Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
101 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Betydning og bruk

  1. rovdyr som hører til hundefamilien
    Eksempel
    • mikkel rev
  2. lur person
    Eksempel
    • være en listig rev;
    • en gammel rev

Faste uttrykk

  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
Artikkelside

rev 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rif

Betydning og bruk

strimmel av seil som kan bindes opp med tau (for å gjøre seilflaten mindre)

Faste uttrykk

  • ta rev i seilene
    • trekke felt i et seil ned mot bommen for å få mindre seilflate
    • i overført betydning: gå mer forsiktig fram;
      moderere seg
Artikkelside

rev 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt rif

Betydning og bruk

smal grunne eller banke som strekker seg ut fra en kyst
Artikkelside

reve

verb

Opphav

av rev (2

Betydning og bruk

minske seil ved hjelp av rev (2;
ta rev i seil
Artikkelside

rive 2

verb

Opphav

norrønt rífa

Betydning og bruk

  1. slite i to eller flere biter;
    flerre, spjære, flenge
    Eksempel
    • rive sund noe;
    • bjørnen rev i hjel sau;
    • rive seg sund på en spiker
  2. gni sund;
    Eksempel
    • rive ost
    • brukt som adjektiv:
      • revne gulrøtter
  3. Eksempel
    • rive av en fyrstikk
  4. slite, svi
    Eksempel
    • gikta rev og slet i kroppen;
    • brennevinet rev i halsen
  5. rykke, slite
    Eksempel
    • rive seg i håret;
    • rive av seg lua;
    • rive noen over ende;
    • stormen rev vekk huset
  6. rasere, jevne med jorda
    Eksempel
    • rive et hus;
    • kvartalet bør rives
  7. velte, dytte ned
    Eksempel
    • rive et hinder;
    • høydehopperen rev i første forsøk

Faste uttrykk

  • bli revet bort/vekk
    • dø brått og uventet;
      omkomme
      • hun ble revet bort i ung alder;
      • familien ble brutalt revet vekk
    • forsvinne fra markedet
      • billettene ble revet bort;
      • varene ble revet vekk fra hyllene
  • få revet pels
    komme uheldig fra noe
  • rive av seg
    fortelle (historier, vondord eller lignende) på stående fot
  • rive fra seg
    gjøre seg fort ferdig
    • rive fra seg arbeidet på en time
  • rive i nesa
    lukte skarpt
    • lukten av sprit og formalin river i nesa;
    • en sur, ekkel svette rev meg i nesa
  • rive kjeft
    krangle, skjelle (for moro skyld), skråle
  • rive med
    gjøre begeistret
    • publikum ble revet med
  • rive med seg
    • trekke med seg
      • snøskredet river med seg flere hus
    • fenge, engasjere
      • artisten rev med seg publikum
  • rive opp
    • åpne brått og voldsomt
      • han river opp døra
    • rippe opp
      • rive opp gamle sår;
      • rive opp i glemte ting
  • rive seg løs
    gjøre seg fri fra
  • rive til seg
    skaffe seg, legge under seg
Artikkelside

rive 3

verb

Opphav

kanskje av norrønt rífr ‘ettertraktet, gild’, jamfør i dialekter riv ‘raus’

Faste uttrykk

  • rive i
    spandere
    • rive i drinker på hele gjengen
Artikkelside

rive med seg

Betydning og bruk

Se: rive
  1. trekke med seg
    Eksempel
    • snøskredet river med seg flere hus
  2. fenge, engasjere
    Eksempel
    • artisten rev med seg publikum
Artikkelside

slite

verb

Opphav

norrønt slíta

Betydning og bruk

  1. rive i stykker
    Eksempel
    • båten slet fortøyningene;
    • slite av, over, sund;
    • oksen slet seg
  2. merke, forringe ved sterk eller langvarig bruk
    Eksempel
    • slite klær og sko;
    • slite hull på buksa;
    • malingen var slitt (av);
    • slite skolebenken – også: gå på skole;
    • slite på de samme klærne – bruke;
    • slite på nervene – ta hardt på;
    • slite ned, ut noe – bruke til det er ubrukelig
    • som adjektiv i perfektum partisipp:
      • en slitt skjorte;
      • slitte klær
  3. anstrenge seg, streve hardt
    Eksempel
    • slite seg oppover en bakke;
    • slite og arbeide hele livet

Faste uttrykk

  • slite med
    plages med (for eksempel en skade eller sykdom)
  • slite seg ut
    gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside

port

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt port, av mellomnorsk portr; av latin porta ‘dør’

Betydning og bruk

  1. åpning for gjennomgang eller gjennomkjøring
    Eksempel
    • lastebilen rygget inn gjennom porten;
    • følg meg til porten
  2. Eksempel
    • inngang i porten
  3. lukke for portåpning;
    Eksempel
    • skipet har port for og akter;
    • porten står på vidt gap;
    • slusene har fått nye porter
  4. to stenger som markerer hvor en slalåmløype går;
    Eksempel
    • slalåmløperen rev to porter

Faste uttrykk

  • sette på porten
    kaste ut, gi avskjed (fra arbeidsplass)
    • mange fryktet å bli satt på porten
Artikkelside

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. hvert av to høreorganer hos mennesker og dyr, plassert på hver side av hodet
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en katt med dusker på ørene
  2. øre (3, 1) brukt særlig med tanke på det å få eller oppfatte hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • ikke tro sine egne ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  3. sans, forståelse;
    Eksempel
    • ha øre for musikk
  4. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre (2)
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • bli het om ørene
    bli opphisset
  • det indre øret
    del av høre organ for balanse og hørsel på innsiden av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øret
    del av høreorgan på utsiden av kroppen
  • en skal høre mye før ørene faller av
    brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergelse
  • få dotter i ørene
    plutselig få nedsatt hørsel en liten stund på grunn av ytre påvirkning
  • få så ørene flagrer
    bli kraftig irettesatt;
    få sterk kritikk
  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    bli glemt like fort som en hører det
  • ha en rev bak øret
    være lur eller underfundig
  • ha ørene med seg
    følge godt med
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke ørens lyd å få
    ikke mulig å høre noe på grunn av mye bakgrunnsstøy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    få høre, få greie på (noe)
  • lukke ørene for
    late som en ikke hører eller merker noe
    • de lukket ørene for alle advarslene
  • låne øre til
    høre velvillig på
  • med et halvt øre
    uten å høre helt etter
    • lytte til radioen med et halvt øre
  • musikk i ørene
    noe en blir glad for å høre
    • denne nyheten må ha vært musikk i ørene
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • skurre i ørene
    være lite troverdig
    • budskapet skurret i mine ører
  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt
  • snakke/tale for døve ører
    ikke få gjennomslag for ideene sine
    • de har gode poenger, men snakker for døve ører;
    • hele karrieren har hun talt for døve ører
  • spisse ørene
    høre godt etter
    • orkesteret fikk publikum til å spisse ørene
  • til langt/godt/opp over ørene
    svært mye
    • bruke penger til langt over ørene;
    • sitte med gjeld til godt over ørene;
    • ha gjeld til opp over ørene
  • tute ørene fulle med
    stadig gjenta noe
    • eiendomsmegleren tutet oss ørene fulle med fjordutsikt;
    • vi blir tutet ørene fulle med hvor viktig valgfrihet er
  • tørr bak ørene
    voksen, erfaren
    • han er bare 20 år og knapt tørr bak ørene;
    • hun er ikke tørr bak ørene ennå
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

rev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt refr

Tyding og bruk

  1. rovdyr som høyrer til hundefamilien
    Døme
    • mikkel rev
  2. lur person
    Døme
    • vere ein listig rev;
    • ein gammal rev

Faste uttrykk

  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
Artikkelside

rev 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

strimmel i segl som kan bindast opp med tau (for å gjere seglflata mindre)
Døme
  • ta inn eit rev

Faste uttrykk

  • ta rev i segla
    • trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
    • gå meir varsamt fram;
      moderere seg
Artikkelside

rev 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt rif

Tyding og bruk

smal grunne eller banke som går ut frå land, ofte som framhald av eit nes
Artikkelside

reve 2

reva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av rev (2

Tyding og bruk

minke (segl) med hjelp av rev (2;
ta rev i segl
Artikkelside

øyre 2, øyra

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. kvart av to høyreorgan hos menneske og dyr, plassert på kvar side av hovudet
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • ein hund med hengande øyre
  2. øyre (2, 1) brukt særleg med tanke på det å få eller oppfatte høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra;
    • høyre dårleg på høgre øyret
  3. sans, forståing;
    Døme
    • ha eit godt øyre for musikk
  4. utståande, øyreliknande del av noko;
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • det indre øyret
    del av høyreorgan for balanse og høyrsel på innsida av kroppen;
    labyrint (3)
  • det ytre øyret
    del av høyreorgan på utsida av kroppen
  • ein skal høyre mykje før øyra dett av
    brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging
  • få dottar i øyra
    brått få nedsett høyrsel for kortare tid på grunn av ytre påverknad
  • få så øyra flagrar
    bli kraftig irettesett;
    få sterk kritikk
  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha ein rev bak øyret
    vere lur eller underfundig
  • ha øyra med seg
    følgje godt med
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje ville høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • lukke øyra for
    låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
    • dei lukka øyra for alle åtvaringar
  • låne øyre til
    høyre velvillig på
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • musikk i øyra
    noko ein blir glad for å høyre
    • desse lovnadene lyder som musikk i øyra
  • sitje med lange øyre
    lytte nysgjerrig
  • skurre i øyra
    vere lite truverdig
    • skamrosinga skurra i øyra
  • smile frå øyre til øyre
    vere svært blid;
    smile breidt
  • snakke/tale for dauve øyre
    ikkje få gjennomslag for ideane sine
    • dei har gode poeng, men snakkar diverre for dauve øyre;
    • heile karrieren har ho tala for dauve øyre
  • spisse øyra
    høyre godt etter
    • no må de spisse øyra!
    • dei spissa øyra da ho fortalde om hendinga
  • til langt/opp over øyra
    svært mykje
    • setje seg i gjeld til langt over øyra;
    • ha lån til opp over øyra
  • tute øyra fulle
    stadig gjenta noko
    • media tutar øyra fulle på oss om klimakrise;
    • vi fekk tuta øyra fulle om valet
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
Artikkelside

klo

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kló

Tyding og bruk

  1. kvass hylseforma tånagl hos krypdyr, fuglar og mange pattedyr
    Døme
    • ha lange klør;
    • setje klørne i byttet;
    • katten kvesser klørne
  2. saksliknande gripe- og fangstreiskap hos hummar, krabbe og kreps
    Døme
    • ein hummar med digre klør
  3. reiskap som liknar ei klo (1);
    Døme
    • kloa på ankeret
  4. i overført tydig: vond kjensle
    Døme
    • kjenne ei klo i magen;
    • få ei kald klo i brystet
  5. Døme
    • ha fleire klør i seglet

Faste uttrykk

  • falle/kome i klørne på
    kome i nokons makt
    • falle i klørne på fienden;
    • dei kom i klørne på politiet
  • få/slå kloa i
    få tak i
    • slå kloa i det siste kakestykket;
    • politiet slo kloa i skurkane
  • klippe klørne på
    gjere uskadeleg
    • argumentet klipte klørne på motdebattanten
  • kvesse klørne
    gjere seg klar til åtak eller framstøyt
    • partiet kvesser klørne føre valkampen
  • med nebb og klør
    med alle middel ein har
    • kjempe med nebb og klør i forsvar
  • vise klør
    vise at ein er klar til å bite frå seg
    • stundom må ein vise klør
Artikkelside

felle 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt fella; av fall

Tyding og bruk

  1. fangstreiskap med innretning som fell ned og stengjer dyret inne eller held det fast
    Døme
    • fange rev i felle
  2. innretning som kan vere til hindring for eller gjere skade på menneske
    Døme
    • for å sikre seg mot innbrot legg han feller omkring i huset;
    • byen vart terrorisert med livsfarlege feller
  3. i overført tyding: noko som det er knytt risiko eller fare til
    Døme
    • mange økonomiske feller ligg på lur

Faste uttrykk

  • gå i fella
    bli narra
    • ein kan lett gå i fella og tru på denne svadaen
  • leggje felle for
    prøve å lure
    • det vart lagt ei felle for å fange tjuven
  • lokke i fella
    lure
    • ho vart lokka i fella hans
Artikkelside

terrier

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk (chien) terrier ‘(hund) som jagar under jorda’

Tyding og bruk

liten eller mellomstor hund som før vart brukt til til å jage rev, grevling eller liknande ut av hia
Artikkelside

solrev

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i bunden form eintal: kraftløyse og trøyttleik som fell på ein i solvarmen (tenkt som ein lurande eller kvilande rev)
Døme
  • la solreven ta seg
Artikkelside

ta rev i segla

Tyding og bruk

Sjå: rev, segl
  1. trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
  2. i overført tyding: gå meir varsamt fram;
    moderere seg
Artikkelside
Side 1 av 6