Avansert søk

563 treff

Bokmålsordboka 210 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Betydning og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Eksempel
    • en røslig kar;
    • en liten kar;
    • han er en grei kar;
    • karer og kvinnfolk
  2. rik, velstående mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Eksempel
    • det var noe til kar;
    • det er jammen litt av en kar hun har fått

Faste uttrykk

  • det koster å være kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    godt skikket mann
    • han er snart full kar igjen etter å ha vært syk
  • være kar for/om/til
    være i stand til;
    greie, makte
    • han kjempet det han var kar for;
    • han tok i alt han var kar om;
    • han ropte det han var kar til

kar 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt ker, i betydningen ‘rør, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Betydning og bruk

  1. beholder, kjørel
    Eksempel
    • hun fylte karet med vann
  2. fundament til bru
    Eksempel
    • på karet var det lagt en gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. rør, åre i kroppen eller i planter
    Eksempel
    • han hadde sprengte kar i ansiktet;
    • plantene hadde sprukne kar i kornbladene sine

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

kare 2

verb

Opphav

beslektet med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skitt, slim’

Betydning og bruk

rote eller grave med noe kvast;
Eksempel
  • kare sammen glørne på peisen

Faste uttrykk

  • kare seg
    bevege seg langsomt;
    slepe seg fram;
    kreke seg
    • det var så vidt dyret karet seg fram
  • kare til seg
    grave til seg, tilegne seg (på en tvilsom måte)
    • kare til seg offentlige midler

dall 1

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør islandsk dallur; færøysk døll(ur)

Betydning og bruk

lite lagget kar med lokk og hank;
Eksempel
  • en dall med smør

resipient

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som mottar utslipp av forurensninger
  2. mottaker av for eksempel blod eller et nytt organ
  3. kar med fortynnet luft som brukes blant annet ved transport av kornete masse gjennom rørledning

bryggepanne

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Betydning og bruk

brukar, brokar

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

oppbygning som overdelen av en bru hviler på;
jamfør kar (2, 2)

kjørel

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt kerald

Betydning og bruk

  1. (tre)kar til å oppbevare noe i
  2. fellesbetegnelse for mugge, kopp, skål, tallerken og lignende;
    Eksempel
    • vaske de skitne kjørlene

glass

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk glas; beslektet med glans

Betydning og bruk

  1. hardt, gjennomsiktig materiale
    Eksempel
    • arbeide med glass;
    • en bygning i glass og betong;
    • blåse glass
  2. plate eller stykke av glass (1)
    Eksempel
    • skifte glass i et vindu;
    • sette bildet i glass og ramme
  3. mindre beholder eller (drikke)kar av glass (1)
    Eksempel
    • et glass med syltetøy;
    • fylle melk i glasset;
    • hun reiste seg og slo på glasset for å få oppmerksomhet
  4. innhold i et glass (3)
    Eksempel
    • ta seg et glass;
    • ta seg et glass for mye
  5. om eldre forhold til sjøs: en halv time (den tiden et timeglass rant ut på);
    jamfør timeglass
    Eksempel
    • en vakt var på åtte glass

Faste uttrykk

  • ikke spytte i glasset
    ta godt for seg av alkoholholdige drikkevarer
  • kikke dypt i glasset
    drikke for mye alkohol
  • slå glass
    slå på skipsklokka hver halvtime

brodden

adjektiv

Opphav

foreldet perfektum partisipp av bryte

Faste uttrykk

  • brodne kar
    mennesker med moralske svakheter
    • det fins brodne kar i alle bransjer

Nynorskordboka 353 oppslagsord

kar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt karl; jamfør kall (1

Tyding og bruk

  1. mann eller eldre unggut;
    Døme
    • ein vaksen kar;
    • ein liten kar;
    • spørje ein eldre kar;
    • karar og kvinnfolk
  2. rik, velståande mann;
  3. handlekraftig, sterk og dyktig mann
    Døme
    • dei syntest han var litt av ein kar

Faste uttrykk

  • det kostar å vere kar
    det er dyrt å flotte seg
  • full kar
    fullfør mann
    • vere med for full kar;
    • han var frisk igjen og full kar
  • vere kar for/om/til
    vere i stand til;
    greie, makte
    • han prøvde det han var kar for;
    • dei padla alt dei var kar om;
    • han viste at han var kar til å stå i mot

kar 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt ker, i tydinga ‘røyr, åre’ av latin vas; jamfør kjer

Tyding og bruk

  1. behaldar, kjerald
    Døme
    • karet fyltest langsamt med vatn
  2. fundament til bru
    Døme
    • på karet var det lagt ei gangbru
      • som etterledd i ord som
      • brukar
  3. røyr, åre i kroppen eller i planter
    Døme
    • sprukne kar i kornblada

Faste uttrykk

  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

kare 3

kara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

samanheng med tysk kehren ‘sope’ og islandsk kar ‘skit, slim’

Tyding og bruk

rote eller grave med noko kvast;
Døme
  • kare saman glør

Faste uttrykk

  • kare seg
    slepe seg fram (med ulyst);
    kreke seg
    • ho bør klare å kare seg til finalen
  • kare til seg
    grave til seg, tileigne seg (på ein tvilsam måte)
    • dei har kara til seg store verdiar

pynteleg

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • ein pynteleg kar
  • brukt som adverb:
    • det gjekk pynteleg for seg

rettlinja, rettlina

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som lagar eller er i rett linje eller rette linjer
    Døme
    • rettlinja rørsle
  2. som har klare og strenge moralske grunnsetningar;
    Døme
    • ein rettlinja kar

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

resipient

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. vassdrag, havområde eller luftrom som tek mot utslepp av forureiningar
  2. mottakar av til dømes blod eller eit nytt organ
  3. kar med fortynna luft som blir brukt til å transportere kornete masse gjennom røyrleidningar

broten

adjektiv

Opphav

av bryte

Tyding og bruk

  1. som har fått eit brot
    Døme
    • eit brote bein
  2. i overført tyding: som er hindra (og øydelagd)
    Døme
    • brotne voner

Faste uttrykk

  • broten brøk
    brøk der teljar (1) og nemnar også er brøkar
  • brotne kar
    personar utan moral
    • brotne kar finst i alle yrkesgrupper

bryggjepanne, bryggepanne

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør panne (1 ‘kar til å varme brygg i’

Tyding og bruk

brukar 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

oppbygning som overdelen av ei bru kviler på;
jamfør kar (2, 2)