Bokmålsordboka
ironi
іменник чоловічий
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
| en ironi | ironien | ironier | ironiene |
Походження
gjennom latin ironia; fra gresk eironeia ‘forstillelse’Значення та вживання
det å si det (stikk) motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom
Приклад
- forfatterens spesialvåpen er sylkvass logikk og finslipt ironi
Фіксовані вирази
- skjebnens ironiuventet tilfelle som synes å finne sted for å spille noen et puss