Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1113 treff
Bokmålsordboka
554
oppslagsord
men
1
I
,
mein
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
mein
Betydning og bruk
kroppslig skade
Eksempel
komme fra ulykken uten
men
;
få varig
men
av noe
Faste uttrykk
til mens
til hinder eller bry
de var ingen til
mens
Artikkelside
men
2
II
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
men
(
3
III)
Betydning og bruk
ulempe
,
hake
(
2
II
, 2)
,
aber
Eksempel
det er et stort
men
ved planen
Faste uttrykk
om og men
innvendinger og motsigelser
;
forbehold
,
tvil
de gjorde jobben uten noe om og men
;
etter mye om og men dro de til slutt
;
ta fatt etter mye om og
men
Artikkelside
men
3
III
konjunksjon
Opphav
fra
svensk
og
,
dansk
;
samme opprinnelse som
norrønt
meðan
‘mens’, påvirket av
lavtysk
men, man
‘bare, unntatt’
Betydning og bruk
brukt til å sideordne ord, setningsledd og setninger og uttrykke motsetning, innvending, innskrenkning:
Eksempel
arbeide raskt,
men
unøyaktig
;
jeg kunne ha gjort det,
men
jeg ville ikke
;
han er ikke lys,
men
mørk
og (likevel)
sist,
men
ikke minst
;
lite,
men
godt
brukt til å innlede et brudd på sammenhengen:
Eksempel
ja, det er nok et viktig poeng,
men
vi må komme tilbake til hovedsaken
brukt i uttrykk for undring, oppfordring, utålmodighet:
Eksempel
men
ta da ikke slik på vei!
men
i all verden, hva er dette?
Artikkelside
mene
,
meine
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
meina
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
ha i tankene
;
tenke på
;
sikte til
Eksempel
det
mener
du ikke!
si det en
mener
;
jeg skjønner ikke hva du
mener
ha til hensikt
Eksempel
hun mente ikke å gjøre noe galt
;
det var ikke så galt ment som det var sagt
;
mene alvor
;
han mente det godt
tro, synes
Eksempel
jeg
mener
at jeg så det i avisen i går
;
han visste ikke hva han skulle
mene
om den saken
brukt for å framheve noe som et faktum
Eksempel
ja, det skulle jeg
mene
!
Faste uttrykk
mene på
ha til hensikt
hun var ment på å reise
Artikkelside
vann
1
I
,
vatn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vatn
Betydning og bruk
klar, gjennomsiktig væske som er en kjemisk forbindelse mellom hydrogen og oksygen
;
slik væske i mer
eller
mindre uren tilstand
Eksempel
rent
vann
;
bløtt, hardt
vann
–
vann som det er oppløst lite, mye mineralsk stoff i
;
et glass
vann
;
sitte på
vann
og brød
–
se
brød
;
vaske i flere
vann
;
gå over bekken etter
vann
–
se
bekk
;
skvette
vann
på gåsa
–
se
gås
;
få
vann
på mølla
–
se
mølle
;
gå for lut og kaldt
vann
–
se
lut
(
1
I)
;
mye
vann
har rent i havet siden …
–
det er lenge siden …
som etterledd i ord som
mineralvann
sukkervann
samling av
vann
(
1
I
, 1)
i naturen
Eksempel
dypt, grunt
vann
;
falle i
vannet
;
trå
vannet
;
sette båten på
vannet
;
20 °C i
vannet
;
svømme under
vannet
–
under overflaten
mindre innsjø
Eksempel
landskapet er fullt av fjorder og
vann
kroppsvæske som ligner
vann
(
1
I
, 1)
fostervann
vannet
er gått
Faste uttrykk
bære vann i såld
drive med noe nytteløst
gå i vannet
bade
det var så varmt at vi gikk i vannet flere ganger
falle i vannet
padleturen endte med at vi gikk i vannet
dumme seg ut
;
mislykkes
jeg gikk i vannet på det siste spørsmålet
holde hodet over vannet
(så vidt) greie seg
late vannet
tisse, urinere
legge inn vann
ordne det slik at en få vann i springen innendørs
;
føre ledning for rennende vann inn i hus
vi har fått lagt inn vann og strøm på hytta
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
slå kaldt vann i blodet på
dempe begeistringen, opphisselsen
eller lignende
hos (noen)
ta seg vann over hodet
ta på seg noe en ikke greier
vann i kneet
tilstand med unormalt mye leddvann i kneleddet
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kaldr
Betydning og bruk
med lav temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Eksempel
kaldt
vann
;
jeg er kald på føttene
;
maten blir
kald
;
i dag er det
kaldt
ute
;
det blir kaldere i vannet for hver dag som går
;
dette er den kaldeste vinteren jeg kan huske
brukt som adverb:
blåse kaldt
uhyggelig
(2)
;
hard
(4)
,
følelsesløs
(2)
Eksempel
ha et
kaldt
oppsyn
;
gjøre noe med
kald
beregning
brukt som adverb:
le
kaldt
;
hun så
kaldt
på meg
rolig
(4)
,
uredd
(
1
I)
Eksempel
spilleren er kald foran mål
Faste uttrykk
få en kald skulder
møte lite forståelse
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
gå kaldt nedover ryggen på
kulse, grøsse
lyden fikk det til å gå kaldt nedover ryggen på meg
helle/slå kaldt vann i blodet på noen
dempe sterke følelser hos noen
holde hodet kaldt
bevare dømmekraften eller tenke klart, særlig i en vanskelig situasjon
kald fisk
hard og hensynsløs person
kald krig
spent og fiendtlig forhold mellom to
eller
flere stater, men uten bruk av våpen
kalde farger
blålige farger (som virker kalde)
med kaldt blod
uten skrupler
Artikkelside
på dypt vann
Betydning og bruk
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
på tynn is
;
Sjå:
dyp
,
vann
Eksempel
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
pipa får en annen låt/lyd
Betydning og bruk
si noe annet enn før
;
bli føyelig
;
Sjå:
pipe
Eksempel
i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt
;
spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
Artikkelside
pipe
1
I
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
pípa
;
fra
latin
Betydning og bruk
rørformet musikkinstrument eller del av musikkinstrument
som etterledd i ord som
orgelpipe
rørformet gjenstand med hulrom
som etterledd i ord som
beinpipe
børsepipe
murt kanal som fører røyk fra ildsted opp og ut over hustaket
;
del av skorstein som rager over taket
Eksempel
feie pipa
som etterledd i ord som
fabrikkpipe
skorsteinspipe
redskap til å røyke tobakk med
Eksempel
tenne på pipa
som etterledd i ord som
fredspipe
tobakkspipe
vannpipe
Faste uttrykk
danse etter noens pipe
gjøre som noen vil
;
følge befalingene til noen
danse etter regjeringens pipe
;
jeg nekter å danse etter deres pipe
;
de kommer ikke til å danse etter noens pipe
pipa får en annen låt/lyd
si noe annet enn før
;
bli føyelig
i det siste brevet hadde pipa fått en annen låt
;
spillerne har tidligere nektet, men nå har pipa fått en annen lyd
stikke pipa i sekken
tie brått stille
;
gi tapt
Artikkelside
dyp
2
II
,
djup
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djúpr
Betydning og bruk
som rekker langt nedover
eller
innover
;
som har bunnen langt nede fra overflaten
eller
langt inne
Eksempel
sjøen er 80 favner
dyp
;
deponering av CO
2
på
dypt
vann
;
en dyp dal
;
et
dypt
sår
brukt som
adverb
:
bukke og neie dypt
i overført betydning:
tung
,
alvorlig
,
sterk
,
intens
Eksempel
lokalsamfunnet er i
dyp
sorg
;
perioden var preget av
dypt
alvor
;
gjøre et
dypt
inntrykk
brukt som
adverb
:
jeg er dypt uenig i hva du sier
;
se en
dypt
inn i øynene
;
være
dypt
ulykkelig
;
såre noen
dypt
;
være
dypt
religiøs
som ligger lavt på toneskalaen
;
mørk
Eksempel
en
dyp
tone
mørk
,
tett
,
intens
Eksempel
dyp
stillhet
;
dypt
mørke
brukt som adverb:
den har en dypt rød farge
skjult, underliggende
;
vanskelig å fatte
Eksempel
den var
dyp
!
et
dypt
svar
;
et
dypt
blikk
;
livets
dypere
spørsmål
dypsindig
Eksempel
gå i
dype
tanker
;
være en
dyp
natur
Faste uttrykk
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
Nynorskordboka
559
oppslagsord
men
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
men
(
2
II)
Tyding og bruk
ulempe
,
hake
(
2
II
, 2)
,
aber
Døme
det er eit stort men ved planen
Faste uttrykk
om og men
innvendingar og motseiingar
;
atterhald
(1)
,
tvil
dei gjorde jobben utan noko om og men
;
etter mykje om og men kom vi endeleg av garde
;
ta fatt etter mykje om og men
Artikkelside
men
2
II
konjunksjon
Opphav
frå
svensk
og
,
dansk
,
innverknad
frå
lågtysk
men, man
‘berre, unnateke’
;
same opphav som
medan
Tyding og bruk
brukt til å jamstille ord, setningsledd og setningar og uttrykkje motsetnad, innvending, innskrenking
og liknande
Døme
han er ikkje lys, men mørk
;
dei håpte på solskin, men det vart regn
;
arbeide raskt, men unøyaktig
og (likevel)
det var lite, men godt
;
sist, men ikkje minst
;
eit glas til, takk, men kaldt!
brukt til å innleie eit brot på samanhengen
Døme
ja, det er nok eit viktig poeng, men vi må kome tilbake til hovudsaka
brukt i uttrykk for undring, oppmoding, utolmod, ofte i utrop og spørsmål
;
enn
(
2
II)
Døme
men i all verda, kva er dette?
men du må da ikkje bli ståande der!
Artikkelside
nygammal
,
nygamal
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er ei blanding av nytt og gammalt
;
ny, men med gammalt preg
Døme
eit hus i nygammal stil
;
nygamle haldningar
Artikkelside
oppstaden
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
stå opp
;
jamfør
staden
Tyding og bruk
komen att frå grava
;
stått opp frå dei døde
Døme
han var død, men er oppstaden
Artikkelside
kald
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kaldr
Tyding og bruk
med låg temperatur
;
kjølig
(1)
,
sval
(
2
II)
;
avkjølt
Døme
friskt og kaldt vatn
;
kjøle seg ned med kald drikke
;
eg er kald på føtene
;
maten blir kald
;
i dag er det tre grader kaldt ute
;
det var kaldare i går enn det er i dag
;
det var den kaldaste sommaren på 50 år
brukt som
adverb
:
blåse kaldt
uhyggjeleg
(2)
;
hard
(4)
,
kjenslelaus
(2)
Døme
eit kaldt smil
;
kalde auge
brukt som adverb:
han lo kaldt
;
ho såg kaldt på meg
roleg
(4)
,
uredd
(2)
Døme
spelaren er kald framfor mål
Faste uttrykk
få ei kald skulder
møte lite forståing
få kalde føter
vilje dra seg unna
ho fekk kalde føter og ville bryte samarbeidet
gå kaldt nedetter ryggen på
kulse, grøsse
filmen fekk det til å gå kaldt nedetter ryggen på meg
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
helle/slå kaldt vatn i blodet på nokon
dempe sterke kjensler hos nokon
kald fisk
hard og omsynslaus person
kald krig
spent og fiendtleg tilhøve mellom to eller fleire statar, men utan våpenbruk
kalde fargar
fargar som inneheld mest blått (som verkar kalde)
med kaldt blod
utan skruplar
;
roleg og med overlegg
Artikkelside
ta
,
take
taka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
taka
Tyding og bruk
gripe med hendene eller reiskap (og halde fast eller flytte)
;
fate
Døme
ta tauet
;
ho tok hardt i guten
;
ta boka frå bordet
;
han tek fram koppane
;
du må ta veska opp frå golvet
fange
;
få tak i
Døme
ta laksen i garn
;
ho tok fisk på snøre
;
dei har teke tjuven
;
ta nokon til fange
eigne til seg
;
skaffe, hente
;
krevje
;
stjele
Døme
ta lærdom av noko
;
ta heim varer
;
ta pengar ut av banken
;
kvar skal ho ta pengar frå?
sitatet er teke frå Snorre
;
dei tok inn mykje i inngangspengar
;
banken tok høg rente
;
ta 650 kroner for turen
;
ta lommeboka frå nokon
få makt over
;
tvinge til seg
;
erobre
Døme
ta ei festning
;
ta noko med vald
;
generalane har teke makta i landet
;
dei tok over styret
;
ta roret
;
faen ta deg!
han tok henne fleire gonger
banke opp
;
straffe
;
drepe
;
slakte
Døme
eg skal ta deg kraftig
;
den store ville ta den vesle
;
bjørnen tek lam
;
vi skal ta grisen i morgon
få til å forsvinne
;
fjerne
Døme
nabohuset tek sola
;
han tok luven frå konkurrentane
;
ta blindtarmen
føre inn i ein ny tilstand
;
overmanne, gripe
Døme
sinnet tok han
;
gråten tek henne
kome borti
;
røre, nå
Døme
ikkje ta på den nymåla veggen!
ta seg på kneet
;
det gjer vondt å ta på såret
;
vatnet er for varmt å ta i
;
ho tok varsamt på handa hans
;
ho vil ikkje ikkje ta i ei bok
;
flyet tek bakken
;
dei tok land lengst mot nord
;
bordet tok i veggen
verke på ei overflate
;
kjennast, merkast
;
røyne
Døme
høvelen tek dårleg
;
dei nye skoa tek over rista
;
vinden tok godt
;
det tek i knea
;
sjukdomen tok på han
;
arbeidet tek på kreftene
føre til eit visst resultat
;
lage
Døme
ta knekken på nokon
gjere ei oppgåve
;
lage
;
fotografere
Døme
ta oppvasken
;
ta ei avskrift
;
ho tok eit bilete
ha evne til å greie
;
meistre
Døme
båten tek sjøen lett
vinne, oppnå
Døme
ta gullmedalje
;
ta stikk
bruke
Døme
ta noko som mønster
;
dei tok tida til hjelp
;
ta noko i bruk
velje mellom fleire alternativ
;
plukke ut
Døme
eg tek den grå dressen
;
han tok parti for dei svake
;
ta nokon som vitne
;
ta nokon i lære
få i seg mat, drikke, medisin
eller liknande
Døme
ta tran
;
ho tek seg ein matbit
måle
(
1
I
, 1)
Døme
ta temperaturen
;
skreddaren tok mål
ha ei viss utstrekning i tid eller rom
Døme
det tok lang tid
;
møblar som tek stor plass
ha plass til
;
romme
Døme
spannet tek to liter
;
ferja kan ta 80 bilar
gå eller føre i ei viss lei, på ein viss måte eller med eit særskilt framkomstmiddel
Døme
ta til venstre
;
ta heim
;
ta seg fram
;
han tok trappa i eitt byks
;
ho tek båten inn til bryggja
;
ta los om bord
;
ta toget
;
dei tok bussen til byen
reagere eller oppfatte på ein viss måte
;
forstå, tolke
Døme
han tok det bra
;
dei tok det med fatning
;
dei tek det tungt
;
ta noko på alvor
;
du tek feil
;
ta noko bokstavleg
;
ta nokon med det gode
;
ho tok forklaringa raskt
;
dei tok han for ein annan
;
kva tek du meg for?
brukt i uttrykk for å meine noko eller gjere noko for å endre ein tilstand, ei utvikling
eller liknande
;
setje i verk ei viss handling
Døme
ta mot til seg
;
ta seg saman
;
ta til vitet
;
ta ordet
;
ta ei avgjerd
;
ta sjansen
;
ta til nåde
;
ta i eid
;
ta ansvaret for noko
;
ta skulda for noko
;
ta vågnaden med noko
;
ta hemn
;
ta avskil
;
ta eksamen
;
ta seg ein tur
;
ta seg til noko
;
ta til våpen
brukt i uttrykk for at noko endrar seg på ein viss måte
;
utvikle
Døme
ta form
;
ta koking
;
ta eld
;
treet har teke skade av tørken
;
ta ende
brukt i ein konstruksjon med ‘og’ og eit anna verb: gjere, utføre (det som det andre verbet nemner)
Døme
ta og gå heim!
ho tok og hoppa ned
i
grammatikk
: bli følgt av eit visst ledd
;
krevje ei viss form av eit tilknytt ord
Døme
eit verb som tek objekt
;
nokre verb tek dativ på tysk
Faste uttrykk
ta att
nå att
;
innhente
;
ta igjen
(1)
dei tok meg att i bakken
gjere motstand
;
hemne
;
ta igjen
(2)
han fekk eit slag i magen, men ville ikkje ta att
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta igjen
(3)
ta att det tapte
ta av
fjerne (frå)
ta av loket
;
ho tok av kåpa
;
lensmannen vart teken av saka
gje ly, gje livd
;
live
(
4
IV
, 1)
ta av for vinden
spakne
vinden tok av utover dagen
gå ned i vekt
han har teke av i det siste
byrje å stige kraftig
;
nå store høgder
salet av el-bilar har teke av
leggje til side
;
halde av
;
reservere
ta av ei vare til nokon
lette frå bakken
flyet tok av
vike av frå ei retning
dei har teke av frå hovudvegen
ta av seg
kle av seg
ta etter
herme etter
;
etterlikne, kopiere
ta for seg
snakke alvorleg med
mora tok guten for seg
forsyne seg godt
han tek for seg av godsakene
ha som emne
;
drøfte
boka tek for seg historia til menneska
ta i
gjere ein ekstra innsats
ta igjen
nå igjen
;
innhente
;
ta att
(1)
ho tok dei igjen i bakken
gjere motstand
;
hemne
han ville ikkje slåst, og tok aldri igjen
rette opp, bøte på
;
kompensere
;
ta att
(3)
ta igjen for mange år med stillstand i næringa
ta imot
fange opp
;
motta
ho tek imot ballen
;
ta imot helsinga
ynskje velkomen (og sleppe inn)
ta imot gjestene
finne seg i å få
han tek imot mykje kjeft
ta med
føre med seg
;
la få vere med
ho tok med seg sekken
;
ta med barna til byen
inkludere i ein heilskap
;
ta omsyn til
;
rekne med
ho har teke med seg mange erfaringar
ta opp
gje plass til (på skule)
ta opp studentar
skaffe seg ved å låne
ta opp lån
leggje fram (ei sak
eller liknande
)
;
fremje
ta opp saka til drøfting
;
ta opp problema
gjere opptak av lyd eller bilete
ta over
ta til eige eller i bruk noko som andre har ått eller brukt
dei skal ta over butikken
ta på seg ansvar, plikt
eller liknande
som ein annan har hatt
ta over som finansminister
kome i staden for
asfalt tok over for grus på vegane
ta på
føre med seg slit og strev
;
tære på
;
røyne
det tek på å drive butikk aleine
ta på seg
kle på seg
vere villig til å ta ansvar for
ta på seg ei oppgåve
ta seg
bli drektig
hoppa tok seg
ta seg av
gjere, utføre
ho tok seg av førebuingane
ha omsorg for
ta seg av gamle og sjuke
ta seg for
gripe etter noko å halde seg i
;
finne feste
han måtte ta seg for med handa
ta seg fram
flytte seg framover
ta seg fram i ukjent lende
ta seg inn
kome seg inn
nokon hadde teke seg inn i bygget
få igjen krefter
;
samle seg
det tek tid å ta seg inn etter ei hard veke
ta seg opp
bli betre
;
rette seg
bli sterkare
;
auke
vinden tek seg opp
ta seg til
(byrje å) gjere
;
gå i gang
kva skal eg ta meg til?
ta seg ut
drive seg til det ytste
arte seg eller sjå ut (på ein viss måte)
;
synast
dette tek seg dårleg ut
ta til
byrje
det tok til å mørkne
ta ut
hente ut (gode, verdi
eller liknande
)
ta ut pengar
;
ho har teke ut ferie i juli
velje ut (personar) til konkurranse
eller liknande
ta ut laget
skaffe offentleg kunngjering om
ta ut separasjon
;
ta ut tiltale
Artikkelside
kunnskap
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kun
(
t
)
schap
Tyding og bruk
lærdom
;
innsikt
Døme
han har stor kunnskap om tilhøva
;
ha gode kunnskapar i språk
som etterledd i ord som
allmennkunnskap
bransjekunnskap
samfunnskunnskap
kjennskap eller opplysning om nokon eller noko
Faste uttrykk
kunnskapens høgborg
stad der mykje
kunnskap
(1)
er samla,
til dømes
universitet eller bibliotek
kunnskapens tre
treet i Bibelen som gjev kunnskap om godt og vondt
;
kunnskapstreet
kunnskap, lærdom
taus kunnskap
kunnskap som ein ikkje blir uttrykt i ord, men som ein lærer gjennom handling, bruk og erfaring
Artikkelside
svart hol
Tyding og bruk
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
;
Sjå:
hol
,
svart
Døme
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
leite med lys og lykt/lykte
Tyding og bruk
leite grundig
;
Sjå:
lykt
Døme
politiet leita med lys og lykt etter den sikta
;
vi leitar med lys og lykte, men finn ikkje pengane
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 56
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100