Nynorskordboka
sleive
sleiva
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å sleivaå sleive | sleivar | sleiva | har sleiva | sleiv!sleiva!sleive! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
sleiva + substantiv | sleiva + substantiv | den/det sleiva + substantiv | sleiva + substantiv | sleivande |
Opphav
kanskje samanheng med sleip (2Tyding og bruk
- slengje med føtene;gå keiveleg og ustøtt
Døme
- ho gjekk og sleiva i altfor store sko;
- sleive i veg
- arbeide, tale uvørde;
Døme
- sleive i veg
Faste uttrykk
- sleive bort i/borti nokotilfeldig kome borti noko
- han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil;
- spelaren sleivar borti ballen
- sleive og gådrive på utan styring;
gå sin skeive gang