Розширений пошук

1051 результатів

Словник букмола 487 oppslagsord

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som betegner substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapninger, steder, gjenstander, handlinger, tilstander eller abstrakte fenomener, og som i norsk kan bøyes i bestemt og ubestemt form, entall og flertall;
Приклад
  • ord som ‘menneske’, ‘stein’, ‘kjærlighet’, ‘skriking’ og ‘Per’ er substantiver

vår 2

детермінатив присвійний

Походження

norrønt várr

Значення та вживання

form av vi (2 som uttrykker possessiv (1
Приклад
  • hunden vår;
  • bilen vår;
  • språket vårt;
  • i våre dager;
  • det er vårt ansvar;
  • er det vår drosje eller er den deres?
  • dette hører ikke hjemme i vårt land;
  • framtiden er vår;
  • vi har hvert vårt rom
  • brukt som substantiv:
    • vi skal gjøre vårt for å få det til;
    • vi gikk hver til vårt

viktig

прикметник

Походження

fra lavtysk, samme opprinnelse som vektig

Значення та вживання

  1. Приклад
    • krigen er en viktig del av historien;
    • det er ikke så viktig for oss;
    • ha en viktig oppgave;
    • jeg har viktigere ting å tenke på;
    • hvorfor er fotball så viktig for deg?
    • nå er det viktig at vi beholder roen
    • brukt som substantiv:
      • det viktigste er at vi er sammen;
      • du overser det viktige i saken

ven

прикметник

Походження

norrønt vænn, opprinnelig ‘som gir (god) von om’

Значення та вживання

med fagert utseende;
Приклад
  • en ven jente;
  • den veneste møy og den gildeste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • men kjære vene, jeg mente det ikke!

-sofi

іменник чоловічий

Походження

av gresk sophia ‘visdom’; jamfør -sof

Значення та вживання

suffiks brukt til å danne substantiv som betegner åndsretning, lære eller lignende;

svart 2

прикметник

Походження

norrønt svartr

Значення та вживання

  1. med farge som ligner sot eller kull
    Приклад
    • svarte sko;
    • en svart hest;
    • svarte høstnetter;
    • midt på svarte natta
  2. om person eller folkegruppe: som har medfødt mørk hudfarge;
    jamfør brun (2) og hvit (2)
    Приклад
    • en svart mann fra sørstatene;
    • den svarte befolkningen i USA
    • brukt som substantiv:
      • de svarte og hvite i Sør-Afrika
  3. mørk, øde
    Приклад
    • midt i svarte skogen
  4. møkkete, skitten
    Приклад
    • være svart på fingrene
  5. Приклад
    • svart av folk
  6. Приклад
    • sauene gnagde svart omkring seg
  7. som er uten fangst
    Приклад
    • trekke svarte garn
  8. mislykket, dyster, mørk
    Приклад
    • en svart dag for norsk fotball;
    • alt var svart og håpløst;
    • virkeligheten er enda svartere;
    • den svarteste fortvilelse;
    • plutselig ble alt svart for meg
    • brukt som adverb:
      • se svart på framtiden
  9. brukt om penger: som er unndratt skatt;
    som foregår uoffisielt og ulovlig;
    motsatt hvit (4)
    Приклад
    • svarte penger;
    • landet har en stor svart økonomi;
    • en av fire har kjøpt svart arbeid
    • brukt som adverb:
      • arbeide svart;
      • de kjøpte tjenesten svart
  10. brukt i ed
    Приклад
    • for svarte svingende!

Фіксовані вирази

  • arbeide/jobbe svart
    arbeide for svarte penger
    • bli dømt for å arbeide svart;
    • en useriøs aktør som jobber svart
  • på svarte livet
    alt en orker
    • henge i på svarte livet;
    • springe på svarte livet
  • svart hav
    hav uten fisk
  • svart hull
    område i verdensrommet med så sterk gravitasjon at ingenting slipper ut, ikke engang lys
    • svarte hull ser en ikke, men en kan se virkningen på omgivelsene
  • svart humor
    pessimistisk, grotesk humor
  • svart kaffe
    kaffe uten fløte eller melk
  • svart løgn
    sjofel løgn
  • svart magi
    trolldom som er ment å skade eller drepe;
    svartekunst
  • svarte penger
    penger som unndras beskatning

tja

вигук

Значення та вживання

uttrykk for tvil eller ettertenksomhet;
Приклад
  • tja, jeg vet sannelig ikke
  • brukt som substantiv:
    • bare få et tja til svar

synshemmet, synshemma

прикметник

Значення та вживання

som har nedsatt syn
  • brukt som substantiv:
    • tilrettelegging for synshemmede

menig

прикметник

Походження

av lavtysk mene ‘allmenn, sams’

Значення та вживання

  1. som ikke hører til leder- eller toppsjiktet;
    alminnelig;
    jamfør menigmann
    Приклад
    • den menige mann;
    • menige partimedlemmer
  2. i militæret: som ikke har befalsgrad
    Приклад
    • en menig soldat
    • brukt som substantiv:
      • korporaler og menige

Фіксовані вирази

  • ledende menig
    grad (1, 2) i Forsvaret som blir gitt til vernepliktige som tar på seg ekstra ansvar, for eksempel som lagfører

funksjonsfrisk

прикметник

Значення та вживання

Приклад
  • han satt tre år i rullestol før han ble funksjonsfrisk
  • brukt som substantiv:
    • i konkurransen deltar både funksjonshemmede og funksjonsfriske

Словник нюношка 564 oppslagsord

substantiv

іменник середній

Походження

av latin (nomen) substantivum ‘(nomen) som står for substans’

Значення та вживання

ord som refererer til skapningar, stader, ting, handlingar, tilstandar og abstrakte fenomen, og som i norsk kan bøyast i ubunden og bunden form, eintal og fleirtal;
Приклад
  • ord som ‘hest’, ‘stein’, ‘kjærleik’, ‘skriking’ og ‘Kari’ er substantiv

vår 2

детермінатив присвійний

Походження

norrønt várr

Значення та вживання

form av vi (2 som uttrykkjer possessiv (1
Приклад
  • hunden vår;
  • kua vår;
  • språket vårt;
  • det er vår hage;
  • i våre dagar;
  • slikt gjer vi ikkje i vårt hus;
  • framtida er vår;
  • vi har kvar vår bil;
  • er det vår tur no?
  • brukt som substantiv:
    • vi har no hatt vårt å stri med;
    • vi gjekk kvar til vårt

viktig

прикметник

Походження

frå lågtysk; same opphav som vektig

Значення та вживання

  1. som har mykje å seie;
    Приклад
    • det er ikkje så viktig for meg;
    • alt er ikkje like viktig;
    • her kjem ei viktig melding til alle reisande;
    • få ei viktig oppgåve;
    • nett no har eg viktigare ting å gjere;
    • kvifor er musikk så viktig for deg?
    • stille eit viktig spørsmål
    • brukt som substantiv:
      • det viktigaste er at vi held saman;
      • skilje viktig frå uviktig

ven 2

прикметник

Походження

norrønt vænn, opphavleg ‘som gjev (god) von’

Значення та вживання

med fager utsjånad;
vakker (1), fager, fin, pen
Приклад
  • ei ven jente;
  • vene blomar;
  • den venaste møy og gildaste kar
  • brukt som substantiv i utrop:
    • å, kjære vene, skal du det?

utslått 2

прикметник

Значення та вживання

  1. som er slått ut med kraft;
  2. utbreidd, utstrekt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • eit utslått lag;
      • utslåtte sprintarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • laget er utslått frå konkurransen;
      • dei norske deltakarane er utslått
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utslått deltakar sjangla over målstreken;
      • utslåtte turgåarar
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • turgåaren er utslått;
      • dei var heilt utslått etter pårøyninga

kannevis

прислівник

Походження

jamfør -vis

Значення та вживання

  1. Приклад
    • rekne kannevis
  2. brukt som substantiv: store mengder
    Приклад
    • kjøpe kannevis med sprit;
    • drikke kannevis av kaffi;
    • selje i kannevis

-sofi

іменник чоловічий

Походження

av gresk sophia ‘visdom’ av sophos; jamfør -sof

Значення та вживання

suffiks brukt til å lage substantiv som står for lære, åndsretning eller liknande;

fordøme, fordømme

fordøma, fordømma

дієслово

Походження

norrønt fordǿma; frå lågtysk

Значення та вживання

  1. i religiøst mål: døme til evig straff
    • brukt som substantiv:
      • dei fordømde
  2. halde for mindreverdig;
    ta avstand frå;
    kritisere, klandre
    Приклад
    • fordøme all vald

Фіксовані вирази

-ning 1

іменник жіночий

Походження

norrønt -ning(r), opphavleg av -ing i grunnord der stamma endar på -n, til dømes likning, mørkning

Значення та вживання

suffiks brukt til å lage substantiv av verb;

varm

прикметник

Походження

norrønt varmr

Значення та вживання

  1. som har høg temperatur;
    som gjev varme;
    Приклад
    • varmt og kaldt vatn;
    • rykande varm suppe;
    • omnen var gloande varm;
    • vere sveitt og varm;
    • varmt i vêret;
    • reise til varmare strøk;
    • det er to grader vamare enn normalen;
    • måndag blir den varmaste dagen denne veka
    • brukt som substantiv:
      • servere litt varmt til kvelds
  2. som held godt på varmen
    Приклад
    • ein varm genser
  3. fersk, ny
    Приклад
    • følgje eit varmt spor
  4. om farge: som inneheld nyansar av raudt eller gult og gjev inntrykk av varme
    Приклад
    • måle himmelen i varme fargar
  5. prega av sterke kjensler
    Приклад
    • bli opphissa og varm
    • brukt som adverb:
      • gå varmt føre seg
  6. hjarteleg, kjenslefylt
    Приклад
    • ein varm smil;
    • varme ord;
    • ei varm røyst;
    • arbeide for eit varmare samfunn
    • brukt som adverb:
      • tale varmt for noko

Фіксовані вирази

  • bli varm i trøya
    venje seg til forholda
  • gå ei kule varmt
    bli ein oppheita situasjon;
    kome til ein konfrontasjon med høg temperatur
    • når det vart for mykje stress, kunne det gå ei kule varmt
  • gå varm
    bli overoppheita
    • maskinen gjekk varm
  • halde ei sak varm
    halde interessa oppe for ei sak
  • smi medan jernet er varmt
    nytte eit lagleg høve når det byr seg
  • varm om hjartet
    glad, rørt
    • ho blir varm om hjartet når ho tenkjer på hjelpa ho fekk