Bokmålsordboka
kotelett
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en kotelett | koteletten | koteletter | kotelettene |
Opphav
fra fransk , diminutiv av côte ‘ribbein, side’Betydning og bruk
stykke av kam på dyr med tilhørende del av ribbein og ryggrad
Eksempel
- en nygrillet kotelett
- som etterledd i ord som
- lammekotelett
- nakkekotelett