Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
327 treff

Bokmålsordboka 173 oppslagsord

rask 1

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  2. verdiløs ting;
    Eksempel
    • disse skoene var noe ordentlig rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • fjerne rusk og rask fra gatene
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. hurtig, kvikk
    Eksempel
    • en rask hest;
    • være rask til beins;
    • i et raskere tempo;
    • raskeste vei til sentrum;
    • være rask med å ta kontakt;
    • de er raske til å tilpasse seg
    • brukt som adverb:
      • raskest mulig;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Eksempel
    • rask og rørig;
    • være frisk og rask

Faste uttrykk

  • være rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

raske 1

verb

Opphav

av rask (1

Betydning og bruk

  1. samle fort og uforsiktig
    Eksempel
    • raske sammen noe i en fart
  2. rive til seg;
    Eksempel
    • raske til seg verdisaker
Artikkelside

raske 2

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    sette opp farten
    • nå gjelder det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skynde seg
    • de må raske seg hvis de vil ha billetter
Artikkelside

trylle fram

Betydning og bruk

skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte;
Se: trylle
Eksempel
  • verten tryllet fram de lekreste retter;
  • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

trylle

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’, jamfør troll

Betydning og bruk

  1. gjøre overnaturlige eller magiske ting
    Eksempel
    • jeg kan dessverre ikke trylle;
    • filmen viser en verden der folk kan trylle
  2. Eksempel
    • hun lærte meg å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporløst
    • magikeren tryllet bort både kaniner og fjærkre;
    • noen må ha tryllet bort drapsvåpenet
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noe på en forunderlig god eller rask måte
    • verten tryllet fram de lekreste retter;
    • bli bedt om å trylle fram flere millioner kroner
Artikkelside

skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skitr; jamfør skite

Betydning og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement fra mennesker eller dyr;
    Eksempel
    • måken slapp en skitt rett på hodet mitt
  2. søle, gjørme;
    smuss, møkk
    Eksempel
    • vask skitten av hendene dine;
    • han stod i skitt til knærne
  3. verdiløs ting;
    Eksempel
    • denne bilen er noe skitt;
    • vi må tømme kjelleren for skitt
  4. person en ikke liker;
    Eksempel
    • du er en skitt

Faste uttrykk

  • hele skitten
    alt sammen
    • hun kjøpte hele skitten
  • ikke verdt en skitt
    ikke være verdt noe
    • denne bilen er ikke verdt en skitt
  • kaste skitt på
    omtale på en ufin måte
  • la skitten gro
    forsømme rengjøringen;
    vaske sjelden eller aldri
  • prate skitt
    snakke uten et klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi satt og pratet skitt hele natten
  • samme skitten
    samme dårlige ting, sak eller greie
    • det er det samme hvem som kommer, alle er samme skitten
  • skitt au
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skitt au, vaske kan vi gjøre i morgen
  • skitt la gå
    brukt for å uttrykke at noe ikke er så viktig;
    det får bli slik
    • skitt la gå, vi tar et glass til
  • skitt og kanel
    dårlig og godt
    • han kan skille mellom skitt og kanel
Artikkelside

skisse

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

gjennom tysk, fra italiensk; opprinnelig gresk skhedios ‘gjort i hast, uten forberedelse’

Betydning og bruk

  1. raskt utført tegning eller lignende
    Eksempel
    • hun tegnet en rask skisse av den gamle mannen
  2. utkast til et kunstverk, byggverk eller lignende
    Eksempel
    • en skisse over den nye bydelen
  3. oversikt over innhold eller forløp for et arbeid;
    utkast til løsning på et problem
    Eksempel
    • en skisse for forhandlingene;
    • skisse for hvordan bedriften skal drives videre
  4. kortfattet litterær skildring
Artikkelside

storme fram

Betydning og bruk

Se: storme
  1. raskt bevege seg fram til noe
    Eksempel
    • jeg stormet fram og skåret
  2. få rask utbredelse eller framgang
    Eksempel
    • nye stormakter stormer fram;
    • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
Artikkelside

storme

verb

Opphav

av storm

Betydning og bruk

  1. blåse sterkt
    Eksempel
    • det snødde og stormet
  2. være i sterkt opprør eller konflikt med seg selv eller andre
    Eksempel
    • det stormet inni meg!
    • det stormer i partiet
  3. løpe eller bevege seg raskt;
    fare, styrte
    Eksempel
    • alle mann stormet ut;
    • storme inn i stua
  4. ta ved stormangrep;
    ta med makt
    Eksempel
    • storme fiendens stillinger;
    • politiet stormet det okkuperte huset;
    • publikum stormet sperringene

Faste uttrykk

  • storme fram
    • raskt bevege seg fram til noe
      • jeg stormet fram og skåret
    • få rask utbredelse eller framgang
      • nye stormakter stormer fram;
      • innvandrerjenter stormer fram i høyere utdanning
  • storme rundt
    være i en situasjon preget av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormet rundt partilederen etter mange dårlige målinger;
    • noen trivest best når det stormer rundt dem
Artikkelside

Nynorskordboka 154 oppslagsord

rask 1

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  2. verdilaus ting;
    Døme
    • desse skoa er berre noko rask

Faste uttrykk

  • rusk og rask
    avfall, skrap
    • rusk og rask må fjernast før nasjonaldagen
Artikkelside

rask 2

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. snøgg, kvikk
    Døme
    • ein rask bil;
    • vere rask til beins;
    • i eit raskare tempo;
    • ta den raskaste vegen;
    • vere rask med å trekkje ei slutning;
    • dei er raske til å unnskylde seg
    • brukt som adverb:
      • raskast mogleg;
      • reagere raskt
  2. sunn, frisk
    Døme
    • rask og rørig;
    • vere frisk og rask

Faste uttrykk

  • vere rask på labben
    reagere hurtig
Artikkelside

raske 1

raska

verb

Opphav

av rask (1

Tyding og bruk

  1. samle fort og uvyrde
    Døme
    • raske noko saman i ein fart
  2. trive til seg;
    Døme
    • raske til seg
Artikkelside

raske 2

raska

verb

Opphav

av rask (2

Faste uttrykk

  • raske på
    setje opp farten
    • no gjeld det å raske på
  • raske seg
    forte seg;
    skunde seg
    • eg raska meg heimover
Artikkelside

trylle fram

Tyding og bruk

skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte;
Sjå: trylle
Døme
  • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
  • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

trylle

trylla

verb

Opphav

norrønt trylla ‘fortrolle’; jamfør troll

Tyding og bruk

  1. gripe sterkt og inderleg;
    jamfør tryllande
    Døme
    • trylle hugen på nokon;
    • den fagre naturen tryller meg heilt;
    • bli trylt av noko
  2. gjere overnaturlege eller magiske ting;
    gjere magi
    Døme
    • eg kan ikkje trylle heller;
    • forfattaren skriv om ei fiktiv verd der folk kan trylle
  3. Døme
    • lære å trylle med kort

Faste uttrykk

  • trylle bort
    få til å forsvinne svært raskt eller sporlaust
    • magikaren trylla bort kaninen;
    • nok ein gong har han trylla bort pengane sine
  • trylle fram
    skaffe eller finne fram noko på ein forunderleg god eller rask måte
    • verten trylla fram ei handfull velsmakande rettar;
    • trylle fram eit lommetørkle
Artikkelside

telefon

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk; av tele- (1) og -fon (1

Tyding og bruk

  1. apparat til å ta imot og sende lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • trådlaus telefon;
    • telefonen ringjer
  2. anlegg med leidningsnett og stasjonar for overføring av lyd eller tale over lengre avstandar;
    Døme
    • staden hadde nyleg fått telefon
  3. samtale i telefon (1);
    Døme
    • dei snakka i telefonen heile kvelden;
    • ta ein rask telefon;
    • ho er i telefonen
  4. Døme
    • vente på ein telefon;
    • få telefon;
    • det var ein telefon til deg mens du var ute

Faste uttrykk

  • telefonen glør
    særs mange oppringingar på telefon
  • telefonen står ikkje stille
    særs mange oppringingar på telefon
    • telefonen stod ikkje stille hos legen;
    • telefonen har ikkje stått stille etter at ho vart intervjua i avisa
Artikkelside

skit 1, skitt 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt skítr; jamfør skite (2

Tyding og bruk

  1. avføring (2) eller ekskrement frå menneske eller dyr;
    Døme
    • æsj! Eg tråkka i ein skit!
      • som etterledd i ord som
      • kuskit
  2. søle, møk;
    gjørme
    Døme
    • vask skiten av hendene;
    • bilen hadde skit langt oppover vindauga
  3. verdilaus ting;
    Døme
    • denne bilen er berre skiten;
    • huset er fullt av skit
  4. person ein ikkje likar;
    Døme
    • eksen hans er ein skit

Faste uttrykk

  • heile skiten
    alt saman
    • han gløymde heile skiten
  • ikkje verd ein skit
    ikkje vere verd noko
    • denne bilen er ikkje verd ein skit
  • kaste skit på
    omtale nokon på ein ufin måte
  • la skiten gro
    vaske sjeldan eller aldri;
    forsøme reinhaldet
  • prate skit
    snakke utan eit klart tema;
    snakke om alt og ingenting
    • vi drakk øl og prata skit hele kvelden
  • same skiten
    same dårlege ting, sak eller greie
    • republikanarar eller demokratar er same skiten;
    • dagane var alle same skiten
  • skit au
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    pytt (2, la gå (2)
    • skit au, vaske kan vi gjere i morgon
  • skit la gå
    brukt for å uttrykkje at noko ikkje er så viktig;
    det får bli slik
    • skit la gå, vi blir på hytta ei veke til
  • skit og kanel
    dårleg og godt
    • dei kan ikkje skilje mellom skit og kanel
Artikkelside

skisse

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk; opphavleg gresk skhedios ‘gjord i hast, utan førebuing’

Tyding og bruk

  1. raskt utført teikning eller liknande
    Døme
    • han teikna ei rask skisse av landskapet
  2. utkast til eit kunstverk, byggverk eller liknande
    Døme
    • ei skisse over det nye hotellet
  3. oversikt over innhald eller forløp for eit arbeid;
    utkast til løysing på eit problem
    Døme
    • ho presenterte ei skisse for prosjektet;
    • ei skisse for forhandlingane
  4. kort litterær skildring
Artikkelside

storme fram

Tyding og bruk

Sjå: storme
  1. kome seg raskt fram til noko
    Døme
    • publikum storma fram til scena
  2. få rask utbreiing eller framgang
    Døme
    • partiet stormar fram på meiningsmålingane
Artikkelside
Side 1 av 18