Nynorskordboka
skipe 2
skipa
verb
kløyvd infinitiv: -a
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å skipaå skipe | skipar | skipa | har skipa | skip!skipa!skipe! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
skipa + substantiv | skipa + substantiv | den/det skipa + substantiv | skipa + substantiv | skipande |
Opphav
norrønt skipa; samanheng med skifte (2Tyding og bruk
få i stand;
bu, stelle til
Døme
- skipe ein skule – (gjere opptaket til å) setje i gang ein skule
Faste uttrykk
- skipe omendre
- skipe tilfå i gang, arrangere
- dei skipar til festivalen i sommar