Nynorskordboka
røyre
røyra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å røyraå røyre | røyrer | røyrde | har røyrt | røyr! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| røyrd + substantiv | røyrt + substantiv | den/det røyrde + substantiv | røyrde + substantiv | røyrande |
Opphav
norrønt reyraTyding og bruk
vikle, vinde, surre tråd eller band ikring
Døme
- røyre ein ongel – surre ein ongel fast til snøret, forsynda