Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
55 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin ‘opptegnelse’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • innhente kommentarer til den siste meningsmålingen;
    • gi en utfyllende kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av en (vanskelig) tekst
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Betydning og bruk

  1. på dette stedet;
    til forskjell fra der
    Eksempel
    • stå her!
    • kom her!
    • her liker jeg meg;
    • her hjemme;
    • her i landet;
    • her til lands;
    • her ute på havet;
    • her slutter historien;
    • her har du det du bad om;
    • her har dere meg tilbake;
    • jeg vil ikke svare her og nå
  2. på dette feltet
    Eksempel
    • her har de vært til uvurderlig nytte;
    • stikkordet her er faglig kompetanse
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve noen eller noe som allerede er kjent;
    jamfør herre (2
    Eksempel
    • han her fyren vi traff;
    • den her kafeen;
    • disse her kommer til å visne
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Eksempel
    • her er kaldt;
    • skal her være fest?
  5. brukt om tid: nå (2, nettopp (2)
    Eksempel
    • her i dag;
    • her en dag

Faste uttrykk

  • her og der
    på spredte steder
  • hist og her
    på flere forskjellige steder;
    her og der
    • pass opp for glatte issvuller hist og her!
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Betydning og bruk

  1. på det stedet (et stykke borte);
    til forskjell fra her
    Eksempel
    • der kommer han;
    • der ute;
    • den boka der;
    • der er du, jo!
    • jeg kan være der klokka sju;
    • der hvor jeg kommer fra, er det helt vanlig
  2. på det punktet
    Eksempel
    • der tar du feil!
    • kom ikke der!
    • der ser du;
    • vi er ikke der at vi har en løsning på bordet
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peke ut noen eller noe;
    jamfør derre
    Eksempel
    • han der er en god keeper;
    • hun der er ikke grei;
    • det der er jeg ferdig med
  4. brukt som formelt subjekt: det (1, 2)
    Eksempel
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til vise til et ledd i oversetningen
    Eksempel
    • stedet der han sist ble sett;
    • huset der vi bor

Faste uttrykk

  • der og da
    på det stedet og det tidspunktet som framgår av sammenhengen
    • det skjedde der og da;
    • der og da bestemte jeg meg for å kjøpe leiligheten
  • her og der
    på spredte steder
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt
    • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

bekomme

verb

Uttale

bekåmˊme

Opphav

fra lavtysk ‘komme til noe, komme i en viss tilstand’

Betydning og bruk

virke på;
falle i smak;
behage
Eksempel
  • bekomme noen vel

Faste uttrykk

  • vel bekomme
    • høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
    • brukt som sarkastisk kommentar
      • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
Artikkelside

virkelig

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; jamfør virke (2

Betydning og bruk

  1. som eksisterer;
    som fins;
    Eksempel
    • den virkelige verden;
    • en virkelig hendelse;
    • noe som virkelig har hendt;
    • finne den virkelige sammenhengen
  2. som fullt og helt kan karakteriseres som (det nevnte);
    ekte, sann;
    Eksempel
    • en virkelig venn;
    • være en virkelig begavelse
  3. brukt som adverb: rent faktisk;
    i virkeligheten
    Eksempel
    • mente han virkelig det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noe overraskende, usannsynlig eller urimelig
    Eksempel
    • vil du virkelig gå med på det?
  5. brukt som forsterkende adverb: sannelig
    Eksempel
    • det var virkelig hyggelig å se deg
Artikkelside

spydig

adjektiv

Opphav

gjennom lavtysk, opprinnelig fra latin; beslektet med nynorsk spit ‘spott’

Betydning og bruk

spottende
Eksempel
  • en spydig kommentar;
  • han er spydig og frekk
  • brukt som adverb:
    • hun svarte spydig
Artikkelside

sluttkommentar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

avsluttende kommentar;
Artikkelside

… meg her og … meg der

Betydning og bruk

brukt som hånlig eller nedlatende kommentar til noe som nettopp er nevnt;
Sjå: der, her, jeg
Eksempel
  • hyggelig meg her og hyggelig meg der
Artikkelside

vel bekomme

Betydning og bruk

  1. høflighetsfrase, særlig brukt som svar på ‘takk for maten’
  2. brukt som sarkastisk kommentar
    Eksempel
    • hvis du vil bruke alle pengene dine på glitter og stas, så vel bekomme!
Artikkelside

pressekommentar

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

redaksjonell kommentar til nyhetsstoff i pressen
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

kommentar

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘oppteikning’, av con- og mens ‘tanke’; jamfør kon-

Tyding og bruk

  1. Døme
    • kommentar til siste nytt;
    • gje ein utfyllande kommentar;
    • ingen kommentar!
  2. forklaring av ein (vanskeleg) tekst
Artikkelside

gall 1

substantiv inkjekjønn

galle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gall; samanheng med gul (2

Tyding og bruk

  1. gulgrøn, bitter meltingsvæske som blir utskild frå levra
  2. i overført tyding: bitre kjensler
    Døme
    • han auste ut bitterheit og gall

Faste uttrykk

  • eiter og galle
    vondlyndt tale eller åtferd;
    sinne (1, beiskleik
    • spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid;
    • ein kommentar full av eiter og galle
  • spy gall
    tømme or seg allslags vondord
Artikkelside

her

adverb

Opphav

norrønt hér

Tyding og bruk

  1. på denne staden;
    til skilnad frå der
    Døme
    • stå her!
    • kom her!
    • her er det fint å vere;
    • her i landet;
    • her heime;
    • her inne;
    • denne her er best;
    • her sluttar soga;
    • eg ser vidt her eg står;
    • eg kan ikkje svare her og no
  2. på dette feltet
    Døme
    • her har dei vore til stor nytte;
    • spørsmålet her er korleis vi kan løyse saka
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å framheve nokon eller noko som alt er kjent;
    jamfør herre (2
    Døme
    • ho her dama i nabohuset;
    • dette her arveoppgjeret;
    • den her gongen gjekk det gale
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • her er vent i bygda
  5. brukt om tid: no (2, nettopp (2)
    Døme
    • her i dag;
    • her ein dagen

Faste uttrykk

  • her og der
    på spreidde stader
  • hist og her
    på fleire forskjellige stader;
    her og der
    • kroppen verkjer hist og her
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

eiter

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eitr

Tyding og bruk

  1. giftig væske frå dyr som orm, maur og edderkopp

Faste uttrykk

  • eiter og galle
    vondlyndt tale eller åtferd;
    sinne (1, beiskleik
    • spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid;
    • ein kommentar full av eiter og galle
Artikkelside

der

adverb

Opphav

norrønt þar

Tyding og bruk

  1. på den staden (eit stykke unna);
    til skilnad frå her
    Døme
    • der ute;
    • dei der;
    • sjå der kjem dei!
    • set stolen der!
    • eg kjenner alle som var der;
    • dei driv på til dei ligg der;
    • dei fann huset, men det var ingen heime der
  2. på det punktet
    Døme
    • der fekk du!
    • saken må diskuterast, men vi er ikkje der no
  3. brukt etter pronomen eller determinativ for å peike ut nokon eller noko;
    jamfør derre
    Døme
    • han der er ikkje bra for deg;
    • ho der er jammen skarp;
    • det der er ikkje noko for meg
  4. brukt som formelt subjekt: det (3, 1)
    Døme
    • der var ulv i skogen
  5. brukt til å vise til eit ledd i oversetninga
    Døme
    • huset der dei bur;
    • staden der dei sist såg han

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • her og der
    på spreidde stader
  • … meg her og … meg der
    brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt
    • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

bryte

bryta

verb

Opphav

norrønt brjóta

Tyding og bruk

  1. få til å breste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite laust;
    Døme
    • bryte foten;
    • ho braut armen;
    • bryte sund hamarskaftet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Døme
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: kome som brenningar (2
    Døme
    • bølgjene bryt mot stranda
  4. minske (1) verknaden av;
    Døme
    • moloen bryt bølgjene
  5. drive med bryting (3)
    Døme
    • bryte mot nokon frå ein annan klubb
  6. endre retning på noko
    Døme
    • linsa bryt lysstrålane
  7. få noko til å stogge;
    gjere slutt på noko
    Døme
    • bryte ei telefonsamtale;
    • mange deltakarar måtte bryte løpet
  8. la vere å oppfylle eller rette seg etter
    Døme
    • bryte lova;
    • dei braut helgefreden;
    • bryte ein lovnad
  9. Døme
    • bryte ein kode

Faste uttrykk

  • bryte av
    • knekkje eller brekke av
      • bryte av greiner på treet
    • avbryte
      • bryte av utdanninga
  • bryte fram
    bli synleg;
    kome til uttrykk
    • gleda kunne bryte fram;
    • uviljen braut fram
  • bryte gjennom
    • kome fram;
      bli synleg
      • sola bryt gjennom skydekket
    • slå gjennom;
      bli kjend
      • han braut gjennom som standupkomikar
  • bryte handbak
    delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • ho braut inn med ein kommentar
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • bryte med
    • sjå bort frå;
      ignorere
      • bryte med reglane
    • vende seg bort frå noko eller nokon;
      gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
      • bryte med narkotikamiljøet
  • bryte ned
    • rive over ende
      • ho ville bryte ned hagegjerdet
    • løyse opp
      • det tek tid å bryte ned plast i naturen
    • svekkje, øydeleggje
      • bryte ned fordomar
  • bryte opp
    • opne med makt
      • han braut opp døra
    • dra av stad
      • gjestene braut opp ved sjutida
  • bryte på
    snakke (eit språk) med aksent
    • bryte på tysken
  • bryte saman
    • gå i stykke
      • maskinen braut saman;
      • keisardømet braut saman
    • uttrykkje sterke kjensler
      • han braut saman i gråt
    • bli avbroten
      • forhandlingane braut saman
  • bryte seg fram
    trengje seg fram med makt
    • storindustrien braut seg fram;
    • innestengd gråt braut seg fram
  • bryte seg gjennom
    trengje gjennom
    • bryte seg gjennom isen
  • bryte seg inn
    ta seg inn gjennom stengsel utan lov
    • han braut seg inn på hotellrommet
  • bryte ut
    • gje uttrykk for kjensler
      • bryte ut i song
    • bli synleg;
      gjere seg gjeldande
      • ein epidemi kan bryte ut
    • kome seg vekk frå
      • bryte ut av køen
Artikkelside

verkeleg

adjektiv

Opphav

etter tysk wirklich; samanheng med verke (1

Tyding og bruk

  1. som eksisterer;
    som finst i røynda;
    Døme
    • den verkelege verda;
    • ei verkeleg hending;
    • noko som verkeleg har hendt;
    • finne den verkelege samanhengen
  2. som fullt og heilt kan karakteriserast som (det nemnde);
    ekte, sann;
    Døme
    • ein verkeleg venn;
    • eit verkeleg praktmål
  3. brukt som adverb: reint faktisk;
    i røynda
    Døme
    • mente ho verkeleg det?
  4. brukt som adverb (i spørsmål) som kommentar til noko overraskande, usannsynleg eller urimeleg
    Døme
    • gjekk du verkeleg med på det?
  5. brukt som forsterkande adverb: sanneleg
    Døme
    • det var verkeleg gildt å sjå deg
Artikkelside

sluttkommentar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

avsluttande kommentar;
Artikkelside

… meg her og … meg der

Tyding og bruk

brukt som hånleg eller nedlatande kommentar til noko som nettopp er nemnt;
Sjå: der, eg, her
Døme
  • prosjekt meg her og prosjekt meg der
Artikkelside

eiter og galle

Tyding og bruk

vondlyndt tale eller åtferd;
Sjå: eiter, gall
Døme
  • spy ut eiter og galle som har bygd seg opp over lang tid;
  • ein kommentar full av eiter og galle
Artikkelside
Side 1 av 3