Bokmålsordboka
kalving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en kalving | kalvingen | kalvinger | kalvingene |
| hunkjønn | ei/en kalving | kalvinga | ||
Betydning og bruk
- det at visse hunndyr (for eksempel ku eller simle) føder kalv;jamfør kalve (2, 1)
Eksempel
- det nærmer seg kalving for husdyra utpå våren;
- etter årets kalving teller moskusstammen rundt 200 dyr
- det at isblokker løsner fra isbre eller isfjell;jamfør kalve (2, 2)
Eksempel
- varmere hav fører til økt kalving fra isbreer langs kysten