Bokmålsordboka
hanskes
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å hanskes | hanskes | hanskedes | har hanskes |
Opphav
av håndFaste uttrykk
- hanskes medha med å gjøre;
prøve krefter med;
håndtere- hun er ikke god å hanskes med
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
---|---|---|---|
å hanskes | hanskes | hanskedes | har hanskes |