Avansert søk

7 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

signe

verb

Opphav

norrønt signa, fra latin; samme opprinnelse som signere

Betydning og bruk

  1. gi lykke eller kraft;
    ønske velsignelse over
    Eksempel
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • de hilser og signer arbeidet
  2. i folketro: beskytte eller helbrede ved magiske tegn og formularer
    Eksempel
    • folk sa han kunne både signe og sette vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjøre korsets tegn over
    Eksempel
    • signe med vievann

signum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

karakteristisk tegn;

segne

verb

Opphav

norrønt signa

Betydning og bruk

sige sammen
Eksempel
  • segne av utmattelse;
  • segne under en tung bør

Nynorskordboka 4 oppslagsord

signe

signa

verb

Opphav

norrønt signa, frå latin; same opphav som signere

Tyding og bruk

  1. gje lykke eller kraft;
    ynskje velsigning over
    Døme
    • Gud signe deg!
    • signe maten;
    • dei helser og signar arbeidet
  2. i folketru: verne eller lækje med magiske teikn og formlar
    Døme
    • ha ord på seg for både å kunne signe og setje vondt på folk
  3. om katolske forhold: gjere krossmerket over
    Døme
    • signe med vigslevatn

sige

siga

verb

Opphav

norrønt síga

Tyding og bruk

  1. renne seint
    Døme
    • det sig vatn gjennom muren;
    • leira seig ut
  2. leggje seg, kome på
    Døme
    • rusen sig av han;
    • mismotet seig på henne;
    • mørkeret har sige på
  3. Døme
    • strømpene seig ned
  4. bli lågare;
    Døme
    • sige i hop;
    • sige i kne;
    • grunnmuren har sige
  5. flytte seg seint frametter
    Døme
    • skipet seig inn på hamna;
    • det seig stendig folk til

fagna

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av fagnad

Tyding og bruk

  1. Døme
    • fagna dagar
  2. Døme
    • fagna folk
  3. Døme
    • fagna måltid;
    • fagna gjestebod

segne 2

segna

verb

Opphav

jamfør norrønt signa

Tyding og bruk

sige saman
Døme
  • segne om av heteslag