Bokmålsordboka
rakitt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en rakitt | rakitten | rakitter | rakittene |
Opphav
av gresk rakhis ‘ryggrad’Betydning og bruk
sykdom hos barn som skyldes mangel på D-vitamin, og som fører til at knoklene blir misformet;