Розширений пошук

11 результатів

Словник букмола 6 oppslagsord

kompetent

прикметник

Походження

gjennom fransk; fra latin , av competere ‘treffe sammen, svare til’

Значення та вживання

  1. som har nødvendige kvalifikasjoner;
    tilstrekkelig dyktig
    Приклад
    • bli kjent kompetent til en stilling;
    • jeg er ikke kompetent til å uttale meg om saken
  2. som har rett til å gjøre noe i kraft av stillingen sin

inkompetent

прикметник

Значення та вживання

ikke kompetent;
udyktig
Приклад
  • føle seg inkompetent for lederstillingen

kompetanseerklæring

іменник чоловічий або жіночий

Значення та вживання

erklæring om at en er kjent kompetent til en stilling

meningsberettiget, meiningsberettiga, meiningsberettiget, meningsberettiga

прикметник

Походження

jamfør berettige

Значення та вживання

som er kompetent til å uttale seg;
som har rett til å uttale seg
Приклад
  • hun er ikke meningsberettiget i denne saken

habil

прикметник

Походження

gjennom fransk; fra latin habilis ‘passende, dyktig’

Значення та вживання

  1. dyktig, akseptabel
    Приклад
    • være en habil idrettsmann;
    • en habil prestasjon
  2. Приклад
    • en habil søker
  3. i jus: som fyller de kravene loven setter for å kunne utføre en viss handling med rettslig virkning;
    motsatt inhabil

kompetanse

іменник чоловічий

Вимова

kompetanˊgse

Походження

fra fransk; jamfør kompetent

Значення та вживання

  1. dyktighet til noe;
    Приклад
    • kompetanse til å undervise i den videregående skolen
  2. myndighetsområde for en stilling;
    Приклад
    • det ligger utenfor kompetansen min

Словник нюношка 5 oppslagsord

kompetent

прикметник

Походження

gjennom fransk; frå latin , av competere ‘treffe saman, svare til’

Значення та вживання

  1. som har naudsynte kvalifikasjonar;
    Приклад
    • skaffe ein kompetent person
  2. som har rett til å gjere noko i kraft av stillinga si

inkompetent

прикметник

Значення та вживання

udyktig
Приклад
  • han var inkompetent til å undervise

kompetanse

іменник чоловічий

Вимова

kompetanˊgse

Походження

frå fransk; jamfør kompetent

Значення та вживання

  1. Приклад
    • få kompetanse for ei stilling
  2. verkeområde for ei stilling;
    Приклад
    • det ligg utanfor kompetansen min

habil

прикметник

Походження

gjennom fransk; frå latin habilis ‘passande, dugande’

Значення та вживання

  1. Приклад
    • ein habil symjar
  2. Приклад
    • ein habil søkjar
  3. i jus: som stettar dei krava lova set for å kunne utføre ei viss handling med rettsleg verknad;
    motsett inhabil (1)

kompetanseerklæring

іменник жіночий

Значення та вживання

erklæring om at ein er kjend kompetent (1) til ei stilling;