Avansert søk

154 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

røye, røyr

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt reyðr; beslektet med rød

Betydning og bruk

laksefisk med små skjell og rød buk;
Salvelinus alpinus

utskylling

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å skylle noe innvendig
Eksempel
  • utskylling av røyr

Nynorskordboka 152 oppslagsord

røyr 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hrǿrar m fleirtal

Tyding og bruk

røye, røyr 2

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt reyðr; samanheng med raud

Tyding og bruk

laksefisk med små skjel og raud buk;
Salvelinus alpinus

røyr 3

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt reyrr

Tyding og bruk

  1. lang og hol sylinderforma gjenstand
    Døme
    • leggje røyr frå vassinntaket til kraftverket;
    • is og snø tettar røyra under vegen
  2. (del av) plante med lang, hol stilk;
    Døme
    • skjere røyr til å blåse erter i

Faste uttrykk

  • leggje i røyr
    nytte vatnet i foss eller elv til kraftproduksjon ved å byggje vasskraftverk
  • leggje på røyret
    slutte ei telefonsamtale

røyre

røyra

verb

Opphav

norrønt reyra

Tyding og bruk

vikle, vinde, surre tråd eller band ikring
Døme
  • røyre ein ongelsurre ein ongel fast til snøret, forsynda

tynnvegga

adjektiv

Tyding og bruk

som har tynne vegger
Døme
  • tynnveggja røyr;
  • tynnveggja celler

talerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. massemedium eller gruppe som fører vidare meiningane til ein bestemd person, institusjon eller ei gruppe;
    Døme
    • avisa er talerøyr for regjeringa;
    • organisasjonen er eit talerøyr for dei unge
  2. røyr (3, 1) til å snakke gjennom
    Døme
    • rope i talerøyret

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette eit røyr;
    • ho tetta ein sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)

Faste uttrykk

  • tette seg
    • bli tett
      • kummane tetta seg av sand og lauv
    • få mindre mellomrom
      • det tettar seg i rundkøyringa
  • tette seg til
    bli tett(are);
    tetne
    • røyret tetta seg til

tappe

tappa

verb

Opphav

norrønt tappa

Tyding og bruk

  1. la væske renne eller strøyme ut av tønne, fat, røyr eller liknande ved å opne tapp (1, 2), spuns, kran eller liknande
    Døme
    • tappe øl frå fatet;
    • ho tappar vatn i karet;
    • tappe for blod
  2. ta frå;
    tømme
    Døme
    • tappe batteriet for straum;
    • bygda blir tappa for ungdom
  3. Døme
    • tappe ei myr
  4. få tak i informasjon på ulovleg måte ved å kople seg på dataanlegg, telefonar eller liknande
    Døme
    • tappe telefonsamtalar;
    • dei har tappa informasjon frå databasar
  5. føye saman to trestykke ved hjelp av tappar (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vasstanden
    • tappe ned innsjøen;
    • vassmagasina er tappa ned

sugerøyr

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

røyr til å suge væske gjennom
Døme
  • drikke brus med sugerøyr

Faste uttrykk

  • sugerøyr i statskassa
    godt og sikkert tilgjenge på offentleg pengestøtte
    • interessegrupper med sugerøyr i statskassa

sprekke 2

sprekka

verb

Opphav

av norrønt sprakk, fortid av springa

Tyding og bruk

  1. få sprekkar;
    breste, rivne
    Døme
    • glaset sprakk;
    • røysta sprakk;
    • sprekke av sinne
    • brukt som adjektiv:
      • ei sprokken leppe;
      • sprokne røyr;
      • ei sprokken røyst
  2. bli splitta
    Døme
    • regjeringa sprakk på den saka
  3. skilje seg, breste
    Døme
    • mjølka sprakk
  4. tilstå under press
    Døme
    • han sprakk under forhøyret
  5. brått gå tom for krefter eller mislykkast
    Døme
    • skeiseløparen sprakk totalt på 10 000-meteren;
    • ein tørrlagd alkoholikar kan lett sprekke

Faste uttrykk

  • sprekke nullen
    få det første målet i ballspel
    • 30 minutt ut i kampen sprakk nullen