Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
82 treff

Bokmålsordboka 37 oppslagsord

sakte 2

verb

Betydning og bruk

slå av på farten;
gå for sakte;
Eksempel
  • sakte farten;
  • den gamle klokka sakter seg
Artikkelside

sakte 1

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. langsom, rolig
    Eksempel
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • kjøre sakte
  2. dempet, stille
    Eksempel
    • en sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte
Artikkelside

sakte film

Betydning og bruk

Se: film
  1. film som er spilt inn i sakte tempo;
  2. det at noe foregår i sakte tempo;
    Eksempel
    • han beveger seg i sakte film
Artikkelside

ebbe ut

Betydning og bruk

ta gradvis slutt;
Se: ebbe
Eksempel
  • året ebber ut;
  • livet hennes ebbet sakte ut;
  • det ebbet ut med kreftene
Artikkelside

i langsom/sakte kino

Betydning og bruk

med langsomme bevegelser;
Se: kino
Eksempel
  • hun snudde seg i langsom kino;
  • alt går i sakte kino
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra tysk Walzer, av walzen ‘snu seg rundt’

Betydning og bruk

(musikk til) pardans i ¾ takt
Eksempel
  • sakte vals

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik fra det fastsatte; slurv
Artikkelside

tjærekost

substantiv hankjønn

Opphav

av kost (1

Betydning og bruk

kost til å tjærebre med, i uttrykket

Faste uttrykk

  • som lus på en tjærekost
    svært sakte
Artikkelside

sen 3, sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sen i vendingen;
    • ikke være sen om å – skynde seg;
    • arbeide sent;
    • klokka går for sent – går for sakte;
    • glemme sent
    • møysommelig, som krever lang tid
      • et sent arbeid
  2. som lar vente på seg
    Eksempel
    • være en halv time for sen;
    • potetene er sene i år;
    • være sent ute;
    • bedre sent enn aldri;
    • sent eller aldri – (først) når lang tid er gått
    • i komparativ:
      • før eller senere;
      • senere slekter – slekter som kom(mer) etterpå
    • i superlativ: siste frist
      • ha noe ferdig senest tirsdag
  3. langt framskreden
    Eksempel
    • i sen middelalder;
    • sene kvelden
    • i komparativ:
      • i den senere tid

Faste uttrykk

  • sent og tidlig
    til stadighet;
    jevnt og ofte
Artikkelside

lus

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt lús

Betydning og bruk

  1. lite, parasittisk insekt uten vinger av ordenen Phthiraptera
    Eksempel
    • lopper og lus;
    • ha lus
  2. særlig i sammensetninger: dyr som ligner lus (1)
  3. brukt nedsettende om person som for eksempel er gjerrig eller stakkarslig
  4. håret frø i nyper
  5. enkeltmaske av en annen farge enn bunnfargen i strikkede plagg;
    jamfør lusekofte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gangen
    vite hva en kan vente seg fordi en kjenner noen godt;
    kjenne igjen en viss type
    • han kjente lusa på gangen og lot seg ikke lure
  • som en lus mellom to negler
    i knipe
  • som lus på en tjærekost
    svært sakte
Artikkelside

kino

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør tysk Kino; kortform av kinematograf

Betydning og bruk

  1. lokale for filmframvisning
    Eksempel
    • byen har fem kinoer
  2. Eksempel
    • gå på kino

Faste uttrykk

  • i langsom/sakte kino
    med langsomme bevegelser
    • hun snudde seg i langsom kino;
    • alt går i sakte kino
Artikkelside

Nynorskordboka 45 oppslagsord

sakte 2

sakta

verb

Tyding og bruk

slå av på farten;
gå for sakte;
Døme
  • sakte farten;
  • uret saktar seg
Artikkelside

sakte 1

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. langsam, roleg
    Døme
    • gå med sakte fart
    • brukt som adverb:
      • køyre sakte
  2. dempa, still
    Døme
    • ein sakte gråt
    • brukt som adverb:
      • tale sakte
Artikkelside

gonge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ganga; samanheng med gå (1 og gang

Tyding og bruk

  1. det å gå på føtene;
    måte å gå på;
    Døme
    • gå i sakte gonge;
    • ha lett gonge;
    • kjenne nokon på gonga;
    • ein times gonge herifrå
  2. rørsle, funksjon, drift
    Døme
    • kome i gonge;
    • få noko i gonge;
    • i full gonge
  3. Døme
    • gå på gonger
  4. Døme
    • få gonge på ølet

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • vere på gonga
    skulle til å gå
Artikkelside

gjeven

adjektiv

Opphav

av gje

Tyding og bruk

kjend på førehand;
som ligg føre;
vedteken, fastsett;
Døme
  • ei gjeven budsjettramme;
  • eit gjeve vedtak;
  • kulturelt gjevne skikkar endrar seg sakte

Faste uttrykk

  • ta for gjeven
    rekne som sjølvsagt
    • ikkje ta livet for gjeve
Artikkelside

fade, feide 2

fada, feida

verb

Uttale

feide

Opphav

frå engelsk ‘falme, visne bort’

Tyding og bruk

  1. bli eller få til å bli gradvis svakare og så heilt vekke;
    Døme
    • lyset fada sakte bort;
    • radioverten fadar musikken
  2. om lyd frå fjerntliggjande radiostasjon: endre styrke og bli forvrengd på grunn av uro i den øvre atmosfæren der radiobølgjene blir reflekterte

Faste uttrykk

  • fade inn
    bli eller få til å bli sterkare
    • musikken fadar inn
  • fade ut
    • gradvis dempe eller bli dempa
      • fade ut ein låt mens ein tek til å prate
    • miste interessa eller merksemda
      • studentane fada ut midt i førelesinga
    • forsvinne;
      døy ut
      • venskapen er i ferd med å fade ut
Artikkelside

vals 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå tysk Walzer av walzen ‘snu seg rundt’

Tyding og bruk

  1. (musikk til) pardans i ¾ takt
    • sakte vals
  2. i uttrykk

Faste uttrykk

  • slinger i valsen
    avvik frå det fastlagde; slurv
Artikkelside

utvikle

utvikla

verb

Opphav

etter tysk auswickeln og entwickeln, som er etter fransk développer og latin evolvere

Tyding og bruk

  1. få fram, skape, framstille
    Døme
    • energi utviklar varme;
    • utvikle nye bærsortar, nye produkt, ein ny idé
    • refleksivt:
      • det har utvikla seg sopp i kjellaren
  2. endre gradvis og sakte, lage om, la vekse, mogne
    Døme
    • utvikle kroppen med trening;
    • utvikle evna til tenking
      • pattedyra har utvikla seg frå lågare former;
      • barnet utviklar seg fort – kroppsleg, åndeleg;
      • han har utvikla seg som hoppar;
      • krisa kan utvikle seg til krig
    • i presens partisipp:
      • opphaldet verkar utviklande på deltakarane
    • i perfektum partisipp:
      • vere tidleg, seint, vel, dårleg utvikla – kroppsleg, åndeleg;
      • ha mangelfullt utvikla sjelsevner;
      • ein høgt utvikla kultur, teknikk
  3. leggje fram, greie ut om
    Døme
    • utvikle teorien sin i ei bok
Artikkelside

svinne

svinna

verb

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

bli borte;
Døme
  • det siste lysglimtet svann;
  • alt håp er svunne
  • brukt som adjektiv:
    • dei fann spor frå ei svunnen tid;
    • svunne kulturar

Faste uttrykk

  • svinne hen/bort
    gradvis bli borte;
    bli mindre;
    minke (1)
    • kornet tørkar og svinn hen;
    • kreftene svann sakte bort
  • svinne inn
    bli mindre;
    skrumpe inn
    • bestemora svann inn
Artikkelside

sein

adjektiv

Opphav

norrønt seinn

Tyding og bruk

  1. som tek tid;
    Døme
    • leksikografi er eit seint arbeid;
    • sein i vendinga;
    • arbeide seint;
    • gløyme seint;
    • klokka går for seint – for sakte;
    • ikkje vere sein om – vere snar
  2. som lèt vente på seg;
    som skjer lenger inn i framtida enn venta
    Døme
    • vere ein halv time for sein;
    • vere seint ute
    • som krev lang veksetid
      • desse potetene er seine;
      • betre seint enn aldri
    • komparativ:
      • før eller seinare;
      • seinare brukarar – brukarar som kjem etterpå
    • superlativ:
      • ha noko ferdig seinast tysdag
  3. langt framskriden, komen
    Døme
    • seine kvelden;
    • sein mellomalder
      • i seinare tid

Faste uttrykk

  • seint og tidleg
    støtt og stendig;
    jamnt og ofte
Artikkelside

lus

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt lús

Tyding og bruk

  1. lite, parasittisk insekt utan venger av ordenen Phthiraptera
    Døme
    • lopper og lus;
    • få lus
  2. særleg i samansetningar: dyr som liknar lus (1)
  3. brukt nedsetjande om person som til dømes er gniten eller stakkarsleg
  4. hårete frø i nyper
  5. enkeltmaske av ein annan farge enn botnfargen i strikka plagg;
    jamfør lusekufte

Faste uttrykk

  • kjenne lusa på gonga
    vite kva ein kan vente seg fordi ein kjenner nokon godt;
    kjenne att ein viss type
    • ho kjente lusa på gonga og lét seg ikkje lure
  • som ei lus mellom to negler
    i knipe
  • som ei lus på ein tjørekost
    svært sakte
Artikkelside
Side 1 av 5