Розширений пошук

33 результатів

Словник букмола 16 oppslagsord

obligatorisk

прикметник

Походження

fra latin; jamfør obligat

Значення та вживання

  1. ikke valgfri;
    tvungen;
    til forskjell fra fakultativ
    Приклад
    • obligatorisk frammøte;
    • gjøre en ordning obligatorisk
  2. som en må få med seg;
    uunngåelig
    Приклад
    • et besøk på sjøbadet er obligatorisk

trafikkforsikringsavgift

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

obligatorisk avgift en betaler for å eie bil eller andre kjøretøy

valgfri

прикметник

Значення та вживання

som en kan velge (fritt imellom);
til forskjell fra obligatorisk (1)
Приклад
  • valgfrie former i rettskrivningen;
  • de oppfordret folk til å gi et valgfritt beløp

pliktig

прикметник

Значення та вживання

  1. som har plikt på seg;
    forpliktet, skyldig (3)
    Приклад
    • ikke gjøre mer enn en er pliktig til
  2. obligatorisk, påbudt
    Приклад
    • pliktig medlemskap;
    • pliktig opplæring

turnustjeneste

іменник чоловічий

Значення та вживання

obligatorisk tjenestetid for å oppnå autorisasjon for visse grupper helsepersonell

statarisk

прикметник

Походження

fra latin ‘faststående’, av stare ‘stå’

Фіксовані вирази

tvungen

прикметник

Походження

av tvinge (2

Значення та вживання

  1. lovbestemt, påbudt, obligatorisk
    Приклад
    • tvungen lønnsnemnd;
    • tvungen skolegang;
    • tvungent medlemskap
  2. Приклад
    • et tvungent smil;
    • han lo en tvungen latter

fakultativ

прикметник

Походження

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Значення та вживання

som kan variere eller varieres;
til forskjell fra obligatorisk
Приклад
  • fakultative fag

grunndel

іменник чоловічий

Значення та вживання

  1. største eller viktigste del
    Приклад
    • kurset består av en obligatorisk grunndel og mulighet for valgfrie emner
  2. størrelse som er uavhengig av andre variabler
    Приклад
    • det kan tilkomme ekstra utgifter i tillegg til grunndelen som alle må betale

folkeskole

іменник чоловічий

Значення та вживання

om eldre forhold, i bestemt form entall: offentlig, elementær og obligatorisk skole for alle;
jamfør grunnskole
Приклад
  • gå på folkeskolen;
  • undervise i folkeskolen;
  • den danske og svenske folkeskolen

Словник нюношка 17 oppslagsord

obligatorisk

прикметник

Походження

frå latin; jamfør obligat

Значення та вживання

  1. ikkje valfri;
    tvungen;
    til skilnad frå fakultativ
    Приклад
    • obligatorisk frammøte;
    • obligatoriske skulefag
  2. som ein må få med seg;
    uunngåeleg
    Приклад
    • dagleg avislesing er obligatorisk

tenestepensjon, tenestpensjon

іменник чоловічий

Значення та вживання

pensjonsordning der arbeidsgjevar set av pengar til pensjon (1) for arbeidstakaren
Приклад
  • fagforeininga forhandlar om offentleg tenestepensjon;
  • Noreg har innført obligatorisk tenestepensjon for alle

trafikkforsikringsavgift

іменник жіночий

Значення та вживання

obligatorisk avgift ein betaler for å eige bil eller andre køyretøy

valfri

прикметник

Значення та вживання

som ein kan velje (fritt mellom);
til skilnad frå obligatorisk (1)
Приклад
  • valfrie former i rettskrivinga;
  • det følgjer med ei valfri drikke til burgaren

praksisår

іменник середній

Значення та вживання

del av teoretisk studium der ein har praksisplass i eit år
Приклад
  • praksisåret er obligatorisk

turnusteneste, turnustenest

іменник жіночий

Значення та вживання

obligatorisk teneste for å kunne bli autorisert for visse grupper helsepersonell

statarisk

прикметник

Походження

frå latin ‘som står fast’, av stare ‘stå’

Фіксовані вирази

statarisk pensum

Значення та вживання

ikkje valfri del av pensum (1) som ein må setje seg grundig inn i;
til skilnad frå kursorisk pensum;
Sjå: statarisk

tvungen

прикметник

Походження

av tvinge (2

Значення та вживання

  1. lovfesta, påboden, obligatorisk;
    Приклад
    • tvungen skulegang;
    • tvungen lønsnemnd;
    • eit tvunge samarbeid
  2. Приклад
    • ein tvungen latter;
    • dei tvungne smila;
    • ho rørte seg på ein tvungen måte

fakultativ

прикметник

Походження

av latin facultas ‘evne, vilje’; jamfør fakultet

Значення та вживання

som kan variere eller varierast;
til skilnad frå obligatorisk
Приклад
  • fakultative fag