Nynorskordboka
hikke 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein hikke | hikken | hikkar | hikkane |
Tyding og bruk
- ujamn og spontan innanding med tilhøyrande sterk lyd på grunn av krampeliknande samantrekking i mellomgolvet
Døme
- ha hikke;
- vere plaga av hikke
- i overført tyding: vedvarande veksling mellom aktivitet og ro
Døme
- systemet har fått hikke