Avansert søk

79 treff

Bokmålsordboka 41 oppslagsord

strekning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av strekke (2

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • eie svære strekninger
  2. stykke av vei, jernbanelinje eller lignende
    Eksempel
    • kjøre en lang strekning

tankestrek

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

tegn (–) som blant annet brukes for å markere strekning, intervall, pause, innskudd eller replikk
Eksempel
  • hun var 20–25 år gammel;
  • sykle Oslo–Røros;
  • alt er bra nå – omsider

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

  1. (bearbeidet) smal strekning i terrenget for ferdsel
    Eksempel
    • utbedre veien;
    • stikke ut, anlegge ny vei;
    • veien mellom Fagernes og Lærdal;
    • trafikkert vei;
    • privat, offentlig vei;
    • hullet vei;
    • asfaltert vei
    • kjørebane
      • gå ute i veien;
      • gå ut i veien
    • i sammensetninger om kanaler i kroppen:
      • fordøyelsesveiene, luftveiene
  2. ofte i overført betydning: bevegelse, gang (mot et mål)
    Eksempel
    • ha bare tida og veiense tid;
    • hun er tre måneder på veigravid i tredje måned;
    • være på vei inn i, ut av politikken;
    • være langt på vei enige;
    • hva er i veien?hva står på?
    • legge hindringer i veienlage hindringer;
    • oppleve noe på veien hjem;
    • være på vei til skolen
  3. Eksempel
    • prøve nye veier i undervisningen;
    • veien om departementet med en sak;
    • finne veien til fred;
    • en gate med trafikk begge veier, bare én vei
  4. Eksempel
    • den korteste veien mellom to punkter er den rette linjen;
    • ha lang vei til skolen
    • rom, plass for passasje
      • av vei(en)!
      • bane seg vei gjennom folkemengden
  5. Eksempel
    • klesvei, matvei;
    • ad lovlig vei

Faste uttrykk

  • gjøre/lage vei i vellinga
    få tingene unna, rydde kraftig opp i noe
  • gå i veien
    være til hinder
  • gå sin vei
    gå vekk
  • gå sine egne veier
    være selvstendig
  • ikke gå av veien for
    ikke ha motforestillinger mot noe
    • han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep
  • ikke komme noen vei
    ikke ha framgang
  • ikke være av veien
    være ein god idé;
    være bra
    • litt sunt folkevett er ikke av veien;
    • det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
  • komme til veis ende
    nå sluttpunktet i en utvikling, bli ferdig med noe
  • legge i vei
    fare av sted
    • hun la i vei på langtur
  • rydde av veien
    fjerne, ta livet av
  • skaffe til veie
    få tak i
    • skaffe til veie penger
  • stå i veien for
    hindre (noen) i å komme fram
  • ta på vei
    bli sint;
    fare opp
    • han tar på vei for ingenting;
    • ikke ta slik på vei

tak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tak

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • få godt tak;
    • ta tak i rattet;
    • hun slapp taket;
    • han griper tak i henne
  2. det at noe fester seg;
    feste, hold
    Eksempel
    • få tak med ankeret;
    • vinden tok tak
  3. herredømme, kontroll
    Eksempel
    • han hadde taket på motstanderen;
    • de har mistet taket på velgerne
  4. (kraftig) bevegelse med arm, hånd eller redskap;
    strøk, drag
    Eksempel
    • svømme noen tak;
    • et tak med snøskuffa
  5. Eksempel
    • ta tak med noen
  6. det å anstrenge seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    påkjenning
    Eksempel
    • det hadde vært mange tunge tak
  7. kraft og mot til å gjøre noe;
    viljestyrke
    Eksempel
    • det var tak i den karen
  8. brått angrep av sykdom, smerte eller lignende;
    Eksempel
    • smerten kom i tak
  9. avgrenset strekning;
    (kort) periode;
    enkelt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Eksempel
    • gå ut et tak;
    • arbeide i tak;
    • lese til eksamen i harde tak
  10. del av redskap som en holder i;
    jamfør håndtak
  11. brukt som etterledd i sammensetninger: sted der en tar ut noe

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg sammen
  • tak om tak
    av og til;
    skiftevis

stykke 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stykki; beslektet med stokk (1

Betydning og bruk

  1. stump, bit, avskåret del
    Eksempel
    • bryte av et stykke sjokolade;
    • gå i stykkeri knas, i filler;
    • rive i stumper og stykker;
    • skjære et stykke av kaka;
    • et stykke smørbrød
    • del, parti
      • lese et stykke av en bok;
      • et stykke av åkeren
  2. eksemplar, forkorting stk.;
    Eksempel
    • arvestykke;
    • eplene koster 2 kr stykket;
    • kjøpe fire stykker av hvert slag;
    • det kommer fem stykker til middag
  3. Eksempel
    • følge en et stykke (på vei);
    • hytta lå et stykke fra sjøen
  4. Eksempel
    • skrive et stykke i avisen
  5. kunstnerisk arbeid
    Eksempel
    • et stykke av Ibsen;
    • kinostykke;
    • spille stykker av Grieg
  6. ytelse, arbeidsoppgave
    Eksempel
    • et godt stykke arbeid;
    • et glimrende stykke teaterkunst;
    • et stivt stykkefrekk, drøy opptreden;
    • prøvestykke, svennestykke, mesterstykke, regnestykke
    • bedrift
      • karsstykke, kunststykke;
      • i det stykket er de likepå det punktet

Faste uttrykk

  • når det kommer til stykket
    når det virkelig gjelder
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alen av samme stykke
    to av samme (dårlige) slag

strekk 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som strekk (1

Betydning og bruk

  1. avstand mellom to festepunkter, for eksempel for en luftkabel;
    Eksempel
    • det lengste strekket over fjorden er 3000 m
  2. Eksempel
    • kjøre et langt strekk
  3. i seiling: vei mellom to vendinger under kryssing;

Faste uttrykk

  • i ett strekk
    i ett kjør;
    uten stans
  • i strekk
    sammenhengende
    • arbeide 13 timer i strekk

rekordtid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

korteste tid som en person, særlig idrettsutøver, har brukt på en strekning
Eksempel
  • forbedre rekordtiden på 11,16 sekunder

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    veldig fort
    • arbeidet ble ferdig på rekordtid

fra 2, ifra

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; samme opprinnelse som fram

Betydning og bruk

  1. brukt for å angi utgangspunkt ved sted eller rom;
    med utgangspunkt i
    Eksempel
    • reise fra Bergen;
    • komme fra jobb;
    • trafikken fra fjellet;
    • komme fra alle kanter;
    • fra lufta kunne vi se hele byen
    • brukt som adverb
      • sparke fra;
      • båten bare driver fra
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, størrelse, intervall
    Eksempel
    • fra Lindesnes til Nordkapp;
    • fra ende til annen;
    • fra topp til tå;
    • fra hånd til munn;
    • 50 m fra stranda;
    • aldersgrensen er fra 18 år og oppover
  3. ved utgangspunktet for tid
    Eksempel
    • fra gammelt av;
    • fra morgen til kveld;
    • fra da av reiste jeg heller alene;
    • fra mars til oktober;
    • fra først til sist;
    • fra evighet til evighet
  4. ved utvikling, endring
    Eksempel
    • vokse fra gutt til mann;
    • fra larve til sommerfugl;
    • avansere fra fenrik til løytnant
  5. med opphav, opprinnelse, årsak, grunnlag, kilde
    Eksempel
    • være fra Skien;
    • stamme fra apene;
    • snøen fra i fjor;
    • funn fra oldtiden;
    • en bok fra 1986;
    • hilse fra noen;
    • fritt oversatt fra tysk;
    • blø fra såret;
    • ordre fra høyeste hold
    • brukt som adverb
      • hvor har du det fra?
  6. ved fjerning, atskillelse eller avstand i forhold til
    Eksempel
    • du må ikke forsvinne fra meg;
    • hun reiste seg fra stolen;
    • flykte fra landet;
    • rømme fra hele situasjonen;
    • flytte fra byen;
    • være borte fra arbeid;
    • fra bordet;
    • ta fra hverandre en klokke;
    • leve sammen til de skilles eller dør fra hverandre;
    • si fra seg retten;
    • koble av fra maset;
    • bordet står fra veggen
    • brukt som adverb
      • fra totalsummen skal denne summen trekkes fra;
      • du må bare si fra

Faste uttrykk

  • falle fra
    • forlate, svikte;
      slutte
  • fra eller til
    uten stor forskjell i den ene eller andre retningen
    • det spiller liten rolle fra eller til
  • fra seg
    ukontrollert, desperat, vill
    • sauene var fra seg av skrekk
  • fra tid til annen
    av og til
  • fra vettet
    uten evne til å tenke eller handle rasjonelt
    • er du helt fra vettet?
    • jeg trodde rektor var gått fullstendig fra vettet
  • fra … til …
    brukt for å vise spenn i tid, omfang eller lignende
    • utstillingen er åpen fra tirsdag til søndag
  • gå ut fra
    bygge på, regne med
  • til forskjell fra
    ulikt, i motsetning til
    • til forskjell fra broren sin lever han et regelmessig liv
  • til og fra
    fram og tilbake
  • til å komme fra
    brukt for å uttrykke at en ikke kan unngå noe
    • disse forskjellene er dessverre ikke til å komme fra;
    • det var ikke til å komme bort fra at utfallet ble verre enn ventet
  • vokse fra
    bli for stor for
    • slike barnslige leker hadde hun vokst fra

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse eller  distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; fra latin distare ‘stå et stykke unna’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • spilleren skåret fra lang distanse
  2. fullført strekning (2) på en gitt lengde eller innen et visst tidsrom
    Eksempel
    • økt utseilt distanse;
    • distansen til Bergen er kortere
  3. i idrett: strekning (2) på en gitt lengde som skal fullføres
    Eksempel
    • være best på de korte distansene;
    • verdensmester i orientering kort distanse
  4. i overført betydning: stort skille;
    Eksempel
    • ironisk distanse;
    • profesjonell distanse;
    • det er viktig å ha en viss distanse til stoffet

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    holde ut til slutt uten å dabbe av
    • fotballkretsen valgte å stå distansen ut i samarbeidet

bein 2, ben 2

adjektiv

Opphav

norrønt beinn; jamfør dansk ben

Betydning og bruk

  1. som danner eller følger en rett linje;
    Eksempel
    • en bein kant;
    • en bein vei;
    • kjøre en bein strekning
    • brukt som adverb
      • se noen beint inn i øynene
  2. brukt som adverb, om ytring: som går rett på sak
    Eksempel
    • si beint nei

Faste uttrykk

  • beint fram
    • nøyaktig slik noe er framstilt
      • teksten er lett og beint fram
    • uten å vike av;
      uten omsvøp;
      beintfram (3)
      • en kunstner som går beint fram;
      • snakke beint fram
    • rett og slett;
      rent, helt
      • beint fram umulig;
      • de beint fram kjeder seg
  • beint ut
    • uten bortforklaringer;
      direkte
      • si noe beint ut
    • rett og slett
      • dette er beint ut irriterende

Nynorskordboka 38 oppslagsord

strekning

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eige svære strekningar med skog
  2. stykke av veg, jernbanelinje eller liknande
    Døme
    • køyre ei lang strekning

tankestrek

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

teikn (–) som mellom anna blir brukt til å markere strekning, intervall, pause, innskot eller replikk
Døme
  • ho var 20–30 år gammal;
  • reise Alta–Tromsø;
  • dei er ferdige no – heldigvis

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

  1. tilreidd (smal) strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
    forkorta v.
    Døme
    • byggje veg;
    • offentleg veg;
    • krysse vegen;
    • vegen mellom Bergen og Voss;
    • byggjefelt med veg, vatn og kloakk
  2. køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
    Døme
    • gå over vegen;
    • hjorten hoppa rett ut i vegen
  3. Døme
    • sjå vegane etter kyrne i åkeren
  4. lage eller rydde opning eller passasje
    Døme
    • brøyte seg veg til baren;
    • løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
    • av vegen!
  5. rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
    Døme
    • det er trafikk berre ein veg i denne gata;
    • ta same vegen;
    • finne rette vegen;
    • leggje vegen om postkontoret
  6. Døme
    • ha lang veg heim;
    • sjå nokon på lang veg
  7. rørsle eller gang mot eit mål;
    reise
    Døme
    • det bar i veg;
    • vi er på veg heim;
    • følgje eit stykke på veg
  8. i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
    Døme
    • gå vegen om departementet med ei sak;
    • vegen til varig fred;
    • nye vegar i politikken
  9. brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte;
    i ord som kledeveg og matveg
  10. brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
    i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

  • alle vegar fører til Rom
    det er mange måtar å nå eit mål på
  • berre tida og vegen
    ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
    • skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
  • gjere/lage veg i vellinga
    gjere noko raskt og effektivt;
    få fart i ting
  • gå i veg med
    starte på;
    begynne med
    • gå i veg med store og kostesame prosjekt
  • gå sin veg
    gå vekk
  • gå sine eigne vegar
    vere sjølvstendig
  • gå vegen
    gå slik ein ynskjer;
    lukkast
    • alt går vegen for fotballaget no
  • i veg
    • av garde;
      av stad
      • dei la i veg;
      • dei tok i veg
    • utan stopp;
      uhemma
      • ho skreiv i veg;
      • han snakka i veg, utan stopp
  • i vegen
    • på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon;
      til hinder
      • barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
      • fattigdomen står i vegen for utvikling;
      • slepet på kjolen er i vegen
    • brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
      • sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
      • alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
    • brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
      • det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
      • kva er i vegen med deg?
      • det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
  • ikkje gå av vegen for
    ikkje ha motforestillingar mot noko
    • han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
  • ikkje kome nokon veg
    stå fast;
    mislukkast
  • ikkje vere av vegen
    ha noko for seg;
    vere bra
  • leggje hindringar i vegen
    skape problem;
    skape motstand (1)
    • leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
    • regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
  • på god veg
    i ferd med å bli
    • ho er på god vei til å bli ein av våre beste diktarar
  • på lang veg
    på stor avstand;
    i stor omkrets;
    på langan lei
    • ho høyrde festen på lang veg
  • på veg
    • på ferd;
      på reise til
      • kor er du på veg?
      • han var på veg til skulen da eg ringte
    • i ferd med (å gjere eller bli) noko
      • paret er på veg til å skilje lag;
      • eg var på veg til å slå av lyset;
      • ho er på veg til å bli frisk
    • brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapet
      • ho er fem månadar på veg;
      • kor langt på veg er du?
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • skaffe til vegar
    få tak i
    • skaffe til vegar kapital
  • ta på veg
    bli sint;
    fare opp
    • ikkje ta slik på veg for småting
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende

strekk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av strekkje (2

Tyding og bruk

  1. det å strekkje eller bli strekt
    Døme
    • bolten toler strekk
  2. utspent eller tøygd stilling eller tilstand
    Døme
    • få god strekk på armane;
    • liggje med foten i strekk etter eit beinbrot;
    • på rekruttskulen må strekken på køya vere i orden
  3. Døme
    • få ein strekk i sida;
    • han fekk ein strekk i lyska
  4. Døme
    • eit tau med god strekk i
  5. i segling: veg mellom to vendingar under kryssing;
    Døme
    • ha vinden hardt imot på siste strekket
  6. Døme
    • køyre eit langt strekk

Faste uttrykk

  • i eitt strekk
    utan stans
  • i strekk
    samanhengande
    • det regna fleire dagar i strekk

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. del som er skild frå eller teken av noko;
    Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere eit stykke av kaka;
    • eit stykke smørbrød;
    • eit stykke av åkeren
    • del, parti
      • lese eit stykke av ei bok;
      • falle, gå i stykkegå sund;
      • rive i stumpar og stykke
  2. forkorta stk.
    Døme
    • arvestykke;
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. (veg)strekning
    Døme
    • følgje ein eit stykke (på veg);
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  4. Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  5. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • kinostykke;
    • teaterstykke;
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  6. verk (II,1 og 2)
    Døme
    • karsstykke;
    • kunststykke;
    • meisterstykke;
    • reknestykke;
    • sveinestykke;
    • eit godt stykke arbeid;
    • i det stykket er dei likepå det punktet

Faste uttrykk

  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

rekordtid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortaste tid som ein person, særleg idrettsutøvar, har brukt på ei strekning
Døme
  • han vann suverent med rekordtida 26,16

Faste uttrykk

  • på rekordtid
    svært fort
    • bli ferdig med arbeidet på rekordtid

frå 1, ifrå

preposisjon

Opphav

norrønt frá, ífrá; same opphav som fram

Tyding og bruk

  1. brukt for å gje utgangspunkt ved stad eller rom;
    med utgangspunkt i
    Døme
    • reise frå Bodø;
    • trafikken frå fjellet;
    • kome frå jobb;
    • samle seg frå alle kantar;
    • frå kontoret ser eg heile byen
    • brukt som adverb
      • sparke frå;
      • båten driv frå
  2. ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
    Døme
    • frå Lindesnes til Nordkapp;
    • frå ende til annan;
    • frå topp til tå;
    • frå hand til munn;
    • 20 m frå huset;
    • prisar frå 10 kr og oppover;
    • frå dei eldste til dei yngste
  3. ved utgangspunktet for tid
    Døme
    • frå 1. mai til 1. juli;
    • frå gammalt av;
    • frå da av tok eg heller bussen enn å gå;
    • frå først til sist;
    • frå først av var det slik;
    • frå æve til æve
  4. ved utvikling, endring
    Døme
    • vekse frå gut til mann;
    • frå det kjende til det ukjende
  5. med opphav, årsak, grunnlag eller kjelde i
    Døme
    • vere frå landet;
    • stamme frå apane;
    • funn frå Egypt;
    • boka hennar frå 1959;
    • snøen frå i fjor;
    • helse frå nokon;
    • ordre frå høgaste hald;
    • arve frå ein onkel;
    • få hjelp frå vener;
    • høyre sladder frå nokon;
    • blø frå såret;
    • snakke frå levra;
    • fritt omsett frå tysk
    • brukt som adverb
      • ein kan lure kvar dette kjem frå
  6. med fjerning, åtskiljing, skilje eller avstand i høve til
    Døme
    • reise frå gard og grunn;
    • han reiste seg frå stolen;
    • rømme frå fengselet;
    • vere borte frå arbeidet;
    • setje frå seg nøklane;
    • bordet står noko frå veggen;
    • halde nokon frå å gjere noko;
    • ta ei klokke frå kvarandre;
    • vere skild frå nokon;
    • seie frå seg retten;
    • kople av frå maset;
    • sovne frå lyset
    • brukt som adverb
      • dei skadelidne må melde frå;
      • denne summen skal du trekkje frå

Faste uttrykk

  • falle frå
    • døy
    • forlate, svikte;
      slutte
  • frå eller til
    utan stor skilnad i den eine eller andre retninga
    • vi kan ikkje gjere stort frå eller til
  • frå seg
    ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
    • dei vart frå seg av sinne
  • frå tid til anna
    somtid, av og til
    • slike ting skjer frå tid til anna
  • frå vitet
    utan evne til å tenkje eller handle rasjonelt
    • støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
  • frå … til …
    brukt til å syne spenn i tid, omfang eller anna
    • utstillinga er open frå laurdag til måndag;
    • isen er frå ti til tjue cm tjukk
  • gå ut frå
    byggje på, rekne med (noko)
    • gå ut frå at alt er rett
  • til og frå
    fram og tilbake
  • til skilnad frå
    ulikt, i motsetnad til
    • til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
  • til å kome frå
    brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
    • det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
  • vekse frå
    bli for stor for
    • slikt hadde dei vakse frå

distanse

substantiv hankjønn

Uttale

distanˊse eller  distanˊgse

Opphav

gjennom fransk; frå latin distare ‘stå eit stykke unna’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • spelaren skåra frå lang distanse
  2. fullført strekning (2) på ei viss lengd eller innan eit visst tidsrom
    Døme
    • han har planar om å gå heile distansen;
    • ho sumde distansen på under ein time
  3. i idrett: strekning (2) på ei viss lengd som skal fullførast
    Døme
    • vinne tre distansar i symjing;
    • ha gode løparar på distanse
  4. i overført tyding: stort skilje;
    Døme
    • få distanse til hendingane;
    • mangel på fagleg distanse

Faste uttrykk

  • stå distansen ut
    halde ut til slutt utan å dabbe av
    • må øve på å stå distansen ut;
    • vilje til å stå distansen ut

bane 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

gjennom tysk; frå mellomtysk , av bane ‘veg, lysning’

Tyding og bruk

  1. veg, linje (8), strekning som er lagt for å kome fram, særleg om trafikk
    Døme
    • bilen skjena over i feil bane;
    • ha fri bane
  2. Døme
    • sende varer med bana
  3. linje (8) eller lei som ei rørsle går i
    Døme
    • månen går i bane rundt jorda;
    • ei ballistisk bane
  4. i overført tyding: veg eller lei å følgje i tankane
    Døme
    • tenkje i faste baner
  5. livsveg, karriere (1)
    Døme
    • velje ei akademisk bane i livet;
    • hamne på den kriminelle bana
  6. oppmerkt (del av) idrettsplass;
    særleg oppmerkte spor (1, 1) som utøvaren skal halde seg i
    Døme
    • publikum storma bana etter fotballkampen;
    • skøyteløparen trekte indre bane
  7. del av eit dekk (2) som ligg mot vegen
    Døme
    • mønsteret i bana var nedslite
  8. om papir, tapet og liknande: det stykket av ein rull som når frå tak til golv
    Døme
    • vi treng 20 baner for å tapetsere stova
  9. flate på ymse slag reiskapar
    Døme
    • bana på hamaren er sliten

Faste uttrykk

  • bringe på bane
    nemne (noko), ta opp (eit emne)
  • i lange baner
    i større mengder
  • på bana
    med der noko går føre seg
    • politikarar kom på bana og protesterte