Nynorskordboka
stil
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein stil | stilen | stilar | stilane |
Opphav
norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’Tyding og bruk
- skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
Døme
- litterær stil;
- munnleg stil;
- stilen i fortelijnga
- som etterledd i ord som
- eventyrstil
- kansellistil
- sagastil
- smakfull, forfina måte
Døme
- ei framferd med stil og eleganse
- måte å te seg på;heilskapleg preg
Døme
- i kjend stil;
- det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
- (kunstnarleg) form (på bygningar og ting)
Døme
- ei kyrkje i romansk stil;
- eit hus i gammal stil;
- høyre musikk der stilen minner om ein operette
- som etterledd i ord som
- empirestil
- rokokkostil
- i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
Døme
- skrive norsk stil
- som etterledd i ord som
- sidemålsstil
- kroppsføring under ei idrettsøving
Døme
- gå i mål i fin stil
- stilkarakter, til dømes i hopp
Døme
- hoppe til 18 i stil
Faste uttrykk
- i stor stilmed vidtrekkjande dimensjonar
- drive i stor stil
- kome ut av stilenmiste kontrollen eller fatninga
- stå i stil med/tilpasse til;
harmonere med- nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
- betalinga står ikkje i stil til belastninga