Artikkelside

Nynorskordboka

dun 1

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
kjønn	eintal		fleirtal
kjønn	ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
hokjønn	ei dun	duna	duner	dunene
inkjekjønn	eit dun	dunet	dun	duna

Opphav

norrønt dúnn

Tyding og bruk

lita og lett fuglefjør
Døme
- fylle ei pute med dun
- - andedun
  - ærdun
fint, mjukt hår
Døme
- guten har nokre dun på haka
samnemning for fint og mjukt hår- eller fjørlag
- - myrdun