Avansert søk

23 treff

Bokmålsordboka 11 oppslagsord

språkform

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. språklig utforming;
    Eksempel
    • diktet er trykt i sin opprinnelige språkform

sosiolekt

substantiv hankjønn

Opphav

av sosio-, etter mønster av dialekt

Betydning og bruk

variant av et språk som er sosialt bestemt, i motsetning til geografisk eller temporalt;
språkform påvirket av sosiale faktorer;
jamfør dialekt

urspråk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. eldste felles språktrinn innenfor flere nærstående språk
  2. eldste språkform en kan forestille seg i menneskehetens historie

stjerneform

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

i språkvitenskap: språkform som er sannsynlig, men ikke belagt

hypernorvagisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

feil språkform skapt ved at en har prøvd å gi den en norsk form
Eksempel
  • ‘framst’ for ‘fremst’ er en hypernorvagisme

dansk-norsk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

norsk språkform med danske trekk;
Eksempel
  • snakke dansk-norsk

belegg

substantiv intetkjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av belegge

Betydning og bruk

  1. dekkende lag
    Eksempel
    • ha belegg på tungen;
    • et belegg av fett;
    • legge nytt belegg på taket
  2. samlet antall mennesker som opptar plassene på overnattingssteder, i større lokaler eller om bord i transportmidler
    Eksempel
    • hotellet har fullt belegg;
    • flyselskapet har et belegg på rundt 70 prosent på ruten til København
  3. kjensgjerning som bekrefter en teori, påstand eller antakelse
    Eksempel
    • ha vitenskapelig belegg for noe;
    • den påstanden har du ikke belegg for
  4. sitat, kilde eller lignende som dokumenterer et bestemt forhold, for eksempel at en bestemt språkform fins
    Eksempel
    • det eldste belegget på et ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

grunntekst

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

original versjon av en tekst;
tekst i opprinnelig språkform
Eksempel
  • hva står det i grunnteksten?

latinisering

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det å latinisere
    Eksempel
    • latinisering av navn
  2. språkform som er resultatet av latinisering (1)
    Eksempel
    • Erasmus Montanus er en latinisering av Rasmus Berg

dialekt

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk ‘samtale, språk’, av -lektos ‘som kan seies’

Betydning og bruk

språkform som er spesiell for en del av et større språkområde som den språklig sett hører inn under;
jamfør sosiolekt
Eksempel
  • snakke dialekt;
  • holde på dialekten sin

Nynorskordboka 12 oppslagsord

språkform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. språkleg utforming;
    Døme
    • diktet er trykt i den opphavlege språkforma

sosiolekt

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av sosio-; etter mønster av dialekt

Tyding og bruk

variant av eit språk som folk i same sosialgruppa taler;
språkform påverka av sosiale faktorar, i motsetnad til av geografiske eller temporale;
jamfør dialekt

tekst 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt textr m eller texti m; frå latin ‘vev’

Tyding og bruk

  1. (skriftleg) samband av ord, setningar, avsnitt som oftast heng saman
    Døme
    • filmtekst;
    • lovtekst;
    • teksta er uleseleg;
    • teksta til eit bilete
  2. del, utsnitt av tekst (1, 1)
    Døme
    • kommentere ei tekst til eksamen;
    • gå vidare i teksta;
    • halde seg til, gå ut over tekstadet som gjeld emnet
  3. utdrag frå Bibelen, bibelstad som utgangspunkt for ei preike
    Døme
    • teksta i dag er frå Salmane;
    • leggje ut teksta
  4. skriftleg framstilling, litterært verk i opphavleg språkform (til skilnad frå seinare endringar og omsetjingar)
    Døme
    • grunntekst;
    • originaltekst;
    • ei gresk tekst med omsetjing
  5. skriftleg framstilling som utgjer det originale eller eigenlege innhaldet (til skilnad frå notar, kommentarar, illustrasjonar og liknande)
    Døme
    • ei bok med lite tekst og mykje bilete
  6. redaksjonelt stoff i avis;
    jamfør tekstreklame
  7. ord til ein melodi
    Døme
    • operettetekst;
    • visetekst;
    • popmelodi med norsk tekst
  8. i typografi: stor skriftgrad;
    20-punkts kegel

Faste uttrykk

  • lese nokon teksten
    irettesetje nokon
    • læraren las elevane teksten da halve klassa ikkje leverte i tide

grunntekst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

original versjon av ein tekst;
tekst i opphavleg språkform
Døme
  • den nye omsetjinga av Bibelen ligg nærare grunnteksten

latinisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å latinisere
    Døme
    • latinisering av namn
  2. språkform som er resultatet av latinisering (1)
    Døme
    • Erasmus Montanus er ei latinisering av Rasmus Berg

urspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. eldste sams språksteg for fleire nærskylde språk
  2. (tenkt) eldste språkform for menneska

urnordisk 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sams nordisk språkform (som dei noverande nordiske språka har utvikla seg frå), kjend frå runeinnskrifter med den eldre runerekkja og rekna til tida 100–500 eKr.
Døme
  • ordet finst i urnordisk

målform

substantiv hokjønn

Opphav

av mål (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bokmål og nynorsk er jamstilte målformer;
    • meistre begge målformene
  2. Døme
    • ei klar og grei målform

belegg

substantiv inkjekjønn

Uttale

belegˊg

Opphav

av beleggje

Tyding og bruk

  1. lag som dekkjer noko
    Døme
    • belegg på tennene;
    • eit belegg av bakteriar;
    • leggje nytt belegg på taket
  2. samla mengd menneske som tek opp plassane på overnattingsstader, i større lokale eller om bord i transportmiddel
    Døme
    • hotellet har fullt belegg;
    • Hurtigruta slit med for lågt belegg utanom høgsesongen
  3. kjensgjerning som stadfestar ein teori, påstand eller spådom
    Døme
    • det finst ikkje belegg for at dette tiltaket har nokon effekt
  4. døme som tener til prov, til dømes på at ei viss språkform finst
    Døme
    • det eldste belegget på eit ord;
    • det første belegget for ordet ‘jordmor’

stjerneform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i språkvitskap: språkform som ein ikkje har belegg for;
hypotetisk, rekonstruert språkform