Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
14 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

nysnø

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Betydning og bruk

snø som nettopp har falt
Eksempel
  • landskapet fikk et dryss av nysnø
Artikkelside

hette

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Betydning og bruk

  1. hodeplagg som dekker hodet og halsen, ofte festet til anorakk eller lignende
    Eksempel
    • regnjakke med hette;
    • bruke hetta på anorakken
  2. noe som i form eller bruk minner om en hette (1)
    Eksempel
    • fjellet hadde fått en hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli helt fortumlet;
    miste evnen til å tenke klart
Artikkelside

smøringsproblem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

problem med å finne riktig skismøring
Eksempel
  • nysnø og nullføre gir bestandig smøringsproblemer
Artikkelside

silkeføre

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

godt skiføre i fin, lett nysnø
Eksempel
  • det var skyfri himmel og silkeføre
Artikkelside

dunlett

adjektiv

Betydning og bruk

lett som dun;
svært lett
Eksempel
  • dunlett nysnø;
  • dunlette lydbilder
Artikkelside

Nynorskordboka 9 oppslagsord

nysnø

substantiv hankjønn

Opphav

av ny (2

Tyding og bruk

snø som nyleg er fallen
Døme
  • det kom ti centimeter nysnø i natt
Artikkelside

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • det er tørt i skogen i sommar;
    • bekken er tørr;
    • tørre kaker;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: utan nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har tørka inn
    Døme
    • tørt brød;
    • tørr ved;
    • ei tørr gran
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt
  10. kort, lakonisk, uttrykkslaus, kjøleg
    Døme
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord;
    • eit tørt svar;
    • tørr humor
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  11. keisam, uinteressant, uttrykkslaus
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre
Artikkelside

snø 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt snjór, snær

Tyding og bruk

nedbør som fell som iskrystallar
Døme
  • nysnø;
  • kram, tørr, våt snø;
  • rein og kvit som snø;
  • det kom 15 cm (med) snø i natt;
  • snøen kom like før jul – dvs la seg for vinteren;
  • snøen ligg enno høg i fjellet

Faste uttrykk

  • snøen som fall i fjor
    det som høyrer fortida til
Artikkelside

hette

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt hetta; av hatt

Tyding og bruk

  1. hovudplagg som dekkjer hovudet og halsen, ofte festa til anorakk eller liknande
    Døme
    • ta opp hetta på anorakken
  2. toppdel (til dømes på fugl, skorstein) som liknar ei hette (1)
    Døme
    • ei hette av nysnø på toppen

Faste uttrykk

  • få hetta
    bli heilt fortumla;
    gløyme alt
Artikkelside

dekke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med dekkje

Tyding og bruk

  1. noko som dekkjer;
    dekkjande lag
    Døme
    • veg med fast dekke;
    • eit dekke av nysnø
  2. Døme
    • eit dekke for maktspel og korrupsjon
  3. teppe til hest og andre husdyr;
    Døme
    • leggje eit dekke over hesten

Faste uttrykk

  • under dekke av
    under påskot av;
    med noko som skjul
    • spionen tok seg inn i landet under dekke av å vere turist
Artikkelside

silkeføre

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

godt skiføre i fin, lett nysnø
Døme
  • det er silkeføre og skyfri himmel
Artikkelside

dunlett

adjektiv

Tyding og bruk

lett som dun (1;
svært lett
Døme
  • ein dunlett solo avslutta plata;
  • kvit, dunlett nysnø
Artikkelside

glideflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

plan flate som noko glir på
Døme
  • preparere glideflata på skiene;
  • raset var ei følgje av nysnø som la seg på ei ustabil glideflate av gammal snø
Artikkelside

smørjingsproblem

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

problem med å finne rett skismurning
Døme
  • nysnø og nullføre skaper alltid smørjingsproblem
Artikkelside