Розширений пошук

4 результатів

Словник букмола 2 oppslagsord

refusere

дієслово

Походження

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Значення та вживання

ikke godta;
si nei til;
Приклад
  • forlaget refuserte manuskriptet;
  • han ble refusert til høstutstillingen

refusjon 2

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å refusere eller bli refusert;
Приклад
  • forfatteren fikk mange refusjoner før boka ble antatt

Словник нюношка 2 oppslagsord

refusere

refusera

дієслово

Походження

gjennom fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Значення та вживання

ikkje godta;
seie nei til;
Приклад
  • avisa refuserte innlegget;
  • forfattaren vart refusert av fleire forlag

refusjon 2

іменник чоловічий

Значення та вживання

det å refusere eller bli refusert;
Приклад
  • forfattaren fekk enda ein refusjon frå forlaget