Розширений пошук

17 результатів

Словник букмола 6 oppslagsord

refleksiv 1

іменник середній

Походження

av refleksiv (2

Значення та вживання

refleksiv 2

прикметник

Значення та вживання

som viser tilbake på noe eller noen;
Приклад
  • ‘møtes’ og ‘undres’ er refleksive former av verbet

Фіксовані вирази

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’

refleksivt verb

Значення та вживання

verb der subjektet i setningen retter handlingen mot seg selv, for eksempel i uttrykkene ‘hun giftet seg’, ‘de skyndte seg’, ‘vi samler oss’, ‘du undrer deg’;

refleksivt pronomen

Значення та вживання

pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setningen, for eksempel i ‘han satte seg’, ‘de greide seg selv’;

s-verb

іменник середній

Значення та вживання

verbform i bokmål som en får ved å legge ‘-s’ til stammen av et verb, for eksempel ‘undres’ av ‘undre’;

bøyes

дієслово

Походження

refleksiv av bøye (3

Значення та вживання

  1. bøye (3, 1) seg eller bli bøyd
    Приклад
    • kneet kan bøyes
  2. i språkvitenskap: bli bøyd (3 i grammatiske former
    Приклад
    • adjektivet skal bøyes i kjønn og tall

Словник нюношка 11 oppslagsord

refleksiv 1

іменник середній

Походження

av refleksiv (2

Значення та вживання

refleksiv 2

прикметник

Значення та вживання

som viser tilbake på noko eller nokon;
Приклад
  • ‘møtast’ og ‘undrast’ er refleksive former av verbet

Фіксовані вирази

  • refleksivt pronomen
    pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’
  • refleksivt verb
    verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’

synast

дієслово

Походження

norrønt sýnast; eigenleg refleksiv av syne (2

Значення та вживання

  1. sjå ut til
    Приклад
    • det synest vere såleis;
    • det synest meg å vere det beste;
    • eg syntest at dei var likefor meg såg dei like ut
    • meine, tenkje, tykkje
      • vi syntest det var godt nok;
      • eg syntest høyre eit skrik;
      • kva synest du?
  2. finne for godt, like, ynskje
    Приклад
    • du kan kome når du synest

Фіксовані вирази

  • synast om
    like

st-verb

іменник середній

Значення та вживання

i nynorsk: verbform som ein får med å leggje ‘-(a)st’ til stamma av eit verb, til dømes ‘synast’ av ‘syne’ og ‘slåst’ av ‘slå’;

refleksivt pronomen

Значення та вживання

pronomenet seg som viser tilbake på subjektet i setninga, til dømes i ‘han sette seg’, ‘dei greidde seg sjølve’;

refleksivt verb

Значення та вживання

verb der subjektet i setninga rettar handlinga mot seg sjølv, til dømes i uttrykka ‘ho gifte seg’, ‘dei skunda seg’, ‘vi samlar oss’, ‘du undrar deg’;

bøyast

дієслово

Походження

refleksiv av bøye (3

Значення та вживання

  1. bøye (3, 1) seg eller bli bøygd
    Приклад
    • kneet kan bøyast
  2. i språkvitskap: bli bøygd (3 i grammatiske former
    Приклад
    • adjektivet skal bøyast i kjønn og tal

torast

дієслово

Походження

refleksiv av tore (3

Значення та вживання

Приклад
  • dei tordest ikkje gå frampå stupet

einast 2

дієслово

Походження

refleksiv av eine (3

Значення та вживання

samle seg (om noko);
sameinast, semjast
Приклад
  • einast om noko

låst

дієслово

Походження

norrønt látast, refleksiv av láta ‘la, late, låte’

Значення та вживання

te seg som;
gje seg ut for å vere noko;
late som (om);
jamfør læst
Приклад
  • han læst vere sjuk;
  • ho lest ikkje sjå dei;
  • dei lest som dei ikkje merka noko;
  • dei hadde berre låst som dei var sure