Bokmålsordboka
improvisasjon
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en improvisasjon | improvisasjonen | improvisasjoner | improvisasjonene |
Походження
fra italiensk; jamfør improvisereЗначення та вживання
- det å framføre et musikkstykke, dikt eller lignende uten forberedelse;det å improvisere (2)
Приклад
- jazzmusikken er preget av improvisasjon
- musikkstykke, dikt og lignende som er improvisert
Приклад
- talen var en improvisasjon
- det å gjøre noe spontant og uten forberedelse
Приклад
- evne til improvisasjon er viktig i jobben