Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
97 treff

Bokmålsordboka 55 oppslagsord

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra latin populus ‘folk’

Betydning og bruk

  1. godt likt, avholdt
    Eksempel
    • skolens mest populære lærer;
    • dette produktet blir sikkert svært populært
  2. lett forståelig, enkelt framstilt
    Eksempel
    • en populær framstilling av et komplisert emne
  3. vanlig, utbredt, gjengs
    Eksempel
    • en populær oppfatning;
    • det er blitt populært å sykle
Artikkelside

selskapsløve

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

person som deltar mye og er populær i selskapslivet
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Betydning og bruk

  1. luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse
    Eksempel
    • snu kappa etter vinden – se kappe (1, 1);
    • ha, få vind i seilene – ha, få framgang;
    • sterk, hard vind;
    • svak, mild, flau vind;
    • rask som en vind;
    • være ute i all slags vind og vær;
    • legge båten opp mot vinden;
    • ha vinden i ryggen, i siden;
    • vinden blåser, står (på) fra nord;
    • kastevind, motvind;
    • sønnavind, vestavind, nordavind, østavind
  2. Eksempel
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), populær (1), in
    • diskgolf er i vinden for tiden
  • se hvilken vei vinden blåser
    også: skjønne hvordan noe utvikler seg
  • slippe en vind
    fise, fjerte
  • spre for alle vinder
    sende i alle retninger;
    oppløse
    • kunstsamlingen ble spredt for alle vinder
Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Betydning og bruk

  1. brått føre en hånd eller noe en holder (med stor kraft) mot noe eller noen og treffe;
    dunke eller støte til noe (så det smeller);
    hamre, banke
    Eksempel
    • hun slo meg i ansiktet;
    • de har slått ham helseløs;
    • han slår neven i bordet;
    • slå hesten med svepe;
    • slå noe i stykker;
    • slå i en spiker;
    • slå asken av sigaretten
  2. ufrivillig støte kraftig mot noe (og få vondt eller bli skadet)
    Eksempel
    • hun har falt og slått hodet;
    • slå seg fordervet
  3. vinne over;
    Eksempel
    • fienden er slått;
    • han slo alle konkurrentene i hekkeløpet
  4. påvirke med maktmiddel;
    tvinge, presse
    Eksempel
    • slå angrepet tilbake;
    • de slo fienden på flukt
  5. ramme med sykdom, ulykke eller lignende;
    ha kraftig virkning på kropp eller sanser
    Eksempel
    • bli slått av en ulykke;
    • et teaterstykke som virkelig slår
  6. brått få til å innse;
    jamfør slående
    Eksempel
    • det slo meg at dette var noe å satse på;
    • en plutselig tanke slår ham
  7. skjære eller kutte gress, korn eller lignende med redskap som ljå, slåmaskin eller gressklipper
    Eksempel
    • slå gresset med ljå;
    • de har slått enga
  8. gjøre slaglignende bevegelser som lager smell eller annen lyd;
    dunke, slamre, brake;
    klinge, spille;
    blaffe;
    pulsere
    Eksempel
    • vinduet står og slår;
    • tordenen slo;
    • klokka slår;
    • slå takten;
    • slå alarm;
    • slå på tromme;
    • seilene slo friskt i vinden;
    • hjertet slo hardt og fort
  9. gjøre ett eller flere rykk, sleng eller kast med en kroppsdel
    Eksempel
    • fuglen slår med vingene;
    • hesten slo bakut
  10. trykke eller hamre på et apparat eller instrument
    Eksempel
    • slå inn 200 kr på kassaapparatet;
    • slå hardt på tangentene
  11. lage eller få i stand ved å hamre og banke
    Eksempel
    • slå en tunnel;
    • slå leir
  12. sprenge, trenge
    Eksempel
    • granatene slo gjennom jordvollen
  13. lage en bestemt form på noe ved å knytte, bende, streke opp eller lignende
    Eksempel
    • slå krøll på halen;
    • slå knute på seg;
    • slå en knute;
    • jeg slo en sirkel rundt Bergen på kartet
  14. binde, legge, slenge eller kaste noe rundt noe
    Eksempel
    • slå papir rundt noe;
    • slå et tau rundt seg;
    • han slo armene rundt halsen på hesten
  15. helle væske eller masse med en brå bevegelse;
    tømme
    Eksempel
    • slå en bøtte vann på varmen;
    • slå i seg en dram
  16. bevege noe brått så det kommer i en ny stilling
    Eksempel
    • slå øynene ned;
    • slå døra igjen
  17. styrte, strømme, komme farende (brått og med kraft)
    Eksempel
    • bølgene slo over båten;
    • regnet slår mot vinduet;
    • flammene slo i været;
    • en rar lukt slår mot oss

Faste uttrykk

  • slå an
    bli populær;
    fenge
    • teknologi som slår an
  • slå an på
    flørte med
  • slå av
    • stanse apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter, tast eller lignende;
      skru av
      • slå av lyset;
      • de slo av tv-en;
      • jeg har slått av motoren
    • brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og lignende
      • slå av en prat;
      • han smilte og slo av en spøk
  • slå av på
    gjøre mindre i størrelse, tall eller intensitet;
    redusere, minke
    • slå av på farten;
    • slå av på prisen;
    • de har slått av på kravene
  • slå bort
    ikke ville snakke om eller tenke på
    • hun slo det bare bort med en spøk
  • slå et slag for
    gå energisk inn for;
    kjempe for
    • slå et slag for kortreist mat
  • slå fast
    konstatere
  • slå feil
    mislykkes
  • slå fra seg
    • forsvare seg
    • slutte å tenke på
  • slå frampå om
    ymte om;
    begynne å snakke om;
    nevne
  • slå følge
    gå eller reise sammen
    • de slo følge hjem;
    • hun slår følge med kjæresten
  • slå gjennom
    bli anerkjent (som kunstner, forfatter eller lignende)
    • bandet slo gjennom internasjonalt i fjor
  • slå i hjel
    • drepe
    • bli kvitt;
      få unna
      • slå i hjel tiden med dataspill
  • slå inn
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag innover
      • slå inn døra
    • om dør, vindu og lignende: svinge innover
      • dører som slår inn
    • velte eller strømme inn i eller over noe
      • bølgene slo inn i båten;
      • røyken slår inn i rommet
    • begynne plutselig og voldsomt;
      bryte løs
      • finanskrisen slo inn i 2008
    • taste inn
      • slå inn prisen
  • slå inn på
    begynne med
    • slå inn på noe annet
  • slå lag med
    gå sammen med
  • slå ned
    • slå en person så hardt at hen går over ende og blir skadd
      • han ble slått ned på et utested
    • nedkjempe;
      knuse (2)
      • opprøret ble slått ned
    • om lyn: treffe
    • om tanke, følelse eller hendelse: treffe brått og uventet med stor kraft
      • tanken slo ned i meg
  • slå ned på
    gå til angrep på
  • slå om
    • skifte
      • slå om til engelsk
    • om vær: endre seg (brått)
      • det har slått om til mildvær
  • slå om seg med
    stadig bruke mye av noe;
    strø om seg med
    • slå om seg med penger;
    • han slo om seg med vittigheter
  • slå opp
    • brått bli åpen
      • slå opp øynene;
      • han slo opp vinduet
    • åpne bok eller annen trykksak (for å finne en opplysning)
    • publisere med store underskrifter
      • saken ble slått stort opp
    • gjøre slutt på kjærlighetsforhold
      • hun slo opp med ham;
      • de har slått opp
    • om sår eller brudd: åpne seg igjen som resultat av fall, slag eller lignende
      • slå opp en gammel skade
  • slå på
    sette i gang apparat, innretning eller motor ved å trykke eller vri på bryter eller tast;
    skru på
    • slå på lyset;
    • han slo på radioen
  • slå sammen
    • lukke eller folde sammen
      • slå sammen en bok;
      • hun har slått sammen paraplyen
    • binde sammen til én enhet
      • slå sammen kommuner
  • slå seg
    • støte en del av kroppen så hardt mot noe at det gjør vondt
      • han falt og slo seg
    • bli skeiv;
      vri seg
      • døra har slått seg
  • slå seg av
    om apparat eller innretning: bli satt ut av funksjon;
    koble seg ut
    • ovnen slår seg av automatisk
  • slå seg fram
    arbeide eller streve seg fram til en bedre posisjon;
    lykkes
  • slå seg løs
    riktig more seg
  • slå seg ned
    • sette seg
      • slå seg ned ved bordet
    • bosette seg
      • slå seg ned i bygda
  • slå seg opp
    komme ovenpå;
    lykkes
  • slå seg på
    • om apparat eller innretning: bli satt i funksjon;
      koble seg inn
      • ovnen slo seg på
    • begynne med
      • slå seg på fiskeoppdrett
  • slå seg til
    bli værende;
    slå seg til ro
    • de slo seg til i dalen
  • slå stort på
    leve flott;
    sløse
  • slå til
    • gi noe eller noen et slag
      • han slo til meg
    • gripe (hardt) inn;
      gå til aksjon
      • politiet slo til mot demonstrantene
    • hende plutselig;
      inntreffe
      • det slo til med kulde
    • gjøre noe på en (uventet) flott måte
      • han slo til med tre mål på ni minutter
    • akseptere et tilbud;
      godta, si ja
      • vi slo til og kjøpte huset
    • gå i oppfyllelse;
      bli som ventet
      • prognosene har slått til
    • gi godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
      • fisket slo til
  • slå under seg
    få herredømme over;
    ta makt over;
    legge under seg
    • de slo under seg store landområder
  • slå ut
    • knuse eller ødelegge med et kraftig slag
      • slå ut en vindusrute;
      • han slo ut en tann
    • vinne over;
      konkurrere ut
      • bli slått ut i en turnering;
      • japansk fotoindustri slår ut den amerikanske
    • sette ut av spill
      • være helt slått ut av varmen
    • gjøre en brå bevegelse utover
      • slå ut med armene;
      • fuglen har slått ut vingene;
      • viseren slo ut
    • gi positivt resultat på test eller prøve
      • promilletesten slo ut
    • få en bestemt virkning;
      føre til
      • dette vil slå ut i høyere priser
    • brått komme fram og vise seg
      • eksemet slo ut;
      • frustrasjon som slår ut i sinne
    • tømme ut væske eller masse
      • slå ut vaskevannet
Artikkelside

slipe

verb

Opphav

trolig fra lavtysk; jamfør norrønt slípari ‘sliper’

Betydning og bruk

  1. kvesse redskap med egg (1
    Eksempel
    • slipe en ljå på slipestein;
    • slipe en saks
  2. male trevirke til tremasse
  3. jamfør slepen
    Eksempel
    • sangstemmen hennes må slipes noe

Faste uttrykk

  • slipe av/bort
    • pusse vekk
      • slipe av hjørnene slik at de blir runde
    • fjerne (noe som er uønsket)
      • partiet må slipe av kantene for å gjøre politikken mer populær
Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av et prosjektil
    Eksempel
    • skyte skudd på skudd;
    • de hørte et skudd
  2. prosjektil fra et skytevåpen;
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løsne et skudd
  3. posisjon som gjør det mulig å skyte
    Eksempel
    • få skudd på bjørnen
  4. kast, slag eller spark av en ball mot mål
    Eksempel
    • skuddet gikk inn like ved stolpen;
    • laget hadde bare tre skudd på mål
  5. det å raskt ta et bilde med kamera
    Eksempel
    • han fyrte av et skudd med kameraet
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Eksempel
    • sette et skudd med heroin
  7. plantedel som skyter fram fra knopp;
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd
  8. brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skuddet
    sterkt etterspurt;
    populær
    • aktiv ferie er i skuddet
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
  • skudd i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planløst tiltak
  • som et skudd
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • det gikk som et skudd
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin avunculus ‘morbror’

Betydning og bruk

  1. fars eller mors bror eller svoger
    Eksempel
    • onkel Ole kom innom;
    • hun kjente ikke onklene sine;
    • arve en rik onkel i Amerika
  2. (eldre) mannlig slektning;
    mann som underholder eller leder lek med barn
    Eksempel
    • en populær onkel i barnetimen
  3. brukt som betegnelse for politi
    Eksempel
    • råkjøreren fikk onkel etter seg;
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller lignende som bidrar til å styrke økonomien
    • de trenger en rik onkel for å utvikle byen
Artikkelside

lav 2, låg 3

adjektiv

Opphav

av dansk lav, norrønt lágr; beslektet med ligge

Betydning og bruk

  1. som har liten høyde
    Eksempel
    • en lav bebyggelse;
    • et lavt gjerde;
    • lave åser;
    • han er lavere enn kameraten
  2. som står eller er stilt langt nede
    Eksempel
    • lav sol;
    • nede på det laveste nivået
    • brukt som adverb:
      • ligge lavt med hodet;
      • fly lavt
  3. som ligger langt nede på toneskalaen;
    dyp, mørk
    Eksempel
    • lave toner
    • brukt som adverb:
      • sangen går lavt i bassen
  4. om lyd: dempet, svak
    Eksempel
    • en lav mumling
    • brukt som adverb:
      • snakke lavt
  5. som er liten i tall eller verdi
    Eksempel
    • et lavt tall;
    • lave renter;
    • lav kurs;
    • lave priser;
    • lønnen er for lav;
    • lav temperatur;
    • holde lav fart;
    • salget ble lavere enn budsjettert;
    • de lavere klassetrinnene
    • brukt som adverb:
      • lavest mulig skatt
  6. som er langt nede på en viss målestokk
    Eksempel
    • på et historisk lavt nivå;
    • offiserer av lavere grad;
    • lavere samfunnslag;
    • lavere organismer
  7. simpel, ufin
    Eksempel
    • lave drifter;
    • lav komikk

Faste uttrykk

  • ha lave tanker om noe/noen
    tro vondt om og ha små forventninger til noe eller noen
    • partiet har lave tanker om miljøvern;
    • de hadde lave tanker om de nye naboene
  • holde en lav profil
    innta en forsiktig, avventende holdning;
    ikke markere seg
    • hun har holdt en lav profil i mediene
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • lavt under taket
    • med liten avstand fra gulv til tak
    • lite vidsyn, liten toleranse
      • han synes det er lavt under taket i foreningen
  • ligge lavt i terrenget
    ikke markere seg
    • hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
  • over en lav sko
    i store mengder, i fleng
    • e-postadresser ble utvekslet over en lav sko
Artikkelside

høy 2, høg

adjektiv

Opphav

mellomnorsk høg, påvirkning fra østnordisk; jamfør norrønt hár

Betydning og bruk

  1. som når et langt stykke oppover (i vertikal retning);
    som har stor høyde (2, 1)
    Eksempel
    • et høyt gjerde;
    • høye bølger;
    • han er høyere enn henne;
    • verdens høyeste fjell;
    • treet er 10 m høyt
    • brukt som adverb
      • hoppe høyt av glede
  2. som er langt oppe, i stor vertikal avstand oppover (sett eller regnet fra et visst nivå)
    Eksempel
    • et høyt punkt
    • brukt som adverb
      • sola står høyt på himmelen;
      • høyt oppe på veggen;
      • høyt henger de og sure er de, sa reven om rognebærene
  3. som ligger langt oppe på en tenkt eller eksisterende skala;
    tallmessig stor eller betydelig
    Eksempel
    • høy temperatur;
    • høy kvalitet;
    • høye utgifter;
    • nå en høy alder;
    • ha høyt blodtrykk;
    • et høyt nummer
    • brukt som adverb
      • være høyt begavet
  4. om lyd: som ligger langt oppe på toneskalaen;
    Eksempel
    • en høy tone
  5. om lyd: sterk, kraftig
    Eksempel
    • høy musikk;
    • snakke med høy stemme
    • brukt som adverb
      • lese høyt;
      • rope høyt om hjelp
  6. med rang eller posisjon over andre
    Eksempel
    • ha høy rang;
    • ha et høyt verv i organisasjonen;
    • ha høye tanker om seg selv
  7. ruset av narkotisk stoff, særlig hallusinogener
    Eksempel
    • bli høy på amfetamin

Faste uttrykk

  • gå noen/noe en høy gang
    kunne måle seg med eller overgå noe eller noen
    • hun går sine forgjengere en høy gang;
    • en vin som går mange dyre Bordeaux-viner en høy gang
  • ha høye tanker om noe/noen
    tro godt om og ha store forventninger til noe eller noen
    • manageren har høye tanker om spilleren;
    • jeg hadde høye tanker om meg selv
  • høy og lav
    folk fra forskjellige sosiale lag
    • hun er populær blant høy og lav
  • høy og mørk
    • høyvokst og mørkhåret
      • en høy og mørk kjekkas
    • selvsikker og pågående
      • hun er høy og mørk på likestillingens vegne
  • høy på pæra
    overlegen
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • høyere makter
    guddommelige makter
    • tro på høyere makter
  • høyere utdanning
    utdanning ut over videregående skole
  • høyt og lavt
    overalt
    • lete høyt og lavt etter noe;
    • de er på farten høyt og lavt i byen og omlandet
  • høyt oppe og langt nede
    med vekslende sinnsstemning
  • høyt på strå
    med høy sosial stilling
  • høyt spill
    spill med stor innsats;
    dristig spill
  • høyt under taket
    • med stor avstand fra gulv til tak
      • det er høyt under taket i atelieret
    • preget av toleranse
      • det skal være høyt under taket i dette partiet
  • i høy grad
    på alle måter
    • krisen påvirker i høy grad markedet
  • ikke være høy i hatten
    føle seg redd eller underlegen
    • han er ikke like høy i hatten nå!
    • hun følte seg ikke særlig høy i hatten da hun så folkemengden
  • på høy tid
    i siste liten;
    på tide
  • sette noe/noen høyt
    sette pris på noe eller noen;
    verdsette
    • vi setter idealene våre høyt;
    • han setter vennen høyt
  • sette seg på sin høye hest
    opptre hovent, overlegent
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
    • la oss ta tyren ved hornene!
    • hvis vi ikke tar oksen ved hornene, vil problemet øke
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

Nynorskordboka 42 oppslagsord

populær

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; frå latin populus ‘folk’

Tyding og bruk

  1. godt likt, omtykt, venesæl, folkekjær
    Døme
    • ein populær talar
  2. lettfatteleg, enkel, folkeleg
    Døme
    • ei populær framstilling av eit vanskeleg emne
  3. vanleg, utbreidd, gjengs
    Døme
    • sykling er populært
Artikkelside

vind 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vindr

Tyding og bruk

  1. luft som er i meir eller mindre sterk rørsle
    Døme
    • vinden blæs kaldt frå nord;
    • vinden står (på) frå vest;
    • ha vinden i ryggen, i sida;
    • leggje båten opp i vinden;
    • gå ute i all slags vind og vêr;
    • snar som ein vind;
    • mild, veik, flau vind;
    • hard, sterk vind;
    • ha vind i segla – òg: ha framgang;
    • snu kappa etter vinden – sjå kappe (2
  2. Døme
    • ta etter vinden – hive etter pusten

Faste uttrykk

  • ein segls vind
    vind som fyller seglet, jamn vind
  • i vinden
    på moten;
    aktuell (2), in, populær (1)
    • med turné og nytt album er artisten i vinden for tida
  • sjå kva veg vinden blæs
    òg: skjøne korleis noko utviklar seg
  • sleppe ein vind
    fise, fjerte
  • spreie for alle vindar
    sende i alle retningar;
    oppløyse
    • formuen vart spreidd for alle vindar
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skot på skot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • få skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside

onkel

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’

Tyding og bruk

  1. bror eller svoger til far eller mor;
    farbror, morbror
    Døme
    • mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
    • onkel Pål er gift med farsystera mi
  2. (eldre) mannleg slektning;
    mann som underheld eller leier leik med barn
    Døme
    • ein populær onkel i barnetimen
  3. brukt som nemning for politi
    Døme
    • onkel politi

Faste uttrykk

  • rik onkel
    person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
    • fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside

heit

adjektiv

Opphav

norrønt heitr

Tyding og bruk

  1. særs varm
    Døme
    • fylle gryta med heitt vatn;
    • ein uvanleg heit sommar;
    • guten må ha feber, han er så heit;
    • den heitaste dagen på lenge
  2. Døme
    • heit debatt;
    • heit kjærleik;
    • det er heitt mellom dei
    • brukt som adverb:
      • gå heitt for seg
  3. mykje omtalt;
    Døme
    • det heitaste bandet på festivalen;
    • ho er eit heitt namn i media om dagen
  4. Døme
    • ha heitt blod;
    • ei heit dame
  5. brukt i banning
    Døme
    • kva i heitaste helvete er det du gjer?
    • kva i heitaste har skjedd her?

Faste uttrykk

  • bli heit om øyra
    bli opphissa
  • få det heitt
    få det svært vanskeleg
    • han kjem til å få det heitt når dette blir oppdaga
  • heit i toppen
    sint
    • ho vart heit i toppen da ho såg kva ungane hadde funne på
Artikkelside

supermodell

substantiv hankjønn

Opphav

av super-

Tyding og bruk

populær og suksessrik modell (5)
Artikkelside

upopulær

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er populær (1);
    dårleg likt
    Døme
    • ein upopulær politikar;
    • eit upopulært tiltak;
    • gjere seg upopulær på framlegget
  2. som er meint for eit snevert publikum;
    intellektuelt krevjande
    Døme
    • upopulære skrifter;
    • ei upopulær framstilling av emnet
Artikkelside

yngleplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. plass der dyr får ungar
    Døme
    • måren liker å bruke holrom i tre som yngleplass
  2. i overført tyding: populær stad for visse gjeremål
    Døme
    • festivalen er vorten ein yngleplass for musikarar
Artikkelside

slager

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk, av schlagen ‘slå’, opphavleg ‘noko som har slått til’

Tyding og bruk

  1. song eller melodi som er omtykt og populær for tida
    Døme
    • orkesteret spela dei nyaste slagerane
  2. noko som er på moten for tida
    Døme
    • høghæla sko er slageren i skotøy nett no
Artikkelside

i skotet

Tyding og bruk

sterkt etterspurd;
populær;
Sjå: skot
Døme
  • tida da visesong var i skotet
Artikkelside
Side 1 av 6