Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
49 treff

Bokmålsordboka 27 oppslagsord

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon
Artikkelside

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Betydning og bruk

  1. regelmessig;
    Eksempel
    • en regulær mangekant
  2. Eksempel
    • det var en regulær kalddusj

Faste uttrykk

  • regulære tropper
    tropper som hører til landets faste hær
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialtegn og bokstaver til å styre operasjoner i dataprogram
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn

Opphav

av lavtysk , opprinnelig ‘det å kunne’

Betydning og bruk

  1. oppøvd evne;
    dyktighet
    Eksempel
    • lære kunsten å gå på ski;
    • trene opp dyr til å gjøre kunster;
    • han kan gjøre magiske kunster
  2. uttrykk for eller bevisst bruk av menneskelig fantasi og skaperevne til å skape verk som påvirker mottakeren følesesmessig, estetisk eller intellektuelt
    Eksempel
    • vitenskap og kunst;
    • vie sitt liv til kunsten
  3. produkt av kunsterisk virksomhet;
    Eksempel
    • han har investert i kunst
  4. Eksempel
    • hun brukte alle slags kunster for å slippe å gjøre lekser
  5. brukt som forledd i sammensetninger: kunstig eller syntetisk framstilt produkt;
    til forskjell fra naturprodukt

Faste uttrykk

  • de frie kunster
    kunnskap som en borger i middelalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndannelse
  • det er ingen kunst
    det er ikke vanskelig;
    det er ikke et problem
    • det er ingen kunst å få plantene til å trives;
    • å koke kaffe er ingen kunst;
    • å stå på skøyter? Det er jo ingen kunst!
  • det muliges kunst
    det er mulig eller realistisk å oppnå eller gjøre
    • byutvikling er det muliges kunst
  • etter alle kunstens regler
    nøyaktig slik noe skal gjøres;
    svært grundig
Artikkelside

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikke rett’

Betydning og bruk

  1. ikke direkte;
    som skjer gjennom mellomledd
  2. som ikke uttrykkes direkte, men må forstås ut fra sammenhengen
    Eksempel
    • han kom med indirekte anklager mot kollegaene

Faste uttrykk

  • indirekte belysning
    lys som blir reflektert
  • indirekte bevis
    • i logikk: bevis som bygger på at det motsatte av det som skal bevises, ikke er holdbart
  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som en ikke kan skyte direkte i mål, men som må innom en annen spiller først
  • indirekte objekt
    setningsledd som angir hvem eller hva som har nytte eller skade av verbalhandlingen
    • i setningen ‘jeg gav gutten en bok’ er ‘gutten’ indirekte objekt
  • indirekte skatt
    skatt som ikke er lagt på inntekt, for eksempel toll og avgifter
  • indirekte tale
    det å gjengi med egne ord noe som tidligere er sagt eller skrevet
  • indirekte valg
    valg gjennom valgmenn
Artikkelside

forutsetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • en klar forutsetning er at de respekterer avtalen;
    • de har alle forutsetninger for å lykkes
  2. i matematikk og i filosofi: aksiom
  3. i logikk: premiss (2)

Faste uttrykk

  • under den forutsetning at
    på vilkår av at;
    forutsatt at
    • jeg skal lage middag under den forutsetning at du vasker opp
  • under forutsetning av
    på vilkår av;
    hvis (2, 1)
    • pengene gis under forutsetning av at du møter opp
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den engelske matematikeren G. Boole, 1815–1864

Betydning og bruk

i matematikk og logikk: som har to mulige verdier for variabler, kalt ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tar i bruk logiske operatorer
Artikkelside

undersetning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i logikk: setning i en syllogisme;
  2. i språkvitenskap: underordnet setning;
Artikkelside

tautologi

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk, av to auto ‘det samme’ og -logi

Betydning og bruk

  1. det at to eller flere ord eller uttrykk betegner det samme forholdet, ofte for å oppnå stilistisk effekt, for eksempel ‘heder og ære’
  2. i logikk: setning som ikke kan være usann og som dermed er intetsigende
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter namnet til den engelske matematikaren G. Boole, 1815–1864

Tyding og bruk

i matematikk og logikk: som har to moglege verdiar for variablar, kalla ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0
Døme
  • ‘og’ og ‘eller’ er boolske operatorar

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tek i bruk logiske operatorar
Artikkelside

regulær

adjektiv

Opphav

av latin regularis, av regula ‘rettesnor’

Tyding og bruk

  1. regelbunden, regelrett;
    Døme
    • ein regulær mangekant
  2. Døme
    • eit regulært slagsmål

Faste uttrykk

  • regulære troppar
    troppar som høyrer til den faste hæren i landet
  • regulært uttrykk
    i matematisk logikk og IT: system for bruk av spesialteikn og bokstavar til å styre operasjonar i dataprogram
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn
Artikkelside

undersetning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i logikk: setning i ein syllogisme;
  2. i språkvitskap: underordna setning;
Artikkelside

tautologi

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av to auto ‘det same’ og -logi

Tyding og bruk

  1. det at to eller fleire ord eller uttrykk uttrykkjer det same tilhøvet, ofte for å oppnå stilistisk effekt, til dømes ‘heider og ære’
  2. i logikk: setning som ikkje kan vere usann og som dermed er inkjeseiande
Artikkelside

formal logikk

Tyding og bruk

del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon;
Sjå: logikk
Artikkelside

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst
Artikkelside
Side 1 av 3