Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
12 treff

Bokmålsordboka 6 oppslagsord

magnetisme

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. evne som et legeme (særlig av jern) har til å trekke andre legemer til seg
  2. i overført betydning: tiltrekningskraft
    Eksempel
    • bli påvirket av artistens magnetisme
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjelder magneter og magnetisme
    Eksempel
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført betydning: dragende, uimotståelig
    Eksempel
    • et magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der det virker magnetiske krefter
  • magnetisk pol
    sted nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflaten og en kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

indusere

verb

Opphav

fra latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, lede’

Betydning og bruk

  2. i fysikk: framkalle elektrisk spenning eller magnetisme ved induksjon (2)
  3. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Eksempel
    • indusere en fødsel
Artikkelside

avmagnetisere

verb

Betydning og bruk

fjerne magnetisme, gjøre ikke-magnetisk
Eksempel
  • avmagnetisere magnetstripen på et bankkort
Artikkelside

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og lignende som oppstår spontant under bestemte forhold, særlig ved lav nok temperatur
Artikkelside

elektromagnetisme

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. i fysikk: magnetiske virkninger som blir framkalt av elektrisk strøm
    Eksempel
    • måle elektromagnetisme fra fjellet
  2. (lære om) magnetisme framkalt av elektrisk strøm
Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

magnetisme

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

  1. evne hos ein lekam (særleg av jern) til å dra til seg andre lekamar
  2. i overført tyding: tiltrekkingskraft
    Døme
    • det var ein magnetisme mellom dei
Artikkelside

magnetisk

adjektiv

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

  1. som har magnetisme (1);
    som gjeld magnetar og magnetisme
    Døme
    • magnetisk jernmalm
  2. i overført tyding: dragande, uimotståeleg
    Døme
    • eit magnetisk blikk

Faste uttrykk

  • magnetisk felt
    område der magnetiske krefter verkar
  • magnetisk pol
    stad nær den geografiske sørpolen eller nordpolen der magnetfeltet går vinkelrett ned mot jordoverflata og ei kompassnål vil svinge fritt
Artikkelside

ferromagnetisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sterk magnetisme i jern, nikkel, kobolt og liknande som oppstår spontant under visse høve, særleg ved låg nok temperatur
Artikkelside

avmagnetisere

avmagnetisera

verb

Tyding og bruk

fjerne magnetisme, gjere ikkje-magnetisk
Døme
  • avmagnetisere magnetstripa på eit bankkort
Artikkelside

indusere

indusera

verb

Opphav

frå latin , av in ‘i, på’ og ducere ‘føre, leie’

Tyding og bruk

  2. i fysikk: få fram elektrisk straum eller magnetisme ved induksjon (2)
  3. i biologi: framkalle eller stimulere endring eller reaksjon
    Døme
    • indusere ein fødsel
Artikkelside

elektromagnetisme

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: magnetiske verknader frå elektrisk straum
    Døme
    • magnetisme frå kraftlinjer
  2. (lære om) magnetiske verknader av elektrisk straum
Artikkelside