Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
382 treff

Bokmålsordboka 192 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk av peri- og hodos ‘vei’

Betydning og bruk

  1. avgrenset tidsrom
    Eksempel
    • en historisk, geologisk periode;
    • en periode med godt vær
  2. et himmellegemes omløpstid
  3. fys. tiden fra et punkt er i en bestemt svingetilstand til det er i samme tilstand
  4. kjede av setninger som danner et avsluttet hele
  5. rekke av tall som stadig gjentas
Artikkelside

prøveperiode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. periode (1) da noe blir prøvd ut for å se om det fungerer
    Eksempel
    • de vil evaluere omleggingen av driften etter at prøveperioden er over;
    • hun er ansatt i en prøveperiode
  2. tidsrom brukt til å øve inn noe;
    Eksempel
    • skuespillerne er inne i en intens prøveperiode
Artikkelside

ri 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt hríð

Betydning og bruk

  1. plutselig smerte eller sinnsstemning,;
    anfall, raptus
    Eksempel
    • få en ri
  2. kort stund
  3. brukt som etterledd i sammensetninger: periode med hardt vær
Artikkelside

horn

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt horn

Betydning og bruk

  1. utvekst av keratin på hodet hos visse hovdyr
    Eksempel
    • kuer og geiter kan ha horn;
    • oksen tok gutten på hornene og slengte ham bortover
  2. hard substans som horn (1) er laget av;
    Eksempel
    • knapper av horn;
    • være hardt som horn
  3. gjenstand laget av horn fra ku eller lignende
    Eksempel
    • blåse i horn;
    • drikke fra hornet
  4. ting som ligner eller opprinnelig lignet horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktformet åpning
    Eksempel
    • hun spiller horn i korpset
  6. krumt bakverk med spiss i begge endene
    Eksempel
    • vi spiste horn med ost til lunsj
  7. brukt i stedsnavn: form i landskap som stikker ut eller ligner et horn
    Eksempel
    • Romsdalshornet er en populær topptur;
    • landene på Afrikas Horn;
    • seile rundt Kapp Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som ligner obo, men er stemt en kvint lavere enn vanlig obo
  • få horn
    bli bedradd av noen
  • ha et horn i siden til
    bære nag til
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte innen en organisasjon, prøver å påvirke med sine gammeldagse meninger;
    jamfør sjuende far i huset
    • fra hornet på veggen hørtes protestene fra den tidligere lederen
  • løpe/stange hornene av seg
    ha en vill og energisk periode for siden å falle til ro
    • han må få stange hornene av seg mens han er ung;
    • stormen har løpt hornene av seg
  • sette horn på
    være utro (2) mot
  • ta tyren/oksen ved hornene
    gå bestemt i gang med en vanskelig oppgave
  • trekke hornene til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

rentenivå

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

nivå renten ligger på
Eksempel
  • et lavt rentenivå;
  • en periode med høy prisvekst og høyere rentenivå
Artikkelside

brunsttid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode da dyr viser trang til å ville pare seg;
Artikkelside

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med brenne (1

Betydning og bruk

  2. periode da dyr viser trang til å ville pare seg;
Artikkelside

oppsigelsestid, oppsiingstid

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

periode fra tidspunkt for oppsigelse og fram til tidspunkt der en går fra stillingen
Eksempel
  • oppsigelsestiden er tre måneder
Artikkelside

ransbølge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det at det skjer mange ran i et område i en viss periode;
Artikkelside

produktiv

adjektiv

Opphav

gjennom fransk; fra middelalderlatin

Betydning og bruk

  1. som skaper (økonomiske) verdier;
    som kaster mye av seg;
    som gir stor avling eller tallrikt avkom
    Eksempel
    • et produktivt arbeid;
    • en produktiv skog;
    • produktive druesorter;
    • unge mennesker i produktiv alder
  2. som skaper eller frambringer mange åndsverk;
    Eksempel
    • en produktiv komponist;
    • kunstnerens mest produktive periode
  3. som bidrar til framskritt
    Eksempel
    • håpe på produktive samtaler mellom de to landene
  4. i språkvitenskap, særlig om affiks og bøyningsklasser: som kan danne nye ord eller ordformer
    Eksempel
    • '-bar' er et produktivt etterledd;
    • produktive verbklasser
Artikkelside

Nynorskordboka 190 oppslagsord

periode

substantiv hankjønn

Opphav

sjå peri- og -ode

Tyding og bruk

  1. avgrensa tidsrom;
    Døme
    • regnvêrsperiode;
    • nedgangsperiode;
    • ein historisk periode
  2. så lang tid som ein tilbakevendande prosess varer før han tek seg opp att;
    Døme
    • perioden i ei svingerørsle
    • i astronomi:
      • perioden mellom to lysmaksima
  3. i matematikk: rekkje av desimalar som alltid kjem att, til dømes i talet ⁶⁄₁₁ = 0,545 454...
  4. i grammatikk: rekkjefølgje av setningar som høyrer saman, i regelen avgrensa av sterke skiljeteikn (punktum, spørsmålsteikn, ropeteikn)
  5. i musikk: gruppe av takter som høyrer saman (i tradisjonell musikk 8 eller 16)

Faste uttrykk

  • geologisk periode
    lengre tidsrom i jordhistoria, jamfør geologisk system; sjå system
Artikkelside

prøveperiode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. periode (1) da noko blir prøvd ut for å sjå om det fungerer
    Døme
    • dei får støtte til drifta i ein prøveperiode på to år;
    • ho er tilsett i ein prøveperiode
  2. tidsrom ein bruker til å øve inn noko;
    Døme
    • prøveperioden på stykket er snart over
Artikkelside

på

preposisjon

Opphav

av norrønt upp á ‘opp på’

Tyding og bruk

  1. brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
    Døme
    • maten står på bordet;
    • sitje på benken;
    • liggje på stranda;
    • lese på senga;
    • biletet heng på veggen;
    • stå på ei liste
  2. brukt om plassering i noko
    Døme
    • det er vatn på flaska;
    • ha pengar på lomma
  3. brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
    Døme
    • bu på ein gard;
    • vere ute på sjøen
  4. brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
    Døme
    • vere heimehøyrande på Stord;
    • bu på Lillehammer
  5. brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
    Døme
    • gå på konsert;
    • vere på skulen;
    • dei er ute på byen
  6. brukt ved ord for kroppsdel
    Døme
    • kome seg på beina;
    • stå på hendene;
    • ha hår på brystet;
    • træ ein ring på fingeren
  7. brukt ved ord for transportmiddel
    Døme
    • setje seg på sykkelen;
    • gå på ski;
    • om bord på båten
  8. brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
    Døme
    • taket på huset;
    • ulla på sauen;
    • enden på visa
  9. brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
    Døme
    • breidda på vegen;
    • fargen på veggen;
    • storleiken på beløpet
  10. brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
    Døme
    • gleda er på mi side;
    • ta noko på seg;
    • helse på nokon;
    • vente på noko;
    • få tid på seg;
    • kjenne noko på seg;
    • sove på saka;
    • vere ekspert på fleire område;
    • resultatet er på nivå med det i fjor
  11. brukt i tidsuttrykk
    Døme
    • midt på dagen;
    • på sine gamle dagar;
    • gjere noko på ein time;
    • hytta har ikkje vore i bruk på år og dag;
    • eg har ikkje vore der på mange år
  12. brukt for å indikere ei rekkje;
    Døme
    • tusen på tusen;
    • gong på gong
  13. brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
    Døme
    • på eigen kostnad;
    • vere på jakt;
    • klare seg på eit vis;
    • ta fisk på garn;
    • skyte på langt hald;
    • truge nokon på livet;
    • køyre på høggir;
    • krevje husleige på forskot;
    • lese bøker på engelsk;
    • spele eit stykke på oppmoding frå publikum
  14. med omsyn til
    Døme
    • stor på vokster;
    • på godt og vondt
  15. med hjelp av
    Døme
    • motoren går på bensin;
    • konkurrere på kvalitet
  16. brukt ved talstorleikar
    Døme
    • ein fisk på to kilo;
    • ein sum på 1 000 kr;
    • ein periode på minimum ti år
  17. brukt ved fordeling
    Døme
    • det blir 200 kr på kvar
  18. brukt ved rørsle eller flytting av noko
    Døme
    • lyfte på hatten;
    • gløtte på døra
  19. om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon;
    mot
    Døme
    • rope på nokon;
    • sjå på tv;
    • han tittar på henne
  20. brukt som verbalpartikkel
    Døme
    • drive på med noko;
    • det fryser på;
    • det stod ikkje lenge på;
    • det tok hardt på;
    • vinden står på;
    • kan eg sitje på med deg?
    • slå på radioen
  21. brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
    Døme
    • kle på seg;
    • la vente på seg;
    • han har lagt på seg
  22. brukt som adverb: i aktiv tilstand
    Døme
    • tv-en er på;
    • lyset står på

Faste uttrykk

  • ha noko på nokon
    skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
    • politiet har noko på han
  • likne på
    sjå ut som
    • han liknar på mor si
  • på fote
    i orden, i tilfredsstillande tilstand
    • få noko på fote;
    • hjelpe nokon på fote;
    • kome seg på fote att
  • på førehand
    i førevegen;
    føreåt, tidlegare
    • skrive kontrakt på førehand;
    • eg fekk ingen informasjon på førehand
  • på grunn av
    som følgje av;
    forkorta pga.
    • brua er stengd på grunn av uvêret
  • på kryss og tvers
    i alle retningar
    • dei søkte gjennom området på kryss og tvers
  • på langs
    i lengderetninga
    • skjere loffen på langs;
    • på langs og på tvers
  • på skeive
    på skakke, på skrå
    • kassene står på skeive
  • på tverke
    ulagleg, bakvendt
    • dette kjem på tverke for meg;
    • alt går på tverke i dag
  • stå på
    • gå føre seg;
      hende
      • kva er det som står på her?
      • krangelen stod ikkje lenge på
    • henge i;
      jobbe hardt
      • elevane har verkeleg stått på i dag
  • vere på han
    vere i aktivitet
    • han er tidleg på han
  • vere på
    med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
    • for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside

ri 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hríð

Tyding og bruk

  1. brå smerte eller sinnsstemning;
    åtak, raptus
    Døme
    • få ei ri
  2. kort stund
    Døme
    • ei lita ri;
    • ei god ri
  3. brukt som etterledd i samansetningar: periode med hardt vêr
Artikkelside

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru (2 mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje
Artikkelside

retrospekt

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør retrospektiv

Tyding og bruk

Døme
  • sjå på ein periode i retrospekt
Artikkelside

brunsttid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode da dyr viser trong til å ville pare seg;
Artikkelside

brunst

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med brenne (1

Tyding og bruk

  1. trong til å ville pare seg;
  2. periode da dyr viser trong til å ville pare seg;
Artikkelside

oppseiingstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

periode frå tidspunkt for oppseiing og fram til tidspunkt der ein går frå stillinga
Døme
  • oppseiingstida er tre månader
Artikkelside

ransbølgje, ransbylgje, ransbølge

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det at det hender mange ran i eit område i ein viss periode;
Artikkelside
Side 1 av 20