Nynorskordboka
onkel
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| ein onkel | onkelen | onklar | onklane |
Походження
gjennom fransk; frå latin avunculus ‘morbror’Значення та вживання
- bror eller svoger til far eller mor;farbror, morbror
Приклад
- mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine;
- onkel Pål er gift med farsystera mi
- (eldre) mannleg slektning;mann som underheld eller leier leik med barn
Приклад
- ein populær onkel i barnetimen
- brukt som nemning for politi
Приклад
- onkel politi
Фіксовані вирази
- rik onkelperson, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
- fotballaget treng ein rik onkel