Avansert søk

17 treff

Bokmålsordboka 14 oppslagsord

klynge 2

verb

Opphav

beslektet med klunger og klenge (2

Betydning og bruk

holde seg tett inntil noe eller noen;
Eksempel
  • klynge seg til noe;
  • folkene klynget seg sammen

Faste uttrykk

  • klynge opp
    henrette ved henging
    • klynge opp forbrytere i nærmeste tre

klynge 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør klynge (2

Betydning og bruk

  1. gruppe med personer eller annet som befinner seg nær hverandre;
    Eksempel
    • folk stod i små klynger;
    • samle seg i klynger
  2. gruppe med samarbeidende beslektede virksomheter
    Eksempel
    • etablere en klynge for havforskning
  3. gruppe med sykdomstilfeller fra samme smittekilde
    Eksempel
    • utbruddet kan fordeles på fire klynger

bærklase

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør klase (1

Betydning og bruk

liten klynge med bær (1 som henger sammen

klump

substantiv hankjønn

Opphav

trolig fra lavtysk; beslektet med klamp

Betydning og bruk

  1. mindre mengde av fast masse;
    Eksempel
    • klumper i grøten;
    • kna deigen til en liten klump;
    • lage store klumper av snø
  2. sammentullet bylt;
    Eksempel
    • legge klærne i en klump
  3. tett oppsamling av noe;
    Eksempel
    • det stod noen mennesker der i en klump
  4. i overført betydning: indre fornemmelse av noe som kjennes ut som en klump
    Eksempel
    • kjenne en klump i magen;
    • ha en vond klump i brystet

Faste uttrykk

  • få klump i halsen
    bli på gråten
    • få klump i halsen av å snakke om noe

klunger

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt klungr; beslektet med klenge (2 og klynge (2

Betydning og bruk

tornete busk eller kratt, ofte steinnype

krull

substantiv hankjønn

Opphav

av krulle

Betydning og bruk

  1. noe som er krøllet sammen;
    krøll
    Eksempel
    • slå krull på halen
  2. liten krets eller klynge
    Eksempel
    • en krull med hus;
    • trærne stod i en krull

næringsklynge

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

samling av flere bedrifter innen samme næring;

stimle

verb

Opphav

trolig av stime (2

Betydning og bruk

fare i klynge, danne klynge
Eksempel
  • stimle forbi;
  • stimle sammen

stim 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stím ‘ståk, bry’

Betydning og bruk

stor klynge, flokk
Eksempel
  • det var så fullt med folk at vi gikk i stim;
  • fiskestim, sildestim

mølje

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt mylja ‘knuse’

Betydning og bruk

  1. rett av flatbrød oppbløtt i varm kjøtt- eller fiskekraft med fett i
  2. nordnorsk rett av kokt torsk, lever og rogn
  3. Eksempel
    • lage mølje;
    • spillerne ble liggende i en mølje foran mål

Nynorskordboka 3 oppslagsord

klyngje 2, klynge 2

klyngja, klynga

verb

Opphav

samanheng med klunger og klengje (2

Tyding og bruk

halde seg tett inntil noko eller nokon;
Døme
  • klyngje seg til noko;
  • folka klyngja seg saman

Faste uttrykk

  • klynge opp
    avrette ved henging
    • klyngje opp lovbrytarar i næraste tre

klyngje 1, klynge 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør klyngje (2

Tyding og bruk

  1. gruppe med personar eller anna som oppheld seg nær kvarandre
    Døme
    • folk stod i små klyngjer;
    • samle seg i klyngjer
  2. gruppe med liknande verksemder som samarbeider
    Døme
    • ei klyngje for kreftforsking
  3. gruppe med sjukdomstilfelle frå same smittekjelde
    Døme
    • utbrotet består av fleire klyngjer

folkestim

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor klynge av folk;
jamfør stim (2
Døme
  • folkestimen seig forbi vindauget