Bokmålsordboka
tapp
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en tapp | tappen | tapper | tappene |
Opphav
opphavlig trolig ‘spiss ting’, beslektet med I tipp og I toppBetydning og bruk
- oftest i sammensetninger: spiss eller smal gjenstand eller framspring
Eksempel
- istapp, krumtapp
- kran, lite rør som er skrudd fast i et hull i bunnen av en tønne eller et fat, og som brukes til å tappe med, spuns