Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
154 treff

Bokmålsordboka 63 oppslagsord

ri 2, ride

verb

Opphav

norrønt ríða

Betydning og bruk

  1. sitte på ryggen av et dyr og styre det framover;
    ferdes på hesteryggen
    Eksempel
    • ri på en hest;
    • ri i galopp
  2. sitte skrevs over noe
    Eksempel
    • ri på gelenderet;
    • ri på båthvelvet
  3. tynge over tid;
    Eksempel
    • jeg tror fanden rir henne;
    • hva er det som rir deg?
  4. seile eller ferdes på sjø eller bølge
  5. dra fordel av
    Eksempel
    • ri på en popularitetsbølge
  6. om hanndyr: stige opp på hunndyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikke ri den dagen en saler
    være sen i vendingen
  • ri for anker
    ligge for anker i en storm
  • ri inn
    temme eller dressere hest til ridedyr
  • ri kjepphester
    stadig uttrykke sin (fastlåste) mening om et emne
  • ri noen som en mare
    være en stor plage for noen
    • de økonomiske vanskene red henne som en mare
  • ri paragrafer
    følge loven svært strengt;
    være pirkete og formell;
    jamfør paragrafrytter
  • ri prinsipper
    tviholde på prinsippene sine uten å ta hensyn til andre faktorer;
    jamfør prinsipprytter
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
Artikkelside

ri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hríð

Betydning og bruk

  1. plutselig smerte eller sinnsstemning,;
    anfall, raptus
    Eksempel
    • få en ri
  2. kort stund
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: periode med hardt vær
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk tornos ‘sirkel’

Betydning og bruk

  1. plass i rekkefølge
    Eksempel
    • passe sin tur i køen;
    • stå for tur;
    • gå etter tur
  2. kortere eller lengre reise, ferd, utflukt
    Eksempel
    • ta en tur til byen, til fjells, utenlands;
    • gå på tur;
    • tur-retur eller tur og retur – fram og tilbake;
    • bytur, fottur, skitur, utenlandstur
  3. Eksempel
    • komme i tur med noe;
    • komme ut av tur med noe
  4. Eksempel
    • hun fikk en tur med drikking igjen
  5. avgrenset del av dans
    Eksempel
    • lære alle turene i reinlender

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på et visst tidspunkt
  • i tur og orden
    i rekkefølge;
    etter hverandre
    • problemene kom i tur og orden
Artikkelside

tak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tak

Betydning og bruk

  1. det å ta (1);
    Eksempel
    • få godt tak;
    • ta tak i rattet;
    • hun slapp taket;
    • han griper tak i henne
  2. det at noe fester seg;
    feste, hold
    Eksempel
    • få tak med ankeret;
    • vinden tok tak
  3. herredømme, kontroll
    Eksempel
    • han hadde taket på motstanderen;
    • de har mistet taket på velgerne
  4. (kraftig) bevegelse med arm, hånd eller redskap;
    strøk, drag
    Eksempel
    • svømme noen tak;
    • et tak med snøskuffa
  5. Eksempel
    • ta tak med noen
  6. det å anstrenge seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    påkjenning
    Eksempel
    • det hadde vært mange tunge tak
  7. kraft og mot til å gjøre noe;
    viljestyrke
    Eksempel
    • det var tak i den karen
  8. brått angrep av sykdom, smerte eller lignende;
    Eksempel
    • smerten kom i tak
  9. avgrenset strekning;
    (kort) periode;
    enkelt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Eksempel
    • gå ut et tak;
    • arbeide i tak;
    • lese til eksamen i harde tak
  10. del av redskap som en holder i;
    jamfør håndtak
  11. brukt som etterledd i sammensetninger: sted der en tar ut noe

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg sammen
  • tak om tak
    av og til;
    skiftevis
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Betydning og bruk

  1. vind med hastighet på 21–33 m per sekund
    Eksempel
    • det blåste full storm;
    • vinterstormer, høststormer
  2. voldsom (høylytt) reaksjon
    Eksempel
    • en storm av bifall;
    • det reiste seg en storm av protester
  3. plutselig, voldsomt angrep
    Eksempel
    • fiendens stillinger ble tatt med storm;
    • ta publikum med storm – vinne raskt og fullstendig

Faste uttrykk

  • løpe storm mot
    rette heftig angrep mot
  • ri stormen av
    • komme gjennom en storm ved å ligge på været
    • overvinne vanskeligheter
      • ministeren red stormen av
  • storm i et vannglass
    stor oppstandelse eller røre uten grunn
Artikkelside

sprenge

verb

Opphav

norrønt sprengja, opprinnelig ‘få til å springe’

Betydning og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykker
    Eksempel
    • sprenge en mine;
    • sprenge noe i lufta;
    • sprenge ut en tunnel;
    • sprenge vekk fjell
  2. bryte (opp)
    Eksempel
    • sprenge en låst dør;
    • han sprenger lenkene
  3. Eksempel
    • koalisjonen ble sprengt
  4. ødelegge ved overanstrengelse
    Eksempel
    • bikkja sprengte to rådyr
  5. overskride, overbelaste
    Eksempel
    • sprenge et budsjett;
    • alle hoteller er sprengt
  6. presse, trenge
    Eksempel
    • sprenge seg forbi;
    • gråten sprengte i brystet
  7. ri eller kjøre fort
    Eksempel
    • hun kaster seg på hesten og sprenger i vei
  8. salte;
    Eksempel
    • sprenge fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengt torsk
  9. brukt som etterledd i sammensetninger: som har et stenk av

Faste uttrykk

  • sprenge seg
    overanstrenge seg
    • han akter ikke å sprenge seg ved å sykle i høyt tempo
Artikkelside

skritt

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. det å flytte den ene foten foran den andre;
    Eksempel
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i virksomhet eller del av prosess
    Eksempel
    • et skritt i riktig retning;
    • ta skritt til;
    • ta skritt for;
    • ta et avgjørende skritt
  3. lengde som en vanligvis tar i ett skritt (1)
    Eksempel
    • stå tre skritt borte
  4. Eksempel
    • ri i skritt
  5. Eksempel
    • få et spark i skrittet;
    • buksa er for trang i skrittet

Faste uttrykk

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikke stanse på halvveien
Artikkelside

sitte

verb

Opphav

norrønt sitja

Betydning og bruk

  1. hvile bakdelen med overkroppen mer eller mindre oppreist
    Eksempel
    • sitte på en stol;
    • katten sitter ute på trappa;
    • sitte til bords – spise;
    • sitte til hest – ri
    • være plassert
      • sitte øverst ved bordet;
      • sitte med armene i kors – forholde seg passiv;
      • sitte som på nåler – være i nervøs spenning
    • sette seg
      • vil du ikke sitte?
  2. stå rolig, være i hvilestilling
    Eksempel
    • hønene sitter på vaglet;
    • fuglene satt i rekker på telefonledningene;
    • det sitter en flue i taket
  3. bo, befinne seg, være
    Eksempel
    • hun satt på gården så lenge hun levde;
    • sitte i fengsel;
    • han sitter hjemme hele dagen;
    • hun satt igjen med mange barn;
    • sitte godt, vanskelig i det – ha det godt, vanskelig økonomisk;
    • nå sitter du der, i klemma – nå er du kommet i en vanskelig situasjon;
    • det sitter et godt hode på henne;
    • nøkkelen sitter i låsen;
    • lua satt på snei
  4. være fast
    Eksempel
    • slå i en spiker så den sitter;
    • sykdommen satt lenge i;
    • seieren satt langt inne – var vanskelig å oppnå
    • i presens partisipp:
      • jeg vil ikke ha mistanken sittende på meg
  5. utøve en viss virksomhet
    Eksempel
    • sitte med makten;
    • sitte på Stortinget;
    • sitte i en komité;
    • sitte i billettluka, på kontor
    • som adjektiv i presens partisipp:
      • den sittende regjering
  6. Eksempel
    • dressen sitter som støpt;
    • sitte som et skudd – være en fulltreffer ; se skudd (2)
  7. slite ved sitting
    Eksempel
    • sitte hull på buksa;
    • sitte ned en sofa

Faste uttrykk

  • sitte i hell
    stadig ha hell med seg
  • sitte igjen
    måtte bli igjen på skolen etter skoletid som straff
  • sitte inne
    være i fengsel
  • sitte med
    ha eller disponere noe
  • sitte modell
    posere
  • sitte på
    • sitte inne med, ha
    • tviholde på noe
    • få skyss
Artikkelside

rykk

substantiv intetkjønn

Opphav

av rykke

Betydning og bruk

  1. kraftig, brå napp;
    brå bevegelse
    Eksempel
    • bussen stoppet med et rykk;
    • det gav et rykk i henne;
    • han åpnet døren med et rykk
  2. ri (1, 2) eller periode (1) som varer kort
    Eksempel
    • få et rykk med arbeidslyst
  3. øvelse i vektløfting der en skal løfte stangen over hodet i én bevegelse;
    til forskjell fra støt (6)
    Eksempel
    • ta 140 kg i rykk
  4. i idrett: brå økning i fart for å få et forsprang fra konkurrentene
    Eksempel
    • like før mål satte hun inn et kraftig rykk;
    • han gjorde et kraftig rykk og gikk opp i ledelsen

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
  • stå rykken
    greie påkjenningen
Artikkelside

ridder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt riddari; fra lavtysk, av riden ‘ri’

Betydning og bruk

  1. i antikken: kriger til hest
  2. i middelalderen: adelsmann som ved en seremoni ble opptatt i en fyrstes eller stormanns tjeneste
  3. person som går i brodden eller kjemper for noe
    Eksempel
    • ridder for en god sak
  4. høvisk, beleven person;
  5. person som har fått ordenstegn
    Eksempel
    • være ridder av St. Olavs orden
  6. grad av ordenstegn som ridder (5) blir dekorert med

Faste uttrykk

  • slå til ridder
    oppta i ridderstanden
Artikkelside

Nynorskordboka 91 oppslagsord

ri 2, ride

rida

verb

Opphav

norrønt ríða

Tyding og bruk

  1. sitje på ryggen av eit dyr og styre det framover;
    ferdast på hesteryggen
    Døme
    • ri på ein hest;
    • ri i galopp
  2. sitje skrevs over noko
    Døme
    • ri på gjerdet;
    • ri på båtkvelven
  3. Døme
    • ri over
  4. plage eller tyngje over tid
    Døme
    • det rir meg som ei mare;
    • riden av skuldkjensle;
    • poeten er riden av kjærleikslengt
  5. segle eller ferdast på sjø eller bølgje
  6. ha fordel eller nytte av
    Døme
    • ri på ei popularitetsbølgje
  7. om hanndyr: stige opp på hodyr for å gjennomføre paring

Faste uttrykk

  • ikkje ri den dagen ein salar
    vere sein i vendinga
  • ri for anker
    liggje for anker i storm
  • ri inn
    temje eller dressere til ridedyr
  • ri kjepphestar
    stadig gje til kjenne si (fastlåste) meining om eit emne
  • ri nokon som ei mare
    vere ei stor plage for nokon
    • dei økonomiske vanskane rei henne som ei mare
  • ri paragrafar
    følgje lova svært strengt;
    vere pirkete og formell;
    jamfør paragrafryttar
  • ri prinsipp
    tvihalde på prinsippa sine utan å ta omsyn til andre faktorar;
    jamfør prinsippryttar
  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
Artikkelside

ri 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hríð

Tyding og bruk

  1. brå smerte eller sinnsstemning;
    åtak, raptus
    Døme
    • få ei ri
  2. kort stund
    Døme
    • ei lita ri;
    • ei god ri
  3. brukt som etterledd i samansetningar: periode med hardt vêr
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta (1);
    Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. det å takast (2);
    Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

tviføting

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skapning med to føter;
særleg: menneske

Faste uttrykk

  • å ri tviføting
    bruke apostelhestane, gå til fots
Artikkelside

tur 1

substantiv hankjønn

Opphav

fransk tour; frå gresk tornos ‘sirkel’

Tyding og bruk

  1. plass i rekkjefølgje
    Døme
    • no er det min tur;
    • turen er komen til deg;
    • passe turen sin;
    • alt går etter tur;
    • vente på tur;
    • innslaga, problema kjem i tur og orden – i rekkjefølgje, etter kvarandre;
    • lønsauken vil i sin tur skape større prispress
  2. Døme
    • bytur;
    • fisketur;
    • påsketur;
    • køyre, gå, sykle (seg) ein tur;
    • ta seg, gjere seg ein tur og sjå på forholda;
    • gå turar i fjellet;
    • reise ein tur;
    • gå på tur;
    • vere på tur – halde på og reise; skulle til å fare, stå på farten;
    • tur og retur el.tur-retur – fram og tilbake
  3. Døme
    • gå fleire turar for å hente varene;
    • enda ein tur
  4. Døme
    • ein tur med uvêr, sjukdom
  5. Døme
    • kome i tur, ut av tur med noko;
    • få alt på (god) tur (att);
    • dette er fast tur
  6. avgrensa del av dans
    Døme
    • lære alle turane i reinlendar
    • brukt i namn på dans
      • fir(e)tur;
      • sekstur

Faste uttrykk

  • i sin tur
    på eit visst seinare steg
Artikkelside

trav, tråv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å trave (2, 1), til skilnad frå galoppering, passgang og vanleg gang
    Døme
    • skarpt trav;
    • ri i trav
  2. løping, springing
    Døme
    • barna sette i trav nedetter vegen
Artikkelside

storm

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stormr

Tyding og bruk

  1. sterk vind med styrke på 20,8–32,6 m/s (9–11 på Beauforts vindskala)
    Døme
    • hauststorm;
    • snøstorm;
    • vinterstorm;
    • blåse liten, full, sterk storm
  2. ofseleg, ofte høglydt reaksjon
    Døme
    • ein storm av fagnad, protestar
  3. avgjerande, brått og ofseleg åtak
    Døme
    • ta stillingane til fienden med storm;
    • ta publikum med storm – vinne publikum for seg snøgt og fullstendig

Faste uttrykk

  • ri stormen av
    • kome gjennom ein storm med å liggje på vêret
      • ri av ein storm
    • klare seg gjennom vanskar
      • ministeren reid stormen av
  • storm i eit vassglas
    stort oppstyr eller stor røre utan grunn
Artikkelside

springe

springa

verb

Opphav

norrønt springa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    Døme
    • springe 100 m;
    • springe etter nokon;
    • springe frå nokon;
    • dei spring om kapp
  2. endre eller flytte seg raskt;
    hoppe, sprette
    Døme
    • springe ut av bilen;
    • springe over noko;
    • prisane sprang i vêret
    • brukt som adjektiv:
      • eit springande foredrag
  3. fyke, sprette
    Døme
    • døra sprang opp
  4. særleg om hest: bykse opp og pare;
    om geit, ku, sau: syne brunst
  5. falde seg ut;
    opne seg
    Døme
    • springe ut i fullt flor;
    • rosa har sprunge
  6. eksplodere, sprekke
    Døme
    • båten sprang lek;
    • fjellknausen sprang i lufta;
    • ei blodåre har sprunge

Faste uttrykk

  • det springande punktet
    kjernen i ei sak;
    det avgjerande
  • la bomba springe
    gjere kjent noko uventa
    • ho lét bomba springe og fortalde om fortida si
  • springe fram
    stikke ut;
    vise seg
    • fjell som spring fram i landskapet
  • springe i auga
    vere lett å leggje merke til
    • sanninga sprang i auga på meg;
    • det første som spring i auga, er det store arealet som er teke i bruk
  • springe i lufta
  • springe skoa av seg
    forhaste eller skunde seg
  • springe ut av
    ha grunnlaget sitt i
    • terrorisme spring ut av politiske konfliktar
Artikkelside

sprengje, sprenge

sprengja, sprenga

verb

Opphav

norrønt sprengja, opphavleg ‘få til å springe’

Tyding og bruk

  1. få til å eksplodere eller springe i stykke
    Døme
    • sprengje ei mine;
    • sprengje noko i lufta;
    • sprengje ut ein tunnel;
    • sprengje vekk fjell
  2. bryte opp
    Døme
    • sprengje ei låst dør;
    • ho sprengjer banda
  3. Døme
    • koalisjonen vart sprengd
  4. øydeleggje med for hard røyning;
    trøytte ut
    Døme
    • bikkja sprengde to rådyr
  5. overskride, overbelaste
    Døme
    • sprengje budsjettet;
    • alle hotell er heilt sprengde
  6. presse, trengje
    Døme
    • sprengje seg fram;
    • gråten sprengde seg fram
  7. ri eller køyre fort
    Døme
    • ho kastar seg på hesten og sprengjer av stad
  8. få mjølk til å breste
    Døme
    • sprengje mjølk
  9. salte;
    Døme
    • sprengje fisk
    • brukt som adjektiv:
      • sprengd torsk
  10. brukt som etterledd i samansetningar: som har eit stenk av

Faste uttrykk

  • sprengje seg
    forrøyne seg
    • han sprengde seg på titusenmeteren
Artikkelside

skritt

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. det å setje eine foten framfor den andre;
    Døme
    • gå med lange skritt
  2. handling som ledd i verksemd eller del av prosess
    Døme
    • budsjettbalanse er eit skritt i riktig retning for å få økonomien på fote
  3. lengde som ein til vanleg tek i eitt skritt (1)
    Døme
    • ri i skritt
  4. Døme
    • få eit spark i skrittet

Faste uttrykk

  • skritt for skritt
    litt etter litt;
    gradvis
  • ta skrittet fullt ut
    ikkje stogge på halvvegen
Artikkelside
Side 1 av 10