Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
46 treff

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

kasus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin casus ‘tilfelle’

Betydning og bruk

bøyningsform av substantiv, adjektiv og pronomen som viser forholdet til andre ledd i setningen
Eksempel
  • norrønt har de fire kasusene nominativ, genitiv, dativ og akkusativ
Artikkelside

kasus 2

substantiv intetkjønn

Opphav

samme opprinnelse som kasus (1

Betydning og bruk

  1. sykdomstilfelle
    Eksempel
    • et vanskelig kasus;
    • en pasient er mer enn et kasus
  2. i overført betydning: eksempel (1);
    skjebne (1), tilfelle
    Eksempel
    • forfatteren beskriver landsbyens kasus;
    • sosiale kasus;
    • saken har blitt et kasus for politikerne
Artikkelside

kasusendelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bøyningsendelse som angir kasus
Artikkelside

kasusstudie

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

studie eller undersøkelse av et enkelt tilfelle av en sak eller prinsipp;
jamfør kasus (2
Artikkelside

kasusending

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

bøyningsending som angir kasus
Artikkelside

objektskasus

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i kasusspråk: kasus (1 som objektet står i
Eksempel
  • akkusativ er den vanligste objektskasusen
Artikkelside

oblik

adjektiv

Opphav

fra latin, av obliquus ‘skjev’

Betydning og bruk

i grammatikk: som ikke står i nominativ
Eksempel
  • oblike kasus;
  • oblik form av et ord
Artikkelside

dativ

substantiv hankjønn

Opphav

av latin (casus) dativus, av dare ‘gi’

Betydning og bruk

kasus (1 som viser at et substantiv eller pronomen er indirekte objekt i en setning eller er styrt av visse preposisjoner
Eksempel
  • ha dativ i dialekten sin;
  • preposisjonen styrer dativ;
  • i kasusspråk står det indirekte objektet i dativ
Artikkelside

instrumentalis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

i grammatikk: kasus (1 i visse språk som uttrykker redskap eller hjelpemiddel en handling blir utført med
Artikkelside

samisk 1

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av samisk (2

Betydning og bruk

finsk-ugrisk (2 språkgruppe hovedsakelig brukt av samer i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og til dels i Russland;
Eksempel
  • samisk har ett kjønn og åtte kasus
Artikkelside

Nynorskordboka 23 oppslagsord

kasus 1

substantiv hankjønn

Opphav

av latin casus ‘fall’

Tyding og bruk

bøyingsform av substantiv, adjektiv og pronomen som syner tilhøvet til andre ledd i setninga
Døme
  • dei fire kasusa i tysk er nominativ, akkusativ, genitiv og dativ
Artikkelside

kasus 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som kasus (1

Tyding og bruk

  1. i medisin: sjukdomstilfelle
    Døme
    • eit vanskeleg kasus;
    • ein pasient er meir enn eit kasus
  2. i overført tyding: eksempel (1);
    tilhøve, skjebne
    Døme
    • sosiale kasus;
    • ho skildrar kasusa i blokka si;
    • saken er eit kasus for politikarane
Artikkelside

nomen 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘namn’

Tyding og bruk

i grammatikk: samnemning for substantiv og adjektiv, òg brukt om andre ord som blir bøygde i kjønn, tal og kasus
Artikkelside

kasusspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som har kasus (1
Artikkelside

kasusform

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ordform som merkjer ut kasus (1
Artikkelside

kasusbøying

substantiv hokjønn

Opphav

av kasus (1

Tyding og bruk

bøying av eit ord i ulike kasusformer
Artikkelside

akkusativ

substantiv hankjønn

Uttale

akusˊsativ

Opphav

av latin (casus) accusativus ‘klage(kasus)'; basert på ei feiltolking av gresk (ptosis) aitiatike ‘den påverka (kasusen)'

Tyding og bruk

kasus (1 som syner at eit nomen (1 er direkte objekt i ei setning eller er styrt av visse preposisjonar
Døme
  • i kasusspråk står objektet oftast i akkusativ;
  • den tyske preposisjonen ‘gegen’ styrer akkusativ
Artikkelside

ablativ

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin (casus) ablativus

Tyding og bruk

kasus (1, til dømes i latin, som uttrykkjer retning bort frå ein stad
Artikkelside

deklinere

deklinera

verb

Uttale

deklineˊre

Opphav

av latin de- og clinare ‘halle, bøye’; jamfør de-

Tyding og bruk

bøye substantiv, adjektiv, determinativ og pronomen i kjønn, tal, kasus og bunden eller ubunden form
Artikkelside

kasusending

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

bøyingsending som viser kasus
Artikkelside
Side 1 av 3