Avansert søk

25 treff

Bokmålsordboka 13 oppslagsord

ryggrad

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. rad av ringformede knokler som går fra nakken til halespissen hos virveldyr;
  2. i overført betydning: det viktigste eller kjernen av noe
    Eksempel
    • infanteriet er ryggraden i vårt forsvar
  3. i overført betydning: prinsippfast holdning
    Eksempel
    • et pengegriskt selskap, helt uten ryggrad;
    • hun har ryggrad og tør ta upopulære beslutninger;
    • han mangler helt ryggrad, og lar alle andre styre

Faste uttrykk

  • økonomisk ryggrad
    økonomisk evne

økonomisk ryggrad

Betydning og bruk

økonomisk evne;

virvelløse dyr

Betydning og bruk

dyr uten ryggrad eller ryggstreng, for eksempel insekter, krepsdyr, snegler og skjell;
til forskjell fra virveldyr;

virvelløs, virvellaus

adjektiv

Betydning og bruk

som er uten virvler

Faste uttrykk

  • virvelløse dyr
    dyr uten ryggrad eller ryggstreng, for eksempel insekter, krepsdyr, snegler og skjell;
    invertebrater;
    til forskjell fra virveldyr

virvelsøyle

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

rekke av ringformede knokler som går fra nakken til halespissen på virveldyr;

spinal

adjektiv

Opphav

av latin spina ‘torn, ryggrad’

Betydning og bruk

som angår ryggraden eller ryggmargen

rakitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk rakhis ‘ryggrad’

Betydning og bruk

sykdom hos barn som skyldes mangel på D-vitamin, og som fører til at knoklene blir misformet;

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Betydning og bruk

  1. skarp kant på et arbeidsstykke (etter sliping eller lignende)
  2. skrått innskåret kant på trestykke til innfelling

kotelett

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk , diminutiv av côte ‘ribbein, side’

Betydning og bruk

stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Eksempel
  • en nygrillet kotelett

ryggsøyle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

rad av ringformede knokler fra nakken til halespissen hos virveldyr;

Nynorskordboka 12 oppslagsord

ryggrad

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. rad av ringforma knoklar som går frå nakken til halespissen på virveldyr;
  2. i overført tyding: det viktigaste eller kjernen av noko
    Døme
    • norskfaget er ryggrada i utdanninga
  3. i overført tyding: prinsippfast haldning
    Døme
    • ein god leiar må ha ryggrad;
    • politikarane våre manglar heilt ryggrad og integritet;
    • ho er ein svak person, heilt utan ryggrad

Faste uttrykk

  • økonomisk ryggrad
    økonomisk evne

ryggradsdyr

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

dyr med ryggrad (1) og hovudskalle som omfattar fiskar, amfibium, krypdyr, fuglar og pattedyr;
Vertebrata

virvellaus

adjektiv

Tyding og bruk

som er utan virvlar

Faste uttrykk

  • virvellause dyr
    dyr utan ryggrad eller ryggstreng, til dømes insekt, krepsdyr, sniglar og skjel;
    invertebratar;
    til skilnad frå virveldyr

virvelsøyle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rekkje av ringforma knoklar som går frå nakken til halespissen på virveldyr;

spinal

adjektiv

Opphav

av latin spina ‘tagg, ryggrad’

Tyding og bruk

som gjeld ryggrada eller ryggmergen

økonomisk ryggrad

Tyding og bruk

økonomisk evne;
Sjå: ryggrad

ryggsøyle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rad av ringforma knoklar frå nakken til halespissen hos virveldyr;

rakitt

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk rakhis ‘ryggrad’

Tyding og bruk

sjukdom hos barn som kjem av mangel på D-vitamin, og som fører til at knoklane blir misforma;

grad 2

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Grat ‘bergrygg, ryggrad’

Tyding og bruk

  1. skarp kant på eit arbeidsstykke (til dømes etter sliping eller støyping)
  2. skrått innskoren kant på trestykke som skal fellast saman

tverrbein

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. bein på tvers (til dømes på ryggrad)
  2. fotsjukdom hos hest;