Avansert søk

40 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

isbre

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

større is- og snømasse som ikke smelter om sommeren;

sprekk

substantiv hankjønn

Opphav

av sprekke

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • fjellet var fullt av sprekker;
    • en isbre med svære sprekker
  2. smal åpning
    Eksempel
    • putte brevet i sprekken på postkassa
  3. det å gå tom for krefter eller ikke kunne fullføre en plan;
    jamfør sprekke (4)
    Eksempel
    • løperen fikk en sprekk etter 35 km;
    • stoffmisbrukeren var redd for en ny sprekk
  4. det at en plan, en beregning eller lignende slår feil
    Eksempel
    • sprekken i kommunens boligprogram skyldes tomtemangel

Faste uttrykk

  • slå sprekker
    i ferd med å ryke
    • samholdet slår sprekker

kalving

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. det at visse hunndyr (for eksempel ku eller simle) føder kalv;
    Eksempel
    • det nærmer seg kalving for husdyra utpå våren;
    • etter årets kalving teller moskusstammen rundt 200 dyr
  2. det at isblokker løsner fra isbre eller isfjell;
    Eksempel
    • varmere hav fører til økt kalving fra isbreer langs kysten

brekalv

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stykke som løsner fra en isbre;
jamfør kalv
Eksempel
  • brekalven styrtet i sjøen

brekant

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kant på isbre
Eksempel
  • sette opp sperringer ved brekanten

innlandsis

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sammenhengende isbre som dekker et stort landområde
Eksempel
  • innlandsisen på Grønland

jøkel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫkull, diminutiv av jaki ‘isstykke’

Betydning og bruk

gletsjer

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk, av latin glacies ‘is’; jamfør fransk glacier og glasial

Betydning og bruk

morene

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

  1. masse av steinblokker, grus og jord som en isbre har ført med seg
  2. rygg eller haug av morene (1)

bresprekk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sprekk i isbre
Eksempel
  • falle ned i en bresprekk

Nynorskordboka 20 oppslagsord

isbre, isbrede

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

masse av is og snø som ikkje tiner om sommaren;

isfjell

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stort stykke av is som har losna frå ein isbre og driv i havet
    Døme
    • berre av eit isfjell ligg over vatnet

Faste uttrykk

  • toppen av isfjellet
    det vesle som er synleg, eller som er kjent av noko langt større av same slaget som framleis er ukjent

brekalv, bredekalv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stykke som losnar av ein isbre;
jamfør kalv
Døme
  • brekalven raste ut

brekappe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

isbre som dekkjer terrenget med éi eller fleire kvelvingar og slake skråningar, og som ikkje følgjer topografien til underlaget;
jamfør kappe (5)

platåbre

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

isbre som dekkjer eit større fjellområde

morenejord

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

masse av steinblokker, grus og sand som ein isbre har ført med seg;

esker

substantiv hankjønn

Opphav

av irsk eiscir ‘kam, ås’

Tyding og bruk

lang og smal rygg av sand og grus, danna av sediment avsette frå smeltevatn frå ein isbre

jøkul

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt jǫkull, diminutiv av jaki ‘isstykke’

Tyding og bruk

isbrem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

del av isbre som når utom kysten

kalving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at visse hodyr (til dømes ku eller simle) føder kalv;
    Døme
    • ho fekk vere med på kalving i fjøset;
    • simlene var klare for kalving
  2. det at isblokker losnar frå isbre eller isfjell;
    Døme
    • kalving frå isbreen kan skje utan førevarsel