Avansert søk

Bokmålsordboka 482 oppslagsord

substantiv

substantiv intetkjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Betydning og bruk

ord som refererer til skapninger, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall, og ord som blir brukt som navn på personer, dyr, steder, institusjoner og annet (skrevet med stor forbokstav);

jamfør appellativ ( og proprium

Eksempel

ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

såret

adjektiv

Betydning og bruk

skadd med sår (1, 1)
Eksempel
- ingen ble alvorlig såret;
- de sårede passasjerene ble kjørt til sykehuset
- brukt som substantiv:
  den sårede ble kjørt på legevakten;
  ingen vet hvor mange sårede det er
som har blitt fornærmet eller krenket
Eksempel
- hun er full av såret stolthet;
- sårede følelser

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; fra lavtysk sodan

Betydning og bruk

som har den eller den egenskapen;
som er av det eller det slaget;
slik (1)
Eksempel
- hva kan sånt komme av?
- han sier ofte sånne ting
- brukt som substantiv:
  hva kaller du en sånn?
  en sånn må jeg få meg
brukt for å referere til noe eller noen som er ubestemt eller ikke nærmere presisert:
Eksempel
- er dette en sånn kvæfjordkake?
- det gikk sånn noenlunde;
- jakt, fiske og sånn
brukt vurderende for å få fram at noe er godt eller dårlig;
slik (3)
Eksempel
- sånt vær det er i dag!
- sånn en elendig bil
brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
slik (4)
Eksempel
- du kan ikke bo sånn!
- de tar det ikke så nøye sånn;
- more seg, feste litt og sånn;
- det er så fint å ligge sånn ute på fjorden;
- sånn i sin alminnelighet
brukt om tall eller mengder: omtrent, cirka
Eksempel
- konserten slutter sånn i ellevetiden;
- hun var vel sånn fire år gammel
brukt alene for å uttrykke at noe er ferdig
Eksempel
- sånn! Da kan vi gå;
- sånn! Nå er middagen klar

Faste uttrykk

sånn der
brukt for å uttrykke skepsis, usikkerhet eller lignende
er dette en sånn der nygle?
han spiller i et sånt der storband

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Betydning og bruk

som har en behagelig og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
motsatt sur (1)
Eksempel
- søte kaker;
- vinen var litt for søt;
- den søte duften av varm sjokolade;
- kaka var søtere enn jeg liker
- brukt som adverb:
  kjeksene smaker søtt;
  det dufter søtt av blomster
brukt som substantiv: mat med søt smak
Eksempel
- de unner seg noe søtt til kaffen;
- hun er glad i det søte
som ikke er sur (2) eller salt (2;
frisk (2, 1), fersk (2)
Eksempel
- søt melk;
- søtt vann
som er lett å like;
sjarmerende, tiltalende, inntakende
Eksempel
- for en søt gutt;
- en søt historie;
- den søte katten;
- de søteste små sokkene;
- dette huset er virkelig søtt
som uttrykker varme og inderlige følelser;
kjærlig, varm (6), øm (2)
Eksempel
- et søtt kyss;
- han hvisket de søteste ord i øret mitt
- brukt i tiltale:
  god morgen, søteste du!
som gir en av følelse av glede, velvære, fred eller lignende;
god (4), rolig (2), behagelig
Eksempel
- ligge i sin søteste søvn;
- den søte juletiden
- brukt som adverb:
  sove søtt
blid (2), vennlig (1), hyggelig (2)
Eksempel
- være søt mot alle

Faste uttrykk

det søte liv
(etter italiensk la dolce vita) et liv i fest og luksus
leve det søte liv;
drømmen om det søte liv
hevnen er søt
det kjennes godt å gjengjelde etter noe en ser som en urett eller krenkelse
søt musikk
- gjensidig erotisk tiltrekning
  søt musikk oppstod, og nå har vi vært gift i mange år
- noe som vekker glede
  for ordføreren er vedtaket søt musikk
søte bror
(oftest i den uoffisielle formen søta bror);
Sverige, svensker
Ola og Kari Nordmann drar til søta bror for å handle;
hun kom i mål like etter søta bror
søte saker
godterier, slikkerier

skipbrudden

adjektiv

Betydning og bruk

som har vært med når et skip synker eller blir ødelagt;
som har lidd skipbrudd (1)
Eksempel
- den skipbrudne mannen ventet på å bli reddet
- brukt som substantiv:
  alle de skipbrudne ble reddet
i overført betydning: som har blitt knekket av motgang, ulykke og lignende
- brukt som substantiv:
  samfunnets skipbrudne

-in 2

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra fransk; latin

Betydning og bruk

brukt i visse substantiv som betegner kjemiske stoffer eller mineraler, i ord som

Eksempel

anilin, bensin, koffein, protein, vaselin

bekjent

adjektiv

Uttale

bekjenˊt

Opphav

fra lavtysk; av bekjenne

Betydning og bruk

som en kjenner til;
kjent
Eksempel
- gjøre seg bekjent med noe eller noen
brukt som substantiv: person som en kjenner;
kjenning (2
Eksempel
- en bekjent av meg;
- mange av mine bekjente deltok på møtet

Faste uttrykk

meg bekjent
etter hva jeg vet;
så vidt jeg vet
det fins meg bekjent ingen rovdyr i dette området
som bekjent
som alle vet
en får som bekjent bare én barndomstid
så vidt meg bekjent
etter hva jeg vet;
så vidt jeg vet
så vidt meg bekjent har ikke dette skjedd før
være bekjent av
kunne forsvare uten skam;
kunne stå for
en holdning vi ikke kan være bekjent av;
føre en politikk vi kan være bekjent av

mange

adjektiv

Betydning og bruk

jamfør mang en /

tallrike, atskillige, ikke så få
- det er mange skjær i sjøen – også: det er mange farer;
- hvor mange er dere?
- klokka er mange – det er sent;
- mange ganger om dagen
som substantiv:
- mange forlot møtet

Faste uttrykk

mange takk
brukt for å uttrykke stor takknemlighet

flest

determinativ kvantor

Opphav

norrønt flestr, superlativ av mang en og mange; jamfør komparativ flere

Betydning og bruk

som det er mest av i antall;

mest tallrik

Eksempel

partiet som fikk flest stemmer i valget;
de fleste land

brukt som substantiv:
- de fleste er positive til forslaget

Faste uttrykk

flest mulig
så mange som mulig
folk flest
folk i sin alminnelighet;
flertallet
noe som kommer folk flest til gode;
musikk for folk flest

Nynorskordboka 556 oppslagsord

substantiv

substantiv inkjekjønn

Opphav

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Tyding og bruk

ord som refererer til skapningar, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal, og ord brukt som namn på personar, dyr, stader, institusjonar og anna (skrive med stor førebokstav);

jamfør appellativ ( og proprium

Døme

ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

-tek

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gresk theke ‘gøymestad’

Tyding og bruk

suffiks brukt til å lage substantiv som skildrar at noko er samla eller oppbevart ein stad;

i ord som apotek, bibliotek og diskotek

såra

adjektiv

Tyding og bruk

skadd med sår (1, 1)
Døme
- ingen var alvorleg såra;
- dei såra passasjerane vart frakta til sjukehuset
- brukt som substantiv:
  dei såra vart køyrde til sjukehuset;
  ingen veit kor mange såra der er
som har blitt fornærma eller krenkt
Døme
- han er full av såra stoltheit;
- såra kjensler

sånn

determinativ demonstrativ

Opphav

gjennom dansk; frå lågtysk sodan

Tyding og bruk

som har den eller den eigenskapen;
som er av det eller det slaget;
slik (1)
Døme
- sånne spørsmål er vanskelege;
- korleis kan du seie noko sånt?
- vi har ofte sånn vind her
- brukt som substantiv:
  du må få deg ei sånn!
  du kan ikkje bruk sånn når du lagar kake!
brukt for å referere til noko eller nokon som er ukjent eller som ikkje er nærmare presisert
Døme
- is, pølser, brus og sånn;
- er dette ein sånn rullekake?
- det gjekk sånn nokolunde
brukt vurderande for å få fram at noko er godt eller dårleg
Døme
- sånt eit vêr vi har i dag!
- sånn ein elendig bil
brukt som adverb: på den måten, på denne måten;
slik (4)
Døme
- det er fint å liggje sånn;
- sånn til vanleg
brukt om tal eller mengder: omtrent (1), om lag
Døme
- dei kjem sånn i femtida;
- det kosta sånn fem–seks hundre kroner
brukt åleine for å uttrykkje at noko er ferdig
Døme
- sånn! No er middagen klar;
- sånn! Da kan vi gå

Faste uttrykk

sånn der
brukt for å uttrykkje skepsis, uvisse eller liknande
ho spela i eit sånt der bråkete hardrockband;
er du ein sånn der leksikograf?

søt

adjektiv

Opphav

norrønt sǿtr

Tyding og bruk

med behageleg og god smak eller lukt som minner om sukker eller honning;
motsett sur (1)
Døme
- søte kaker;
- safta var litt for søt;
- han kjøpte den søte sjokoladen;
- den søte lukta av jordbær;
- brødet er søtare enn eg er van med
- brukt som adverb:
  kakene smaker søtt;
  det angar søtt av blomstrar
brukt som substantiv: mat med søt smak
Døme
- noko søtt til kaffien;
- han er glad i det søte
som ikkje er sur (2) eller salt (2;
frisk (2, 1), fersk (2)
Døme
- søt mjølk;
- søtt vatn
som er lett å like;
sjarmerande, tiltalande, inntakande
Døme
- ei søt forteljing;
- for ein søt unge!
- den søte, raude sommarkjolen hennar;
- dette huset er verkeleg søtt
som uttrykkjer varme og inderlege kjensler;
kjærleg, varm (6), øm (2)
Døme
- eit søtt kyss;
- han kviskra søte ord i øyret mitt
- brukt i tiltale:
  god natt, søte du
som gjev ei kjensle av hugnad, velvære, fred eller liknande;
god (4), makeleg (1), roleg (2)
Døme
- liggje i sin søtaste søvn;
- søte draumar;
- den søte juletida
- brukt som adverb:
  sove søtt
blid (2), venleg (1), hyggjeleg (2)
Døme
- vere søt mot alle

Faste uttrykk

det søte livet
(etter italiensk la dolce vita) eit liv i fest og luksus
leve det søte livet;
draumen om det søte livet
hemnen er søt
det kjennes godt å gjere opp etter noko ein ser som urett eller krenking
søt musikk
- gjensidig erotisk tiltrekking
  han og ho møtest, og søt musikk oppstår
- noko som vekkjer glede
  tankar om økonomisk rettferd læt som søt musikk
søte bror
(oftast i den uoffisielle forma søta bror);
Sverige, svenskar
Ola og Kari Nordmann dreg over til søta bror for å handle;
nordmannen kom i mål like etter søta bror
søte saker
godteri, slikkeri

skipbroten

adjektiv

Opphav

jamfør skipbrot

Tyding og bruk

som har vore med når eit skip søkk eller blir øydelagd;
som har lide skipbrot (1)
Døme
- den skipbrotne mannen redda seg i land på ei øy
- brukt som substantiv:
  dei skipbrotne vart redda av lasteskipet
i overført tyding: som har blitt knekt av motgang, ulykke og liknande
- brukt som substantiv:
  dei skipbrotne i samfunnet

-sofi

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; sjå -sof

Tyding og bruk

brukt til å lage substantiv som står for ei lære, åndsretning og liknande; til dømes antroposofi, filosofi og teosofi

trefald 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrífaldr

Tyding og bruk

Døme

eit trefald hurra

brukt som substantiv:
- auke prisen til det trefalde

fleire

determinativ kvantor

Opphav

norrønt fleiri, komparativ av mang ein og mange; jamfør superlativ flest

Tyding og bruk

meir enn éin;
mange, ein heil del;
nokre
Døme
- spørsmålet har fleire sider;
- kunne fleire språk;
- hende fleire gonger;
- i fleire år;
- fleire av dei er borte
ved uttrykt samanlikning: som det er meir av i tal;
meir talrik
Døme
- fleire kvinner enn menn;
- fleire bøker enn eg har råd til;
- dei er fleire enn vi er
nokre i tillegg;
enda nokre;
enda meir
Døme
- fleire enn eg;
- få fleire ark!
- brukt som substantiv
  somme klappa og fleire jubla;
  stadig fleire meiner dette;
  fleire og fleire tek ny utdanning

Faste uttrykk

med fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta mfl.
ei kunstsamling av biletkunstnarar som Astrup d. y., Eikås, Weidemann, Tunold med fleire
og fleire
og fleire andre som ikkje er nemnde med namn;
forkorta ofl.
sitat av Ivar Aasen, Henrik Ibsen, Aksel Sandemose, Olav Duun og fleire

mang ein

determinativ kvantor

Opphav

av mellomnorsk mangr og III ein

Tyding og bruk

ei(n) eller eitt av fleire
Døme
- det hende mang ein gong;
- mang ein dag;
- vi har hatt mang ei triveleg stund;
- han har teke mangt eit tungt tak
i nøytrum: talrike ting, mykje (ulikt)
Døme
- mangt og mykje;
- mangt anna;
- ha mangt å lære
i fleirtal: talrike, atskillege, ikkje så få
Døme
- mange gonger, år;
- mange andre
- mykje (1
  mange pengar;
  mange takk!
- substantiv:
  vi vart mange til bords

Side 1 av 56

Resultat per side: