Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
128 treff

Bokmålsordboka 45 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Betydning og bruk

levende vesen
Eksempel
  • alle skapninger på jorden
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. stygg skapning
    Eksempel
    • vepsen, den vesle styggen
  2. Eksempel
    • det var som styggen selv forfulgte ham

Faste uttrykk

Artikkelside

vesen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk, av wesen ‘være’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • ha et vinnende vesen
  2. Eksempel
    • politikkens vesen;
    • kapitalismens innerste vesen
  3. Eksempel
    • overnaturlige vesener;
    • levende vesener;
    • ynkelige, små vesener
  4. brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjøre vesen av
    lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
    tillegge noe (for) stor betydning
    • barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg
Artikkelside

troll

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje samme opprinnelse som middelhøytysk trol, trolle ‘uhyre, spøkelse’; jamfør trylle

Betydning og bruk

  1. i folketro: (stort) stygt, sterkt og ofte farlig, men dumt og godtroende, menneskelignende vesen som holder til i skog, berg eller sjø
    Eksempel
    • tro på tusser og troll
  2. lekefigur som forestiller et troll (1)
  3. slem, skremmende eller vrang skapning, særlig menneske
    Eksempel
    • han var et troll av en unge;
    • han er et ordentlig troll
  4. jamfør trolle (2
    Eksempel
    • det er mange troll i kommentarfeltene på internett
  5. betegnelse for ulike små dyr som ofte er regnet som ekle eller plagsomme;
    småkryp

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • som troll av eske
    plutselig, overraskende
    • en politibetjent dukket opp som troll av eske
  • troll i eske
    leketøy med figur som spretter opp av en eske når lokket åpnes
Artikkelside

menneske

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom dansk, fra gammelfrisisk manniska, menneska, jamfør norrønt manneskja og mennskr ‘menneskelig’; beslektet med mann

Betydning og bruk

  1. skapning, vesen med høy intelligens, evne til å tale og opprett gange;
    til forskjell fra dyr og plante
    Eksempel
    • menneskenes liv og historie;
    • mennesker og dyr
  2. individ, person
    Eksempel
    • mennesket spår, men Gud rår;
    • det moderne menneske;
    • menneskets natur;
    • et godt menneske;
    • et ondt menneske;
    • det var ikke et menneske å se;
    • ha noe godt i huset om det skulle komme et menneske
  3. individ med tanke på menneskelige egenskaper;
    til forskjell fra maskin (1)
    Eksempel
    • hun er da bare et menneske
  4. individ med tanke på menneskets verdi
    Eksempel
    • han er da et menneske, han også
  5. i tiltale og omtale (ofte nedsettende):
    Eksempel
    • kom inn da, menneske!
    • hva er det du gjør, menneske!
    • jeg kjenner ikke disse menneskene

Faste uttrykk

  • aldri bli menneske igjen
    etter en ulykke: være fysisk eller psykisk nedbrutt
  • nytt og bedre menneske
    positivt forandret;
    uthvilt
    • kjenne seg som et nytt og bedre menneske
Artikkelside

liv

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt líf; beslektet med leve (2

Betydning og bruk

  1. det å leve;
    levende tilstand, eksistens, tilværelse
    Eksempel
    • holde liv i noe;
    • berge livet;
    • risikere liv og lemmer;
    • ta livet av noen;
    • ta sitt eget liv;
    • kjempe for livet;
    • livet gikk videre;
    • ta livet med ro;
    • det gjelder livet;
    • bøte med livet;
    • sveve mellom liv og død;
    • det er liv om å gjøre;
    • er det liv på andre planeter?
  2. livlig aktivitet;
    livskraft, energi, iver
    Eksempel
    • et yrende liv;
    • en skildring full av liv
  3. Eksempel
    • et langt liv;
    • ikke drive det til noe særlig i livet;
    • det er mitt livs sjanse;
    • bo på samme sted hele livet;
    • det er det verste jeg har hørt i hele mitt liv
  4. måte å leve på;
    livsform
    Eksempel
    • et rolig liv;
    • leve sitt eget liv;
    • et liv i luksus;
    • liv og levnet;
    • livet i gamle dager
  5. område for menneskelig aktivitet
    Eksempel
    • i det praktiske liv
  6. moro, leven
    Eksempel
    • er det noe liv i byen?
  7. noe som lever;
    levende skapning
    Eksempel
    • det var ikke et liv å se
  8. tenkt tilværelse etter døden
    Eksempel
    • i det neste liv;
    • tro på et liv etter døden
  9. kropp
    Eksempel
    • få seg en skrekk i livet;
    • har du ingen følelser i livet
  10. (nedre del av) overkropp;
    Eksempel
    • være lang i livet;
    • være smal om livet;
    • buksa er vid i livet;
    • ta noen om livet
  11. mage, buk
    Eksempel
    • få litt mat i livet
  12. Eksempel
    • barnet i mors liv
  13. (ermeløst) klesplagg som dekker overkroppen
    Eksempel
    • bunaden har rødt liv og svart stakk

Faste uttrykk

  • aldri i livet
    absolutt ikke
  • blåse liv i
    få i gang igjen
    • blåse liv i fredsprosessen
  • det evige liv
    livet etter døden
    • tro på Gud og det evige liv
  • gå på livet løs
    gå hardt for seg
  • ha livets rett
    ha eksistensberettigelse
  • ha ni liv
    opprinnelig om katter: være seiglivet
  • holde fra livet
    holde (noen) på avstand
  • i levende live
    • i levende tilstand
      • jeg trodde ikke jeg skulle få se ham igjen i levende live
    • i virkeligheten
      • de fikk se løver i levende live
  • i live
    levende, virksom, i funksjon
    • holde seg i live;
    • de ble funnet i live
  • ikke eie skam i livet
    ikke ha skamfølelse for noe
  • kjenne liv
    kjenne fosteret bevege seg
  • komme nærmere inn på livet
    bli bedre kjent med
  • leve livet
    nyte livet
    • de lever livet i Spania
  • liv i leiren
    liv og oppstyr i flokken
  • liv og lære
    det en gjør, og det en sier en bør gjøre;
    teori og praksis
    • hos han er det langt mellom liv og lære
  • liv og røre
    livlig virksomhet;
    aktivitet
    • det er liv og røre i hovedgata;
    • her er det alltid liv og røre
  • livs levende
    tydelig i live;
    lys levende
  • med liv og sjel
    helt og fullt
    • gå opp i besteforeldrerollen med liv og sjel
  • med livet i hendene
    med fare for når som helst å miste livet
  • på/for harde livet
    så fort eller mye en kan;
    alt en orker, av all makt
    • vi jobber på harde livet for å bli ferdige;
    • hun skrev for harde livet
  • på liv og død
    som gjelder livet;
    som står om overlevelse
    • en kamp på liv og død
  • sette livet inn
    risikere å dø
    • soldatene satte livet inn for fedrelandet
  • sette livet til
    omkomme, dø (i ulykke eller lignende)
  • sette til livs
    spise og drikke;
    fortære
  • sette ut i livet
    realisere en plan;
    sette i verk
  • skyte hjertet opp i livet
    ta mot til seg
  • stå om livet
    • være fare for at noen kan dø
      • infeksjonen er så alvorlig at det kan stå om livet
    • være svært viktig for å kunne fortsette med en aktivitet
      • det står om livet for verftet
  • stå til liv
    gå (ganske) bra
  • til live
    til en aktiv og levende tilstand
    • vekke drømmen til live;
    • vulkanen har våknet til live;
    • en idé kommer til live
  • ville til livs
    • ønske eller forsøke å ta livet av
      • mange vil ulven til livs
    • få slutt på
      • han vil rasismen til livs
  • være liv laga
    være levedyktig;
    ha en framtid
    • prosjektet er liv laga
  • være ute på livet
    feste, rangle
Artikkelside

koloss

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , opprinnelig om kjempestatuen på Rodos

Betydning og bruk

  1. svær bildestøtte;
    diger statue
  2. kjempestor skapning, gjenstand, organisasjon eller lignende;
    Eksempel
    • traileren var en koloss på 20 meter;
    • organisasjonen er blitt en byråkratisk koloss

Faste uttrykk

  • en koloss på leirføtter
    noe tilsynelatende mektig som hviler på usikker grunn (etter Daniels bok 2,31-45)
Artikkelside

fugl

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt fugl

Betydning og bruk

  1. virveldyr med to bein, fjær og vinger, som legger egg
    Eksempel
    • legge ut mat til fuglene;
    • ha en fugl som kjæledyr;
    • kjenne seg fri som fuglen
  2. kjøtt av fugl (1)
    Eksempel
    • spise fugl til middag
  3. Eksempel
    • han er en ensom fugl

Faste uttrykk

  • fremmed fugl
    noe eller noen som føler seg eller oppleves fremmed i et miljø
  • fuglen er fløyet
    vedkommende er forduftet
  • løse fugler
    personer som har falt utenfor i samfunnet og som gjerne ikke har noe fast sted å bo
    • venterommet tiltrakk seg gjenger og løse fugler
  • smake av fugl
    holde et høyt nivå;
    love bra
    • en skåring det smaker fugl av
  • verken fugl eller fisk
    verken det ene eller det andre
  • én fugl i hånden er bedre enn ti på taket
    det lille og sikre en allerede har, er mer verdt enn alt en håper eller tror en kan få
Artikkelside

frø 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt frjó og fræ

Betydning og bruk

  1. (liten, rund) plantedel som inneholder emne til en ny plante;
    frøemne som er omdannet etter frøingen
  2. Eksempel
    • så tvilens frø
  3. ung skapning som er spire til noe;
    yngel, barn, ungdom
    Eksempel
    • et ungt, lite frø

Faste uttrykk

  • gå i frø
    • lage frø, fornye seg
    • i overført betydning, om person: stagnere, miste evnen til å utvikle, fornye seg
      • kunstneren synes å ha gått fullstendig i frø
  • sette frø
    frø seg og vokse
Artikkelside

dverg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvergr

Betydning og bruk

  1. i folketro og mytologi: underjordisk skapning
    Eksempel
    • nisser og dverger
  2. kan oppfattes nedsettende: kortvokst person
  3. i biologi: arter som er mindre enn andre i samme slekt;
    i ord som dvergbjørk og dverghøns
  4. i overført betydning: noe som er lite
    Eksempel
    • selskapet er en dverg i internasjonal sammenheng

Faste uttrykk

  • hvit dverg
    i astronomi: stjerne (1) med svært varm overflate og liten radius
Artikkelside

Nynorskordboka 83 oppslagsord

skapning

substantiv hankjønn

Opphav

av skape

Tyding og bruk

levande vesen
Døme
  • alle skapningar på jorda;
  • ein underleg skapning
Artikkelside

fornuftsvesen, fornuftvesen

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skapning med evne til rasjonell og logisk tenking;
jamfør fornuft (2)
Døme
  • mennesket er eit fornuftsvesen
Artikkelside

styggen

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stygg skapning
    Døme
    • han vart peika ut som den store styggen
  2. Døme
    • han køyrde som om han hadde styggen sjølv i hælane

Faste uttrykk

Artikkelside

dyr 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt dýr ‘firbeint dyr’

Tyding og bruk

  1. levande skapning med sanse- og rørsleevne (med unntak av menneske);
    til skilnad frå plante (1, 1)
    Døme
    • dyr og planter;
    • mange ungar ynskjer seg eit dyr;
    • stelle dyra på garden;
    • jaktkvoten var på 20 dyr
  2. Døme
    • sleppe fram dyret i seg
  3. brukt nedsetjande: dyrisk menneske
    Døme
    • han er eit dyr
  4. Døme
    • naboane våre er nokre rare dyr
Artikkelside

gud

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt goð, guð

Tyding og bruk

  1. overnaturleg skapning som har makt over naturen og menneska (og som blir æra og dyrka)
    Døme
    • greske gudar;
    • dyrke framande gudar;
    • bli æra som ein gud
  2. (brukt som særnamn) i monoteistiske religionar, særleg kristendomen: allmektig skapar som rår over verda og menneska;
    personleggjord åndeleg kraft som menneske ber til
    Døme
    • tru på Gud;
    • be til Gud;
    • takke Gud;
    • Gud vere lova;
    • Herren vår Gud;
    • forkynne Guds rike;
    • trua på Jesus som Guds son;
    • misbruke Guds namn;
    • lære at alle menneske er Guds barn
  3. brukt i utrop og andre meir eller mindre faste seiemåtar
    Døme
    • gud hjelpe meg;
    • gode gud for eit vêr;
    • gud, så redd eg vart;
    • det er eit guds under at det gjekk godt;
    • det var ei guds lykke at ikkje fleire liv gjekk tapt

Faste uttrykk

  • av Guds nåde
    som er svært evnerik
    • ein kunstnar av Guds nåde
  • det må gudane vite
    det aner eg ikkje
  • det skal gudane vite
    det er sikkert
  • eit syn for gudar
    noko som er svært vakkert eller umåteleg morosamt å sjå
  • for guds skuld
    framfor alt;
    for all del
    • sei for guds skuld ikkje noko
  • gud betre
    • brukt i utrop
      • gud betre oss for eit vêr;
      • gud betre for ei herleg tid
    • sant å seie;
      ærleg talt
      • det er nok slik fatt, gud betre
  • Gud nåde
    brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
    • Gud nåde deg om du kjem for seint!
  • gud og kvarmann
    absolutt alle
    • han skrytte av det til gud og kvarmann
  • gud veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gud veit kvar han er no
  • gudane veit
    det er ikkje godt å seie;
    ingen kan vite
    • gudane veit korleis det gjekk til
Artikkelside

vesen

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk, av wesen ‘vere’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha eit vinnande vesen
  2. Døme
    • politikkens vesen;
    • religionens inste vesen
  3. Døme
    • eit levande vesen;
    • overnaturlege vesen;
    • ynkelege, små vesen
  4. brukt som etterledd i samansetningar: grein av offentleg forvaltning;

Faste uttrykk

  • gjere vesen av
    lage (for) stort oppstyr av;
    bry seg (for) mykje med;
    leggje (for) stor vekt på
    • ein merkedag som eg ikkje har tenkt å gjere noko vesen av
Artikkelside

ukrut

substantiv inkjekjønn

Opphav

tysk Unkraut ‘ugras’

Tyding og bruk

skapning som gjer ugagn
Døme
  • ukrut forgår ikkje så lett
Artikkelside

tviføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skapning med to føter;
særleg: menneske

Faste uttrykk

  • å ri tviføting
    bruke apostelhestane, gå til fots
Artikkelside

troll

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt troll, kanskje same opphav som mellomhøgtysk trol, trolle ‘uhyre, skrømt’; jamfør trylle

Tyding og bruk

  1. i folketru: (stort) stygt, sterkt og ofte farleg, men dumt og godtruande, menneskeliknande vette som bur i skogen, berget eller sjøen
    Døme
    • tru på tussar og troll
  2. leikefigur som førestiller eit troll (1)
  3. slem, lei, uskikkeleg eller vrang skapning, særleg menneske
    Døme
    • han er eit troll å ha som sjef;
    • ho er eit troll av ei syster;
    • eit troll til hest
  4. jamfør trolle (2
    Døme
    • trugslane på nettet vart følgde opp av politiet og trolla vart haldne ansvarlege
  5. nemning for ulike små dyr som ofte er rekna som ekle eller plagsame
    Døme
    • det er mykje troll i graset
  6. Døme
    • skade nokon med troll

Faste uttrykk

  • gå troll i ord
    bli til røynd
    • så får vi sjå om tipset hans går troll i ord
  • som troll av eske
    plutseleg, overraskande
    • dukke opp som troll av eske
  • troll i eske
    leiketøy med figur som sprett opp av ei eske når loket blir teke av
Artikkelside

svin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svín; samanheng med su (3

Tyding og bruk

  1. klauvdyr i svinefamilien med kraftig kropp og spist hovud med små auge og tryne
  2. husdyr av svinefamilien med tjukk kropp, korte bein, små auge og tryne;
    Døme
    • drive oppdrett av svin
  3. kjøt av svin (2), nytta til mat
    Døme
    • velje lyst kjøt, altså svin eller kylling
  4. rå og omsynslaus skapning, særleg menneske
    Døme
    • han slo meg, det svinet;
    • vere eit svin til å ta seg betalt;
    • det svinet av ei ku er i åkeren att

Faste uttrykk

  • full som eit svin
    svært full (3)
  • ha svin på skogen
    ha misgjerningar å løyne
  • kaste perler for svin
    gje noko verdifullt til personar som ikkje kan verdsetje det
Artikkelside
Side 1 av 9