Avansert søk

24 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

håndtere, handtere

verb

Opphav

gjennom lavtysk hanteren ‘besøke ofte, drive handel’, fra fransk hanter ‘ha omgang med, besøke, utføre’; i nordisk omdanning og betydningsendring etter hånd

Betydning og bruk

  1. bruke eller behandle et redskap, et hjelpemiddel, et materiale eller lignende
    Eksempel
    • håndtere et redskap
  2. ta seg av;
    bearbeide
    Eksempel
    • et firma som håndterer farlig avfall
  3. gå fram i en sak eller lignende;
    mestre
    Eksempel
    • håndtere en vanskelig sak;
    • han håndterte situasjonen dårlig

takt 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

fra engelsk; samme opprinnelse som takt (1

Betydning og bruk

følelse for hva som passer seg i omgang med andre mennesker
Eksempel
  • vise takt overfor noen;
  • håndtere en sak med takt

Faste uttrykk

  • takt og tone
    oppførsel overfor andre mennesker
    • vite hva som er god takt og tone;
    • vise mangel på takt og tone

muskel

substantiv hankjønn

Opphav

av latin musculus, opprinnelig ‘liten mus’

Betydning og bruk

  1. samling av bunter av fibrer hos mennesker og dyr med evne til å trekke seg sammen og dermed bevege kroppsdeler
    Eksempel
    • ha kraftige muskler;
    • spenne musklene;
    • forstrekke en muskel;
    • bygge muskler;
    • den ødelagte muskelen
  2. i overført betydning: evne til å oppnå eller utføre noe
    Eksempel
    • ha økonomiske muskler til å håndtere krisen

Faste uttrykk

  • vise muskler
    vise at en har makt eller er sterk
    • gjennomføre militærøvelser for å vise muskler

hanskes

verb

Opphav

av hånd

Faste uttrykk

  • hanskes med
    ha med å gjøre;
    prøve krefter med;
    håndtere
    • hun er ikke god å hanskes med

handle

verb

Opphav

av tysk handeln, norrønt handla ‘håndtere, ta på’; av hånd

Betydning og bruk

  1. kjøpe, gjøre innkjøp;
    gå til innkjøp av
    Eksempel
    • gå ut og handle litt;
    • handle inn til jul;
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • handle mat
  2. Eksempel
    • handle med dagligvarer;
    • handle en gros;
    • handle i smått;
    • firmaet handler på utlandet
  3. være virksom, gjøre noe;
    gripe aktivt inn;
    opptre, oppføre seg
    Eksempel
    • ikke bare snakke, men handle;
    • handle raskt;
    • handle som i ørske

Faste uttrykk

  • handle om
    ha som innhold eller emne;
    dreie seg om
    • boka handler om en spion;
    • det handler om å få folk til å le

forholde

verb

Opphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’

Faste uttrykk

  • forholde seg
    • oppføre seg
      • forholde seg rolig
    • være en sammenheng;
      ha seg;
      være (1, 7)
      • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil
  • forholde seg til
    • ta stilling til;
      ta hensyn til;
      håndtere
      • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
      • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
      • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
    • ha et bestemt forhold (4) til;
      relatere til
      • tre forholder seg til seks som en til to

uhamslig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. vanskelig eller tungvinn å håndtere;
    uhåndterlig;
    uegnet
    Eksempel
    • kommoden er stor og uhamslig;
    • umoderne og uhamslige lokaler
  2. Eksempel
    • lange og uhamslige kjoler
  3. ekkel, utrivelig
    Eksempel
    • det var uvær og uhamslige forhold

uoverstigelig

adjektiv

Betydning og bruk

som en ikke kan komme over eller klare å håndtere
Eksempel
  • en uoverstigelig kløft;
  • bolignøden la uoverstigelige hindringer i veien for tilflytterne

uhåndterlig, uhandterlig

adjektiv

Betydning og bruk

vanskelig eller tungvinn å håndtere
Eksempel
  • et uhåndterlig instrument;
  • en uhåndterlig situasjon

forholde seg til

Betydning og bruk

Sjå: forholde
  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    Eksempel
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn;
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på;
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner
  2. ha et bestemt forhold (4) til;
    relatere til
    Eksempel
    • tre forholder seg til seks som en til to

Nynorskordboka 0 oppslagsord