Avansert søk

11 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

overarm

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

øverste del av armen fra skulderledd til albue;
til forskjell fra underarm

skulder

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Eksempel
    • slenge frakken over skuldrene;
    • være bred over skuldrene;
    • det falt en tung bør fra mine skuldre
  2. del av klesplagg som dekker skuldrene
    Eksempel
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. smalt felt eller kant mellom vei og grøft

Faste uttrykk

  • få en kald skulder
    møte lite forståelse
  • få klapp på skulderen
    få ros
  • høye skuldre
    det å være anspent og stresset
    • de har høye skuldre før opprykkskampen;
    • hun går med høye skuldre og er bekymret
  • lave skuldre
    tilstand med avslappet holdning
    • ha en god dialog med lave skuldre;
    • han har lave skuldre i forhold til ordførervervet
  • se seg over skulderen
    følge med på hva som skjer rundt en
  • senke skuldrene
    slappe av
    • da eksamen var unnagjort, kunne studentene endelig senke skuldrene
  • stå skulder ved skulder
    stå sammen;
    være enige
  • trekke på skuldrene
    vise likegyldighet

grevinneheng

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spøkefull betegnelse for slapt, hengende parti på overarm hos kvinne

biceps

substantiv hankjønn

Uttale

biˊseps

Opphav

av latin bi- ‘to’ og -ceps, beslektet med caput ‘hode’

Betydning og bruk

stor bøyemuskel i overarm og lår

over-

i sammensetning

Betydning og bruk

  1. om øverste del;
    i ord som overarm og overklasse
  2. om bevegelse ovenfra og ned på, i retning av, videre enn og lignende;
  3. om overordning;
  4. om høy grad;
    i ord som overbegeistret
  5. om for høy grad;

armkrok

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

særlig i bestemt form entall: krok, vinkel mellom overarm og underarm når armen er bøyd
Eksempel
  • hun sov med hodet i armkroken hans

Nynorskordboka 5 oppslagsord

overarm

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

øvste del av armen frå skulderleddet til olbogen;
til skilnad frå underarm

skulder

substantiv hokjønn

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. del av menneskekroppen mellom overarm og hals;
    Døme
    • slengje kåpa over skuldrene;
    • vere brei over skuldrene;
    • kike seg over skuldra
  2. del av klesplagg som dekkjer skuldrene
    Døme
    • jakka var litt stor i skuldrene
  3. smalt felt eller kant mellom veg og gøft

Faste uttrykk

  • få ei kald skulder
    møte lite forståing
  • få klapp på skuldra
    få ros
  • høge skuldrer
    det å vere overspent og stressa
    • begge laga spelar med høge skuldrer;
    • det gjeld og roa seg ned og ikkje ha høge skuldrer
  • låge skuldrer
    tilstand med avslappa haldning
    • dei går til kampen med låge skuldrer;
    • ha låge skuldrer sjølv om ting ikkje blir som ein har tenkt
  • senke skuldrene
    slappe av
    • no kan eg endeleg ta meg ein kopp kaffi og senke skuldrene
  • sjå seg over skuldra
    følgje med på kva som skjer rundt ein
  • stå skulder ved skulder
    stå saman;
    vere samde
  • trekkje på skuldrene
    vise likesæle;
    dra på akslene

aksel 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫxl

Tyding og bruk

  1. kroppsdel mellom hals og overarm;
    Døme
    • leggje armen kring akslene til nokon;
    • skyte akslene i vêret
  2. rundvoren høgd i fjellside (nedover frå høgste toppen)

Faste uttrykk

  • dra på akslene
    likesælt eller forakteleg vise at noko er leitt eller ikkje som det skal, men lite og inkje å gjere ved
  • på aksel gevær!
    brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra

grevinneheng

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skjemtande nemning for slapt, hengande parti på overarm hos kvinne

over-

i samansetning

Tyding og bruk

  1. om øvste del;
    i ord som overarm og overklasse
  2. om rørsle ovanfrå og ned på, i retning av, vidare enn og liknande;
    i ord som overfalle og overskride
  3. om overordning;
  4. om høg grad;
    i ord som overbegeistra
  5. om for høg grad;