Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
44 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

fra gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Betydning og bruk

  1. gren av filosofien som studerer prinsippene for følgeriktig tenkning
    Eksempel
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • det er en brist i logikken;
    • hvor er logikken?
  3. regelbundet sammenheng
    Eksempel
    • naturens indre logikk

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon
Artikkelside

premiss

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin pre- og mittere ‘sende’; jamfør pre-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • på falske premisser;
    • legge premisser for utredningen;
    • alt skjer på hans premisser
  2. i logikk: grunnlag for en slutning
  3. i jus: begrunnelse for en rettsavgjørelse
Artikkelside

ironi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’

Betydning og bruk

det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Eksempel
  • forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi

Faste uttrykk

  • skjebnens ironi
    uventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss
Artikkelside

motsigelsesprinsipp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggende logisk tanke om at en påstand og dens negasjon ikke kan være sanne samtidig;
Artikkelside

negasjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin; jamfør negere

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • påstandens negasjon
  2. Eksempel
    • ‘ikke’ og ‘aldri’ er negasjoner
Artikkelside

negere

verb

Opphav

gjennom tysk, fra latin ‘nekte’; jamfør negasjon

Betydning og bruk

i logikk og grammatikk: nekte (3), benekte
  • brukt som adjektiv:
    • en negert setning
Artikkelside

boolsk

adjektiv

Opphav

etter navnet til den engelske matematikeren G. Boole, 1815–1864

Betydning og bruk

i matematikk og logikk: som har to mulige verdier for variabler, kalt ‘sann’ eller ‘usann’, og uttrykt som 1 eller 0

Faste uttrykk

  • boolsk algebra
    algebra som tar i bruk logiske operatorer
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

fra gresk; jamfør logikk

Betydning og bruk

  1. som gjelder eller hører til faget logikk (1)
    Eksempel
    • en logisk formel
  2. som følger visse krav til klar, følgeriktig tankegang
    Eksempel
    • et logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenke og argumentere logisk
  3. innlysende, selvsagt
    Eksempel
    • det er nokså logisk at dette førte til konflikt

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som betegner den eller det handlende, men som ikke nødvendigvis er identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

formal logikk

Betydning og bruk

del av logikken som ligger nær matematikken og som undersøker en argumentasjons gyldighet med utgangspunkt i den rent formale forbindelsen mellom leddene i argumentasjonen, for eksempel mellom premisser og konklusjon;
Se: logikk
Artikkelside

logiker

substantiv hankjønn

Opphav

av logikk

Betydning og bruk

  1. person med logikk (1) som fag
  2. person som tenker logisk
Artikkelside

Nynorskordboka 20 oppslagsord

logikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk , av logos ‘ord, tanke, fornuft’

Tyding og bruk

  1. grein av filosofien som studerer prinsippa for følgjerett tenking
    Døme
    • studere logikk
  2. (evne til) klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • det er ein brest i logikken i provføringa hans
  3. regelbunden samanheng
    Døme
    • den indre logikken i naturen

Faste uttrykk

  • formal logikk
    del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon
Artikkelside

premiss

substantiv hankjønn

Opphav

av latin pre- og mittere ‘sende’; jamfør pre-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • på falske premissar;
    • leggje premissar for kva som skal skje
  2. i logikk: grunnlag for ei slutning
  3. i jus: grunngjeving for ei rettsavgjerd
Artikkelside

motseiingsprinsipp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i filosofi og logikk: grunnleggjande logisk tanke om at ein påstand og negasjonen av han ikkje kan vere sanne samstundes;
Artikkelside

negere

negera

verb

Opphav

gjennom tysk, frå latin ‘nekte’; jamfør negasjon

Tyding og bruk

i logikk og grammatikk: nekte (3)
  • brukt som adjektiv:
    • ei negert utsegn
Artikkelside

negasjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør negere

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein logisk negasjon
  2. Døme
    • 'ikkje' og 'aldri' er negasjonar
Artikkelside

formal logikk

Tyding og bruk

del av logikken som ligg nær matematikken og som undersøkjer gyldigheita til ein argumentasjon ut frå den reint formale samanhengen mellom ledda i argumentasjonen, til dømes mellom premissar og konklusjon;
Sjå: logikk
Artikkelside

logisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; jamfør logikk

Tyding og bruk

  1. som gjeld eller høyrer til faget logikk (1)
    Døme
    • reglane for logiske slutningar
  2. som følgjer visse krav til klar, følgjerett tankegang
    Døme
    • eit logisk resonnement
    • brukt som adverb
      • tenkje logisk
  3. innlysande, sjølvsagd
    Døme
    • det er logisk at den gamle motoren ikkje verkar

Faste uttrykk

  • logisk subjekt
    setningsledd som står for den eller det handlande, men som ikkje treng vere identisk med det grammatiske subjektet
Artikkelside

logikar

substantiv hankjønn

Opphav

av logikk

Tyding og bruk

  1. person med logikk (1) til fag
  2. person som tenkjer logisk
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst
Artikkelside
Side 1 av 3