Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
133 treff
Bokmålsordboka
69
oppslagsord
slapp
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke er stram
Eksempel
seilene hang
slappe
;
slappe
tøyler
;
en
slapp
holdning
;
armene hang slapt ned
kraftløs
,
matt
(
2
II)
Eksempel
slapp
i beina
doven
,
likeglad
en
slapp
fyr
;
være
slapp
på skolen
lite effektiv
kontrollen var
slapp
preget av liten etterspørsel, treg
aksjemarkedet er slapt for tiden
Artikkelside
slappe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre mindre stram, slakke
Eksempel
slappe
et tau
i
presens partisipp
:
;
gjøre kraftløs, matt
Eksempel
varmen virker
slappende
;
slappe
av i sin iver
–
dabbe av
Faste uttrykk
slappe av
hvile
;
kople av
slappe av med en bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
iveren har slappet av
;
slapp av! Det går bra
Artikkelside
slippe
,
sleppe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sleppa
Betydning og bruk
gli
,
glippe
(
1
I)
Eksempel
fatet slapp ut av hendene mine
komme (seg)
Eksempel
slippe
forbi en hindring
;
slippe
fra en forfølger
;
slippe
lett fra en ulykke
;
(ikke)
slippe
fra hjemme
;
slippe
fram for presten
;
slippe
fri, løs
;
slippe
gjennom kontrollen, en eksamen
;
slippe
inn
;
slippe
til
;
slippe
unna
;
slippe
ut
få fri
vi slapp tidligere på skolen i dag
bryte av, stanse
Eksempel
vi begynner igjen der vi slapp
;
maten slapp opp
–
tok slutt
miste
eller
løsne tak, grep
Eksempel
slippe
koppen i golvet
;
slipp meg!
sykdommen har sluppet taket
;
selja
slipper
barken
la seg gli, falle
slippe
seg ned fra en gren
la løpe, bevege seg fritt
slippe
hunden
;
slippe
(ut) krøttera
;
slippe
en ut av fengselet
–
løslate
;
slippe
(en) løs
–
også: la (en) få fritt spillerom
i
forbindelser
som
Eksempel
(ikke)
slippe
av syne, (ikke)
slippe
med øynene
–
(ikke) ta øynene fra
slutte å interessere
ideen ville ikke
slippe
meg
bli fri for, unngå
Eksempel
slippe
å gjøre noe
Faste uttrykk
slippe inn
(la) få adgang
slippe opp for
gå tom for noe
;
bli lens for noe
vi har sluppet opp for melk
slippe seg
om småbarn: begynne å gå uten støtte
slippe ut av seg
plumpe ut med (noe en ikke burde si)
som sluppet ut av en sekk
plutselig og voldsomt
uværet kom som sluppet ut av en sekk
Artikkelside
død
2
II
,
daud
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dauðr
Betydning og bruk
ikke i live lenger
Eksempel
han har vært
død
lenge
;
død eller levende
;
bli erklært død
;
en død fisk
;
døde fluer i vinduskarmen
;
døde planter
brukt
som substantiv
:
de levende og de
døde
;
fem
døde
og åtte sårede
som framstår livløs
Eksempel
bleke og døde øyne
;
sette opp et dødt uttrykk
som er fattig på folk og begivenheter
;
øde
(
2
II)
,
begivenhetsløs
Eksempel
det var dødt i huset
;
denne byen er død
som ikke er i bruk lenger
;
utdødd
,
glemt
(
2
II)
Eksempel
latin er et dødt språk
;
denne tradisjonen har vært død lenge
som ikke er relevant eller aktuell lenger
Eksempel
rocken er ikke død
;
saken er helt død
som ikke virker eller lar seg gjøre lenger
;
defekt
(
2
II)
,
ødelagt
,
fåfengt
Eksempel
motoren er død
;
telefonen min er helt død
som framstår eller føles uvirksomt
;
slapp
(2)
,
kraftløs
Eksempel
være død i kroppen
;
kjenne seg død i beina
i ro
;
stille
(
2
II)
,
urørlig
Eksempel
sjøen lå død og stille
;
det er dødt i været
;
ballen lå død
;
et dødt publikum
som ikke er gyldig
;
som ikke teller
Eksempel
et dødt kast
;
et dødt hopp
Faste uttrykk
død og begravet
avgått ved døden og lagt i jorda
forfatteren er død og begravet for lenge siden
oppgjort og glemt
forslaget er erklært for dødt og begravet
død som ei sild
helt livløs
;
steindød
ligge død som ei sild
dødt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var dødt løp mellom kandidatene
dødt prosjekt
noe som er nytteløst
;
fånytte
å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt
Artikkelside
svak
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
Betydning og bruk
veik
,
skrøpelig
Eksempel
han er
svak
etter operasjonen
;
ha
svake
nerver,
svake
hjerte
;
en
svak
hukommelse
;
brua ble for
svak
;
et
svakt
punkt
;
ha sine
svake
sider
–
sine feil og mangler
lite fast, unnfallende
Eksempel
en
svak
ledelse
;
være
svak
i troen
vanskelig kunne stå imot
være
svak
for alkohol, smiger
lite dyktig, dårlig
Eksempel
stå
svakt
i matematikk
;
en av forfatterens
svakeste
bøker
;
en
svak
prestasjon
som har liten kraft, slapp
Eksempel
svak
motstand
;
en
svak
protest
med liten styrke
svak
medisin, vin
;
kjenne en
svak
lukt
;
høre en
svak
lyd
;
rommet var
svakt
opplyst
i liten grad
terrenget helte
svakt
i språkvitenskap
:
Faste uttrykk
svake substantiv
substantiv som ender på trykksvak vokal
;
til forskjell fra
sterke substantiv
svake verb
verb som får bøyingsendelse i preteritum
;
til forskjell fra
sterke verb
Artikkelside
matt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
arabisk
(
shah
)
mat
‘(kongen er) død’
;
jamfør
sjakk
Betydning og bruk
om kongen i sjakk: som er i en slik stilling at den ikke kan berges
Eksempel
sette den hvite kongen
matt
kraftløs, medtatt, slapp, svak
Eksempel
kjenne seg
matt
etter sykdommen
;
et
matt
smil
;
stemningen blant publikum var
matt
;
jeg blir
matt
av slik oppførsel
glansløs
;
fargesvak
;
dempet
Eksempel
skal vi ha
matt
eller halvblank maling?
halvt gjennomskinnelig
Eksempel
matt
glass
Artikkelside
vissen
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
visinn
,
egentlig
perfektum partisipp
Betydning og bruk
om plante(del): inntørket
Eksempel
en
vissen
blomst
;
vissent
løv
om kroppsdel: slapp og kraftløs
Eksempel
armen ble
vissen
av slaget
i overført betydning
:
en liten
vissen
fyr
Artikkelside
utranglet
,
utrangla
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
utmattet
eller
slapp på grunn av langvarig rangling, forranglet
Artikkelside
utbrent
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som har brent ut
;
særlig
i overført betydning
: svekket, slapp, ute av stand til å yte mer
Eksempel
hun var helt
utbrent
etter intenst kunstnerisk arbeid i fem år
Artikkelside
urven
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
uvisst
opphav
Betydning og bruk
slapp
,
trøtt
(
1
I)
,
uopplagt
Artikkelside
Nynorskordboka
64
oppslagsord
slapp
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg med
innverknad
frå
lågtysk
slap
‘kraftlaus’
;
av
sleppe
(
2
II)
Tyding og bruk
som ikkje er stram
;
slakk
(
2
II
, 4)
Døme
segla hang slappe
;
slappe taumar
;
armane hang slapt ned
;
ei slapp haldning
kraftlaus
,
matt
(
2
II)
,
trøytt
,
veik
(
2
II)
Døme
kjenne seg slapp i kroppen
;
eit slapt handtrykk
doven
,
likesæl
ein slapp fyr
;
vere slapp på skulen
lite verknadsfull
slapt ettersyn
med liten etterspurnad, treg
slapp aksjemarknad
Artikkelside
slappe
slappa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
gjere mindre stram
;
slakke
(
3
III)
Døme
slappe ei line
gjere
slapp
(2)
, kraftlaus
Døme
varmen verkar slappande
Faste uttrykk
slappe av
kvile
;
kople av
slappe av med ei bok
bli mindre ivrig
;
roe ned
interessa har slappa av
;
slapp av! Det gjer ikkje ondt
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få høve til
;
kome
(
2
II)
Døme
sleppe av bussen
;
sleppe forbi, framom ei hindring
;
sleppe fram for presten
;
sleppe fri, laus
;
sleppe gjennom eksamen, kontrollen
;
sleppe inn
;
sleppe til
;
sleppe unna
;
sleppe ut
bli friteken, spart for
;
bli fri, kvitt, unngå
Døme
sleppe å gå på butikken
;
sleppe å betale full pris
;
sleppe militærtenesta
Faste uttrykk
sleppe av
bli fri; kome frå det, døy
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside
daud
,
død
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
dauðr
Tyding og bruk
ikkje lenger i live,
avliden
(1)
Døme
ho er død no
;
død
eller levande
;
bli erklært død
;
ein daud fisk
;
daude fluger i vinduskarmen
;
daude planter
brukt som substantiv:
følgje den døde til grava
;
stå opp frå dei døde
som framstår livlaus
Døme
bleike og daude augo
;
snakke med ei daud røyst
som har lite ferdsel, liv eller verksemd
;
aud
Døme
staden verkar daud
;
her er det heilt daudt
som ikkje blir brukt meir
;
utdøydd
,
gløymd
(
2
II)
Døme
latin er eit daudt språk
;
denne tradisjonen har vore daud lenge
som ikkje fungerer meir
;
defekt
(
2
II)
,
sund
(
2
II)
Døme
motoren er daud
;
telefonen min er heilt daud
som ikkje er relevant eller aktuell lenger
Døme
bluesen er ikkje daud
;
saka er heilt daud
som kjennest slapp
;
kraftlaus
,
tam
;
tung
,
slapp
Døme
daud i kroppen
;
ein daud fot
i ro
;
still
(
2
II)
,
urørleg
(1)
Døme
sjøen låg daud og still
;
det er daudt i vêret
;
ballen låg daud
;
eit daudt publikum
som er ugyldig
;
som ikkje tel (med)
Døme
eit daudt kast
;
eit daudt hopp
Faste uttrykk
daud og gravlagd
avliden og lagd i jorda
keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
i overført tyding:
avslutta
og
gløymd
(
2
II)
stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
daud som ei sild
heilt livlaus
;
steindaud
liggje daud som ei sild
daudt løp
uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
det var daudt løp mellom konkurrentane
daudt prosjekt
noko som er nyttelaust,
fåfengd
(
2
II)
;
fånytte
å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt
Artikkelside
pulje
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
Tyding og bruk
gruppe
(1)
Døme
publikum slapp inn på konserten i puljar
avdeling i idrettskonkurranse der deltakarane konkurrerer mot kvarandre
Døme
dei vann puljen
(skål eller kopp til) innsats i spel
;
pott
(3)
Artikkelside
lykkeleg
,
lukkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har hell med seg
;
som går føre seg på ein god måte
;
heldig
(2)
;
tenleg
Døme
den
lykkelege
vinnaren
;
ein
lykkeleg
start
som kjenner eller er prega av
lykke
(3)
;
glad
(
2
II
, 1)
Døme
lykkelege menneske
;
vere
lykkeleg
over noko
;
leve eit langt og
lykkeleg
liv
Faste uttrykk
prise seg lykkeleg
vere glad og takksam
han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det
Artikkelside
fisk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiskr
Tyding og bruk
virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
Døme
få mykje fisk
;
haiane høyrer til fiskane
matvare av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
kokt fisk
;
ha fisk til middag
kjøt
(1)
av
fisk
(
1
I
, 1)
Døme
auren er raud i fisken
i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
Døme
ho er fisk
Faste uttrykk
falle i fisk
mislykkast
fast i fisken
spenstig, stø
bilen er stramt sett opp og fast i fisken
som ikkje gjev etter for press
han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
frisk som ein fisk
heilt frisk
kald fisk
hard og omsynslaus person
korkje fugl eller fisk
korkje det eine eller det andre
laus i fisken
veik, slapp
ta for god fisk
godta som godt nok
trivast som fisken i vatnet
vere i sitt rette element
;
ha det bra
Artikkelside
hire
hira
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
híra
Tyding og bruk
stå gjerandslaus og gape
Døme
hire ut tida
stå samankropen i kulden
Døme
hire og fryse
hangle, vere sjukleg
;
vere slapp, utmødd (etter eit krafttak)
Døme
gå og hire
Artikkelside
slamp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slampe
Tyding og bruk
slapp, sleivete, uvørden fyr
Artikkelside
slampete
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
slapp
;
sleivete
,
uvyrden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100