Avansert søk

133 treff

Bokmålsordboka 69 oppslagsord

slapp

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ikke er stram
    Eksempel
    • seilene hang slappe;
    • slappe tøyler;
    • en slapp holdning;
    • armene hang slapt ned
  2. Eksempel
    • slapp i beina
    • doven, likeglad
      • en slapp fyr;
      • være slapp på skolen
    • lite effektiv
      • kontrollen var slapp
    • preget av liten etterspørsel, treg
      • aksjemarkedet er slapt for tiden

slappe

verb

Betydning og bruk

  1. gjøre mindre stram, slakke
    Eksempel
    • slappe et tau
  2. i presens partisipp:;
    gjøre kraftløs, matt
    Eksempel
    • varmen virker slappende;
    • slappe av i sin iverdabbe av

Faste uttrykk

  • slappe av
    • hvile;
      kople av
      • slappe av med en bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • iveren har slappet av;
      • slapp av! Det går bra

slippe, sleppe 2

verb

Opphav

norrønt sleppa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fatet slapp ut av hendene mine
  2. komme (seg)
    Eksempel
    • slippe forbi en hindring;
    • slippe fra en forfølger;
    • slippe lett fra en ulykke;
    • (ikke) slippe fra hjemme;
    • slippe fram for presten;
    • slippe fri, løs;
    • slippe gjennom kontrollen, en eksamen;
    • slippe inn;
    • slippe til;
    • slippe unna;
    • slippe ut
    • få fri
      • vi slapp tidligere på skolen i dag
  3. bryte av, stanse
    Eksempel
    • vi begynner igjen der vi slapp;
    • maten slapp opptok slutt
  4. miste eller løsne tak, grep
    Eksempel
    • slippe koppen i golvet;
    • slipp meg!
    • sykdommen har sluppet taket;
    • selja slipper barken
    • la seg gli, falle
      • slippe seg ned fra en gren
    • la løpe, bevege seg fritt
      • slippe hunden;
      • slippe (ut) krøttera;
      • slippe en ut av fengseletløslate;
      • slippe (en) løsogså: la (en) få fritt spillerom
  5. i forbindelser som
    Eksempel
    • (ikke) slippe av syne, (ikke) slippe med øynene(ikke) ta øynene fra
    • slutte å interessere
      • ideen ville ikke slippe meg
  6. bli fri for, unngå
    Eksempel
    • slippe å gjøre noe

Faste uttrykk

  • slippe inn
    (la) få adgang
  • slippe opp for
    gå tom for noe;
    bli lens for noe
    • vi har sluppet opp for melk
  • slippe seg
    om småbarn: begynne å gå uten støtte
  • slippe ut av seg
    plumpe ut med (noe en ikke burde si)
  • som sluppet ut av en sekk
    plutselig og voldsomt
    • uværet kom som sluppet ut av en sekk

død 2, daud

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Betydning og bruk

  1. ikke i live lenger
    Eksempel
    • han har vært død lenge;
    • død eller levende;
    • bli erklært død;
    • en død fisk;
    • døde fluer i vinduskarmen;
    • døde planter
    • brukt som substantiv:
      • de levende og de døde;
      • fem døde og åtte sårede
  2. som framstår livløs
    Eksempel
    • bleke og døde øyne;
    • sette opp et dødt uttrykk
  3. som er fattig på folk og begivenheter;
    Eksempel
    • det var dødt i huset;
    • denne byen er død
  4. som ikke er i bruk lenger;
    Eksempel
    • latin er et dødt språk;
    • denne tradisjonen har vært død lenge
  5. som ikke er relevant eller aktuell lenger
    Eksempel
    • rocken er ikke død;
    • saken er helt død
  6. som ikke virker eller lar seg gjøre lenger;
    Eksempel
    • motoren er død;
    • telefonen min er helt død
  7. som framstår eller føles uvirksomt;
    Eksempel
    • være død i kroppen;
    • kjenne seg død i beina
  8. Eksempel
    • sjøen lå død og stille;
    • det er dødt i været;
    • ballen lå død;
    • et dødt publikum
  9. som ikke er gyldig;
    som ikke teller
    Eksempel
    • et dødt kast;
    • et dødt hopp

Faste uttrykk

  • død og begravet
    • avgått ved døden og lagt i jorda
      • forfatteren er død og begravet for lenge siden
    • oppgjort og glemt
      • forslaget er erklært for dødt og begravet
  • død som ei sild
    helt livløs;
    steindød
    • ligge død som ei sild
  • dødt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var dødt løp mellom kandidatene
  • dødt prosjekt
    noe som er nytteløst;
    fånytte
    • å klippe bløtt gress er et dødt prosjekt

svak

adjektiv

Opphav

lavtysk

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han er svak etter operasjonen;
    • ha svake nerver, svake hjerte;
    • en svak hukommelse;
    • brua ble for svak;
    • et svakt punkt;
    • ha sine svake sidersine feil og mangler
  2. lite fast, unnfallende
    Eksempel
    • en svak ledelse;
    • være svak i troen
    • vanskelig kunne stå imot
      • være svak for alkohol, smiger
  3. lite dyktig, dårlig
    Eksempel
    • stå svakt i matematikk;
    • en av forfatterens svakeste bøker;
    • en svak prestasjon
  4. som har liten kraft, slapp
    Eksempel
    • svak motstand;
    • en svak protest
    • med liten styrke
      • svak medisin, vin;
      • kjenne en svak lukt;
      • høre en svak lyd;
      • rommet var svakt opplyst
    • i liten grad
      • terrenget helte svakt
  5. i språkvitenskap:

Faste uttrykk

  • svake substantiv
    substantiv som ender på trykksvak vokal;
    til forskjell fra sterke substantiv
  • svake verb
    verb som får bøyingsendelse i preteritum;
    til forskjell fra sterke verb

matt 2

adjektiv

Opphav

gjennom tysk og fransk, fra arabisk (shah) mat ‘(kongen er) død’; jamfør sjakk

Betydning og bruk

  1. om kongen i sjakk: som er i en slik stilling at den ikke kan berges
    Eksempel
    • sette den hvite kongen matt
  2. kraftløs, medtatt, slapp, svak
    Eksempel
    • kjenne seg matt etter sykdommen;
    • et matt smil;
    • stemningen blant publikum var matt;
    • jeg blir matt av slik oppførsel
  3. glansløs;
    fargesvak;
    dempet
    Eksempel
    • skal vi ha matt eller halvblank maling?
  4. halvt gjennomskinnelig
    Eksempel
    • matt glass

vissen

adjektiv

Opphav

norrønt visinn, egentlig perfektum partisipp

Betydning og bruk

  1. om plante(del): inntørket
    Eksempel
    • en vissen blomst;
    • vissent løv
  2. om kroppsdel: slapp og kraftløs
    Eksempel
    • armen ble vissen av slaget
    • i overført betydning:
      • en liten vissen fyr

utranglet, utrangla

adjektiv

Betydning og bruk

utmattet eller slapp på grunn av langvarig rangling, forranglet

utbrent

adjektiv

Betydning og bruk

som har brent ut;
særlig i overført betydning: svekket, slapp, ute av stand til å yte mer
Eksempel
  • hun var helt utbrent etter intenst kunstnerisk arbeid i fem år

urven

adjektiv

Opphav

uvisst opphav

Betydning og bruk

Nynorskordboka 64 oppslagsord

slapp

adjektiv

Opphav

truleg med innverknad frå lågtysk slap ‘kraftlaus’; av sleppe (2

Tyding og bruk

  1. som ikkje er stram;
    Døme
    • segla hang slappe;
    • slappe taumar;
    • armane hang slapt ned;
    • ei slapp haldning
  2. Døme
    • kjenne seg slapp i kroppen;
    • eit slapt handtrykk
    • doven, likesæl
      • ein slapp fyr;
      • vere slapp på skulen
    • lite verknadsfull
      • slapt ettersyn
    • med liten etterspurnad, treg
      • slapp aksjemarknad

slappe

slappa

verb

Tyding og bruk

  1. gjere mindre stram;
    Døme
    • slappe ei line
  2. gjere slapp (2), kraftlaus
    Døme
    • varmen verkar slappande

Faste uttrykk

  • slappe av
    • kvile;
      kople av
      • slappe av med ei bok
    • bli mindre ivrig;
      roe ned
      • interessa har slappa av;
      • slapp av! Det gjer ikkje ondt

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få høve til;
    Døme
    • sleppe av bussen;
    • sleppe forbi, framom ei hindring;
    • sleppe fram for presten;
    • sleppe fri, laus;
    • sleppe gjennom eksamen, kontrollen;
    • sleppe inn;
    • sleppe til;
    • sleppe unna;
    • sleppe ut
  2. bli friteken, spart for;
    bli fri, kvitt, unngå
    Døme
    • sleppe å gå på butikken;
    • sleppe å betale full pris;
    • sleppe militærtenesta

Faste uttrykk

  • sleppe av
    bli fri; kome frå det, døy
  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk

daud, død 2

adjektiv

Opphav

norrønt dauðr

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger i live, avliden (1)
    Døme
    • ho er død no;
    • død eller levande;
    • bli erklært død;
    • ein daud fisk;
    • daude fluger i vinduskarmen;
    • daude planter
    • brukt som substantiv:
      • følgje den døde til grava;
      • stå opp frå dei døde
  2. som framstår livlaus
    Døme
    • bleike og daude augo;
    • snakke med ei daud røyst
  3. som har lite ferdsel, liv eller verksemd;
    Døme
    • staden verkar daud;
    • her er det heilt daudt
  4. som ikkje blir brukt meir;
    Døme
    • latin er eit daudt språk;
    • denne tradisjonen har vore daud lenge
  5. som ikkje fungerer meir;
    Døme
    • motoren er daud;
    • telefonen min er heilt daud
  6. som ikkje er relevant eller aktuell lenger
    Døme
    • bluesen er ikkje daud;
    • saka er heilt daud
  7. som kjennest slapp;
    Døme
    • daud i kroppen;
    • ein daud fot
  8. Døme
    • sjøen låg daud og still;
    • det er daudt i vêret;
    • ballen låg daud;
    • eit daudt publikum
  9. som er ugyldig;
    som ikkje tel (med)
    Døme
    • eit daudt kast;
    • eit daudt hopp

Faste uttrykk

  • daud og gravlagd
    • avliden og lagd i jorda
      • keisaren er død og gravlagd for fleire hundre år sidan
    • i overført tyding: avslutta og gløymd (2
      • stykket er ikkje daudt og gravlagt heilt enno
  • daud som ei sild
    heilt livlaus;
    steindaud
    • liggje daud som ei sild
  • daudt løp
    uavgjort resultat (i konkurranse, kamp eller strid)
    • det var daudt løp mellom konkurrentane
  • daudt prosjekt
    noko som er nyttelaust, fåfengd (2;
    fånytte
    • å klippe blautt gras er eit daudt prosjekt

pulje

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • publikum slapp inn på konserten i puljar
  2. avdeling i idrettskonkurranse der deltakarane konkurrerer mot kvarandre
    Døme
    • dei vann puljen
  3. (skål eller kopp til) innsats i spel;

lykkeleg, lukkeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har hell med seg;
    som går føre seg på ein god måte;
    Døme
    • den lykkelege vinnaren;
    • ein lykkeleg start
  2. som kjenner eller er prega av lykke (3);
    Døme
    • lykkelege menneske;
    • vere lykkeleg over noko;
    • leve eit langt og lykkeleg liv

Faste uttrykk

  • prise seg lykkeleg
    vere glad og takksam
    • han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det

fisk 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fiskr

Tyding og bruk

  1. virveldyr som lever i vatn og pustar med gjeller
    Døme
    • få mykje fisk;
    • haiane høyrer til fiskane
  2. matvare av fisk (1, 1)
    Døme
    • kokt fisk;
    • ha fisk til middag
  3. Døme
    • auren er raud i fisken
  4. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Fiskane (mellom den 19. februar og 20. mars)
    Døme
    • ho er fisk

Faste uttrykk

  • falle i fisk
    mislykkast
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • bilen er stramt sett opp og fast i fisken
    • som ikkje gjev etter for press
      • han må vere tydeleg på kva han vil, vere fast i fisken
  • frisk som ein fisk
    heilt frisk
  • kald fisk
    hard og omsynslaus person
  • korkje fugl eller fisk
    korkje det eine eller det andre
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • ta for god fisk
    godta som godt nok
  • trivast som fisken i vatnet
    vere i sitt rette element;
    ha det bra

hire

hira

verb

Opphav

norrønt híra

Tyding og bruk

  1. stå gjerandslaus og gape
    Døme
    • hire ut tida
  2. stå samankropen i kulden
    Døme
    • hire og fryse
  3. hangle, vere sjukleg;
    vere slapp, utmødd (etter eit krafttak)
    Døme
    • gå og hire

slamp

substantiv hankjønn

Opphav

av slampe

Tyding og bruk

slapp, sleivete, uvørden fyr

slampete

adjektiv

Tyding og bruk