spontan
прикметник
Походження
fra latin, av sponte ‘frivillig’Значення та вживання
- som ikke er planlagt;plutselig, brå
Приклад
- spontane reaksjoner;
- vekke spontan latter;
- få spontan applaus
- om person: impulsiv (2)
Приклад
- spontane mennesker
- som skjer av seg selv
Приклад
- en spontan abort