Avansert søk

76 treff

Bokmålsordboka 36 oppslagsord

pant 1

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som pant (2

Betydning og bruk

  1. fast tillegg i prisen for en vare som kjøper får refundert når varen (eller emballasjen) leveres tilbake
    Eksempel
    • på store flasker er panten tre kroner
  2. noe en kan få pant (1, 1) tilbake for
    Eksempel
    • hun gikk i butikken med panten

pant 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt pantr; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. gjenstand eller eiendom som en låntaker stiller som sikkerhet for et lån
    Eksempel
    • banken lånte oss penger mot pant i eiendommen;
    • sette noe i pant;
    • ta pant i noe;
    • innløse et pant
  2. i overført betydning: garanti, sikkert tegn, bevis
    Eksempel
    • pantet på vårt vennskap

Faste uttrykk

  • sette i pant
    stille som sikkerhet for et lån;
    være pantsatt
    • de satte skogen i pant for et lån

pante

verb

Opphav

norrønt panta, fra lavtysk; jamfør pant (2

Betydning og bruk

  1. levere gjenstand, ofte flasker, en kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Eksempel
    • flaskene kan du pante
  2. levere noe til en pantelåner for å få penger;
    stille noe som garanti for et lån eller lignende
    Eksempel
    • han pantet alle verdisakene sine
  3. kreve pant;

sikkerhet

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. trygghet mot fare, angrep eller lignende;
    det å være sikker (1)
    Eksempel
    • de ble bragt i sikkerhet;
    • det gjelder landets sikkerhet
  2. trygghet i opptreden;
    fasthet, presisjon
    Eksempel
    • utføre arbeidet med stor sikkerhet
  3. det å være sikker (4);
    Eksempel
    • vite noe med sikkerhet
  4. Eksempel
    • stille sikkerhet for et lån

Faste uttrykk

  • for sikkerhets skyld
    for å sikre seg mot alle eventualiteter
    • jeg tar med paraply for sikkerhets skyld

løse, løyse

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Betydning og bruk

  1. gjøre løs fra et feste
    Eksempel
    • løse en båt;
    • han løser hunden fra båndet
  2. gjøre fri fra forpliktelse, tvang eller lignende
    Eksempel
    • bli løst fra forpliktelsene sine;
    • løse noen ut av en vanskelig situasjon
  3. gjøre løsere eller romsligere;
    åpne, løsne
    Eksempel
    • løse en knute;
    • han løste på snippen;
    • hun løser grepet
  4. gi fritt løp;
    fyre av
    Eksempel
    • løse ild;
    • de løste skudd
  5. blande et stoff i væske så det dannes en enhetlig blanding;
    Eksempel
    • løse en tablett i vann
  6. finne svar eller forklaring på
    Eksempel
    • løse gåter;
    • løse kryssord;
    • løse en ligning
  7. greie opp i;
    ordne
    Eksempel
    • løse et praktisk problem
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Eksempel
    • løse billett;
    • stadig færre løser fiskekort i Oslomarka

Faste uttrykk

  • løse av
    komme i stedet for;
    ta over etter;
    avløse (1)
    • dagskiftet løser av nattskiftet klokka sju
  • løse inn
    betale for å få igjen et verdipapir, et pant eller lignende
    • løse inn klokka hos pantelåneren
  • løse opp
    • få et stoff til å blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • løse opp tablettene i vann
    • få til å dele seg opp i mindre enheter
      • politiet løste opp folkemengden
    • gjøre mer avslappet
      • hun løser opp stemningen med en morsom tale
  • løse seg
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukker løser seg i varmt vann
    • om konflikt, problem eller lignende: bli fjernet eller gå i orden
      • konflikten løste seg
  • løse seg opp
    • om stoff: blande seg med et annet stoff, særlig en væske, slik at blandingen blir ensartet
      • sukkeret løste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • tåken løser seg opp;
      • køen har løst seg opp
  • løse ut
    • betale en medeier for å overta vedkommendes part
      • han løste ut søsknene da faren døde
    • sette i gang;
      utløse (1)
      • løse ut et snøskred;
      • lekkasjen løste ut alarmen

fast

adjektiv

Opphav

norrønt fastr

Betydning og bruk

  1. som ikke kan flyttes
    Eksempel
    • fast inventar
    • brukt som adverb
      • det står fast;
      • være fast forankret;
      • holde seg fast i karmen
  2. som holder formen;
    hard, kompakt
    Eksempel
    • faste muskler;
    • fast grunn;
    • faste stoffer
  3. Eksempel
    • en fast overbevisning;
    • med fast hånd;
    • et fast grep
    • brukt som adverb
      • tro fullt og fast på noe;
      • være fast bestemt på noe
  4. Eksempel
    • fast arbeid;
    • et fast holdepunkt i tilværelsen;
    • ha fast følge;
    • ha faste utgifter;
    • spise til faste tider;
    • ha faste vaner;
    • ha fast plass på bussen
    • brukt som adverb
      • stå fast ved det en har sagt;
      • være fast ansatt

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom
  • fast føde
    mat en må tygge
    • spise grønnsaker, kjøtt eller annen fast føde
  • fast i fisken
    • spenstig, stø
      • jeg trener for å bli fast i fisken
    • som ikke gir etter for press
      • være fast i fisken når det gjelder de beslutningene som blir tatt
  • fast ordstilling
    plassering av ledd i en setning etter regler i språket
    • moderne norsk har relativt fast ordstilling til forskjell fra kasusspråk
  • fast uttrykk
    ord som ofte blir brukt sammen;
    frase (1), idiom (1)
    • ‘å hoppe etter Wirkola’ har blitt et fast uttrykk
  • holde fast ved
    være tro mot
  • i fast form
    ikke flytende eller i gassform
    • grunnstoffer kan være i fast form
  • løst og fast
    likt og ulikt
    • en prat om løst og fast
  • slå fast
    konstatere

eiendom

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør norrønt eign femininum

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • dette skapet er min eiendom
  2. jordstykke, ofte med hus, som en eier
    Eksempel
    • dette er min eiendom;
    • annenmanns eiendom;
    • eiendom til salgs

Faste uttrykk

  • fast eiendom
    jord, skog, hus og lignende;
    til forskjell fra løsøre
    • ta pant i fast eiendom

brukelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som kan brukes;
    Eksempel
    • sykkel er et brukelig alternativ til bil
  2. vanlig, alminnelig
    Eksempel
    • det er brukelig å takke for seg;
    • det er lite brukelig i vår familie

Faste uttrykk

  • brukelig pant
    i jus: pantsatt eiendom som panthaveren har tatt i bruk til å dekke misligholdte gjeldskrav

vrakpant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

pengesum som staten betaler ved innlevering av brukte motorkjøretøyer ved opphogging på godkjent avfallsplass;
jamfør pant (1, 1)

underpant

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

pant (2, 1) som pantsetter ikke har gitt fra seg og fremdeles har rådighet over (for eksempel pant i fast eiendom);
til forskjell fra håndpant

Nynorskordboka 40 oppslagsord

pant 1

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som pant (2

Tyding og bruk

  1. fast tillegg i prisen for ei vare som kjøparen får refundert når vara (eller emballasjen) blir levert tilbake
    Døme
    • på små flasker er panten to kroner
  2. noko ein kan få pant (1, 1) tilbake for
    Døme
    • han gjekk i butikken med panten

pant 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt pantr; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjenstand eller eigedom som ein låntakar stiller som trygd for eit lån
    Døme
    • banken har pant i huset;
    • ta pant i huset;
    • løyse inn eit pant
  2. i overført tyding: sikkert teikn, garanti, prov
    Døme
    • eit pant på kjærleiken vår

Faste uttrykk

  • setje i pant
    stille som sikkerheit for eit lån;
    vere pantsett
    • han sette garden sin i pant for å kjøpe fôr

pante

panta

verb

Opphav

norrønt panta, frå lågtysk; jamfør pant (2

Tyding og bruk

  1. levere noko, ofte flasker, ein kan få utbetalt pant (1, 1) for
    Døme
    • dei panta flaskene og kjøpte is for pengane
  2. gje noko til ein pantelånar (eller annan person) for å få pengar;
    stille som garanti for eit lån eller liknande
    Døme
    • han panta gitaren sin for å kunne betale straumrekninga
  3. krevje pant;

vedd

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt veð

Tyding og bruk

  1. pant (2, trygd
    Døme
    • setje garden i vedd for lånet
  2. Døme
    • gjere vedd

Faste uttrykk

  • slå vedd om
    våge om

løyse

løysa

verb

Opphav

norrønt leysa, av lauss ‘løs’

Tyding og bruk

  1. gjere laus frå eit feste
    Døme
    • løyse ein båt;
    • løyse kyrne
  2. gjere fri frå skyldnad, tvang eller liknande
    Døme
    • løyse nokon ut av ein vanskeleg situasjon
  3. gjere lausare eller romslegare;
    opne
    Døme
    • løyse ein knute;
    • han løyste på snippen;
    • ho løyser grepet
  4. gje fritt løp;
    fyre av
    Døme
    • løyse eld;
    • dei løyste skot
  5. blande eit stoff i væske så det dannar seg ei einsarta blanding;
    Døme
    • løyse ein tablett i vatn
  6. finne svar eller forklaring på
    Døme
    • løyse ei gåte;
    • løyse kryssord;
    • ho løyser likninga;
    • dei løyste oppgåva
  7. greie opp i;
    ordne
    Døme
    • dei løyste problemet
  8. skaffe seg ved å betale for;
    kjøpe
    Døme
    • løyse billett;
    • krevje at hobbyfiskarar løyser fiskekort

Faste uttrykk

  • løyse av
    kome i staden for;
    ta over etter;
    avløyse (1)
    • dagskiftet løyser av nattskiftet klokka sju
  • løyse inn
    betale for å få att eit verdipapir, eit pant eller liknande
    • løyse inn ein veksel;
    • løyse inn klokka hos pantelånaren
  • løyse opp
    • få eitt stoff til å blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • løyse opp salt i vatn
    • få til å dele seg opp i mindre einingar
      • politiet løyste opp demonstrasjonen
    • få til å bli mindre stiv, stram, spend eller liknande;
      gjere meir fleksibel
      • løyse opp stive kroppar;
      • ho er flink til å løyse opp stemninga
  • løyse seg
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyser seg i varmt vatn
    • om konflikt, problem eller liknande: bli fjerna eller gå i orden
      • problemet løyste seg sjølv
  • løyse seg opp
    • om stoff: blande seg med eit anna stoff, særleg ei væske, slik at blandinga blir einsarta
      • sukkeret løyste seg opp
    • smuldre opp;
      bli borte
      • skodda løyste seg opp;
      • køen har løyst seg opp
  • løyse ut
    • betale ut ein medeigar for å ta over parten hans
      • ho løyste ut syskena etter at faren døydde
    • setje i gang;
      utløyse (2)
      • løyse ut eit skred;
      • innbrotet løyste ut alarmen
    • la kome til uttrykk;
      forløyse (2, 2)
      • løyse ut evnene sine

brukeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som kan brukast;
    Døme
    • den gamle kniven var enno godt brukeleg
  2. som er i bruk;
    vanleg
    Døme
    • dette ordet er brukeleg i nynorsk;
    • det er ikkje brukeleg å ete med kniven

Faste uttrykk

  • brukeleg pant
    i jus: pantsett eigedom som panthavaren har teke i bruk til å dekkje mishaldne gjeldskrav

gissel

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Uttale

gisˊsel

Opphav

norrønt gísl; truleg frå keltisk ‘pant’

Tyding og bruk

  1. person som blir heilt fanga som pant på ei avtale eller for å tvinge gjennom krav
    Døme
    • halde nokon som gissel;
    • ta gislar
  2. i overført tyding: person eller gruppe som kjem i klemme eller blir heldne i ein vanskelig situasjon
    Døme
    • landet er gissel for valden;
    • ho er gissel av si eiga frykt

vrakpant

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

pengesum som staten betaler når ein leverer inn brukte motorkøyretøy til opphogging på godkjend avfallsplass;
jamfør pant (1, 1)

underpant

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

pant (2, 1) som pantsetjaren ikkje har gjeve frå seg og framleis har rådvelde over (til dømes pant i fast eigedom);
til skilnad frå handpant

trygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt trygð ‘truskap, tryggleik’; av trygg

Tyding og bruk

  1. offentleg stønadsordning som gjev økonomisk tilskot ved oppnådd alder, sjukdom, arbeidsløyse eller i andre tilfelle;
  2. økonomisk tilskot frå trygd (1)
    Døme
    • få utbetalt trygd;
    • leve på trygd;
    • kombinere arbeid og trygd
  3. det å vere trygg;
    trygg tilstand
    Døme
    • det er ei trygd å vite at planane er klare;
    • finne trygd og ro;
    • det følgjer slik trygd med han
  4. økonomisk garanti;
    Døme
    • stille trygd for eit lån;
    • banken tek trygd i huset
  5. Døme
    • ha trygd for at det går i orden
  6. (vernande) troppeavdeling;
    jamfør framtrygd og sidetrygd