Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

mental

adjektiv

Opphav

av latin mens ‘sjel’

Betydning og bruk

som gjelder sjelelivet;
åndelig, psykisk
Eksempel
  • mental helse;
  • folkets mentale tilstand
  • brukt som adverb
    • være mentalt forberedt på noe
Artikkelside

tenkeevne

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

evne til å behandle ting i tankene;
mental kapasitet
Eksempel
  • oppøve sin kritiske tenkeevne
Artikkelside

tankekraft

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. mental kraft (1, 4);
    Eksempel
    • bruke mye tankekraft på noe;
    • arbeidet krever mye tankekraft
  2. mental aktivitet, energi;
    til forskjell fra muskelkraft
    Eksempel
    • styre noe med tankekraft
Artikkelside

ute av vater

Betydning og bruk

Se: vater
  1. ikke lenger i vannrett (2 stilling
    Eksempel
    • taket er ute av vater
  2. i (mental) ubalanse
    Eksempel
    • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
    • verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside

danne seg

Betydning og bruk

Se: danne
  1. bli til uten tydelig eller åpenbar påvirkning fra noen;
    Eksempel
    • det dannet seg kø ved billettluka;
    • det danner seg dugg på ruta;
    • det kommer til å danne seg skorpe på såret
  2. få en viss mental forestilling (2) eller oppfatning
    Eksempel
    • danne seg et bilde av situasjonen;
    • slite med å danne seg en mening om noe;
    • komiteen dannet seg et positivt inntrykk av søkerne
Artikkelside

i vater

Betydning og bruk

Se: vater
  1. i vannrett (2 stilling
    Eksempel
    • passe på at gulvet blir i vater
  2. i (mental) balanse
    Eksempel
    • hun følte seg ikke helt i vater
Artikkelside

modus

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘mål, måte’

Betydning og bruk

  1. i språkvitenskap: verbalkategori som markerer hva taleren mener om det som blir sagt, om det skal tolkes som en påstand, et ønske eller et påbud
    Eksempel
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Eksempel
    • jeg må gå inn i en modus der jeg klarer å slappe av
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Betydning og bruk

  1. nær inntil;
    i nærheten av
    Eksempel
    • sitte ved bordet;
    • katten varmer seg ved ovnen;
    • hun har arr ved munnen;
    • de bor ved kysten;
    • slaget ved Fimreite
  2. brukt for å vise tilknytning til institusjon, arrangement eller lignende;
    jamfør på (5)
    Eksempel
    • studere ved universitetet;
    • være ansatt ved biblioteket;
    • være til stede ved en tilstelning
  3. brukt for å uttrykke at en viss egenskap eller et visst forhold er forbundet med noe eller noen;
    knyttet til
    Eksempel
    • se fordelene ved noe;
    • han hadde noe fremmed ved seg;
    • den omstridte siden ved saken
  4. brukt for å uttrykke en viss fysisk eller mental tilstand
    Eksempel
    • være ved bevissthet;
    • de var ved godt mot
  5. brukt for å angi et omtrentlig tidspunkt (eller en hendelse brukt som tidsreferanse)
    Eksempel
    • ved femtiden;
    • ved avreisen;
    • ved første anledning
  6. som følge av;
    Eksempel
    • miste alt ved brann;
    • bli reddet ved et hell;
    • le ved tanken på noe
  7. når det gjelder;
    Eksempel
    • det er ingenting å gjøre ved det
  8. brukt for å angi middel eller måte: gjennom, med
    Eksempel
    • klare seg ved egen hjelp;
    • holde seg i form ved å sykle;
    • nevne noen ved navn;
    • steke noe ved svak varme
  9. brukt for å angi den ansvarlige eller handlende i en bestemt sammenheng
    Eksempel
    • underholdning ved elever fra kulturskolen;
    • idrettslaget møtte ved formannen
  10. brukt som adverb i forbindelse med visse verb
    Eksempel
    • legge ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    fortsette
    • jeg kan bli ved å være som jeg er
  • ikke komme noen/noe ved
    ikke angå noen eller noe
  • snakkes ved
    ta seg en prat
    • vi får snakkes ved om noen dager
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lovt det, må du stå ved det;
    • jeg står ved valget mitt
  • vare ved
    fortsette
    • konflikten varer ved;
    • en trampeklapp som varte ved
  • være ved
Artikkelside

vater

substantiv intetkjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Betydning og bruk

  1. instrument som viser om en flate er vannrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vannrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vannrett (2 stilling
      • passe på at gulvet blir i vater
    • i (mental) balanse
      • hun følte seg ikke helt i vater
  • ute av vater
    • ikke lenger i vannrett (2 stilling
      • taket er ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • mannen framsto helt ute av vater da ambulansen kom;
      • verden oppleves litt ute av vater for tiden
Artikkelside

panser

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lavtysk, fra italiensk; av latin av pantex ‘buk’, opprinnelig ‘rustning som dekker buken’

Betydning og bruk

  1. dekke eller kledning av metall som beskytter noe eller noen
    Eksempel
    • panseret beskytter ridderen mot pilene;
    • prosjektilene trengte inn i panseret på flyet;
    • bankhvelvet var beskyttet av et tykt panser
  2. i overført betydning: (mental) beskyttelse
    Eksempel
    • hun har satt opp et panser mot verden;
    • når han ble presset, gjemte han seg bak et panser
  3. lokk over motorrommet på bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

mental

adjektiv

Opphav

av latin mens ‘sjel’

Tyding og bruk

  1. som gjeld sjelelivet;
    åndeleg, psykisk
    • mental helse;
    • den mentale tilstanden i folket
  2. brukt som adverb
    • vere mentalt førebudd på noko
Artikkelside

tenkjeevne, tenkeevne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

evne til å resonnere og tenkje etter;
mental kapasitet
Døme
  • ha ei utvikla tenkjeevne
Artikkelside

tankekraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. mental kraft (1, 4);
    Døme
    • ikkje bruk for mykje tankekraft på det;
    • arbeidet krev mykje tankekraft
  2. mental aktivitet, energi;
    til skilnad frå muskelkraft
    Døme
    • styre noko med tankekraft
Artikkelside

modus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘mål, måte’

Tyding og bruk

  1. i språkvitskap: verbalkategori som uttrykkjer kva talaren meiner om det som blir sagt, om det skal tolkast som ein påstand, eit ynske eller eit påbod
    Døme
    • moderne norsk har to modi, indikativ og imperativ
  2. om elektronisk apparat: innstilling (1), funksjon (4)
  3. mental tilstand
    Døme
    • eg må vere i rett modus før kampen tek til
Artikkelside

ved 2

preposisjon

Opphav

norrønt við, viðr

Tyding og bruk

  1. tett attmed;
    i nærleiken av
    Døme
    • sitje ved bordet;
    • dei sette seg ved bordet;
    • eg fekk eit kutt ved nasen;
    • inne ved veggen;
    • ute ved kysten;
    • slaget ved Kringen
  2. brukt for å vise tilknyting til institusjon, arrangement eller liknande;
    jamfør på (5)
    Døme
    • studere ved universitetet;
    • vere tilsett ved fabrikken;
    • vere til stades ved ei tilstelling
  3. brukt for å uttrykkje at ein viss eigenskap eller ei viss stode er knytt til noko eller nokon
    Døme
    • ha noko framandt ved seg;
    • peike på ulike sider ved saka
  4. brukt for å uttrykkje ein viss fysisk eller mental tilstand
    Døme
    • vere ved god helse;
    • eg er ved godt mot;
    • ho var ved medvit da ambulansen kom
  5. brukt for å nemne eit omtrentleg tidspunkt (eller ei hending brukt som tidsreferanse)
    Døme
    • ved totida;
    • ved avreisa;
    • ved fleire høve
  6. som følgje av;
    Døme
    • hattane vart ombytte ved eit mistak;
    • bli redda ved eit utruleg hell;
    • glede seg ved noko
  7. når det gjeld;
    Døme
    • det er ikkje noko å gjere ved det
  8. brukt for å nemne middel eller måte: gjennom, av, med
    Døme
    • klare seg ved eiga hjelp;
    • ved hjelp av eigne krefter;
    • få pengane ved å vende seg til banken
  9. brukt for å nemne den ansvarlege eller handlande i ein viss samanheng
    Døme
    • idrettslaget møtte ved formannen;
    • brevet gjekk til Universitetet ved rektor
  10. brukt for å uttrykkje at ei handling er retta mot nokon;
    Døme
    • dei var gode ved han;
    • tale ved nokon
  11. brukt som adverb i samband med visse verb
    Døme
    • leggje ved svarporto

Faste uttrykk

  • bli ved
    halde fram med
    • han kjem til å bli ved å nekte for dette
  • stå ved
    vedkjenne seg
    • har du lova det, må du stå ved det;
    • eg står ved valet mitt
  • talast/snakkast ved
    ta seg ein prat
    • dei hadde talast ved fleire gonger
  • vare ved
    halde fram
    • den væpna konflikten har vart ved i fleire år
  • vere ved
Artikkelside

vater

substantiv inkjekjønn

Opphav

kortform av vaterpass

Tyding og bruk

  1. instrument som syner om ei flate er vassrett (2 (eller loddrett (1));
  2. vassrett stilling

Faste uttrykk

  • i vater
    • i vassrett (2 stilling
      • montere taket heilt i vater
    • i (mental) balanse
      • han trong måndagen for å kome seg i vater etter helga
  • ute av vater
    • ikkje lenger i vassrett (2 stilling
      • benken er litt ute av vater
    • i (mental) ubalanse
      • han var heilt ute av vater da kona drog
Artikkelside

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen
Artikkelside

danne 1

danna

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av dan

Tyding og bruk

  1. få noko til å oppstå;
    Døme
    • danne regjering;
    • danne nye ord;
    • vi treng å danne meir teori
  2. gje noko bestemd form eller utsjånad;
    Døme
    • dei danna ei rekkje;
    • solstrålane dannar ei vifte
  3. Døme
    • danne eit nytt politisk parti;
    • danne aksjeselskap;
    • dei danna ei ny foreining
  4. Døme
    • danne grunnlag for vurderinga;
    • tilfella dannar eit mønster;
    • danne baktropp;
    • dette danna utgangspunktet for diskusjonen

Faste uttrykk

  • danne seg
    • bli til utan tydeleg eller opplagd påverknad frå nokon;
      oppstå
      • det danna seg kø framfor inngangen;
      • det dannar seg is på vatnet;
      • det kjem til å danne seg skorpe på såret
    • få ei viss mental førestilling eller oppfatning (2)
      • danne seg eit bilete av situasjonen;
      • prøve å danne seg ei meining om noko;
      • komiteen danna seg eit positivt inntrykk av kandidatane
Artikkelside

balsam

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt balsamr, gjennom latin, frå gresk; opphavleg semittisk basama ‘ange’

Tyding og bruk

  1. velluktande saft av harpiks og eterisk (1) olje, særleg frå balsamtreet, brukt til parfymar og i medisin
  2. middel (1 til å stelle hår eller hud med
    Døme
    • ein balsam for mjukt og glansfullt hår
  3. i botanikk: prydplante i korgplantefamilien;
    Balsamita major

Faste uttrykk

  • balsam for sjela
    noko som gjev mental lindring og trøyst
    • frisk luft er balsam for sjela
Artikkelside

alder

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt aldr; samanheng med ale (2

Tyding og bruk

  1. tid som noko(n) har vore til i
    Døme
    • spørje etter alderen;
    • vere stor etter, for alderen;
    • døy i ung alder;
    • oppnå høg alder
  2. viss del av levetida;
    Døme
    • i sin beste alder;
    • folk i alle aldrar;
    • ungdom i 15–16-årsalderen;
    • fysisk og mental alder
  3. høg alder, alderdom
    Døme
    • dra på alderen;
    • bere alderen godt;
    • ta til å merke alderen;
    • med alderen
  4. særleg i samansetningar: tidbolk, tidsalder

Faste uttrykk

  • den farlege alderen
    alder med stor handlefridom og lite røynsle;
    ungdomsåra
Artikkelside
Side 1 av 3