Avansert søk

170 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

gut

substantiv hankjønn

Uttale

gøtt; gutt

Opphav

fra engelsk ‘tarm, innvoll’

Betydning og bruk

tynn, sterk silketråd brukt til fortom ved sportsfiske og til finsøm

habengut

substantiv intetkjønn

Opphav

av tysk Hab und Gut ‘eiendom og gods’

Betydning og bruk

eiendeler, løsøre
Eksempel
  • selge alt sitt habengut og dra av sted

Nynorskordboka 168 oppslagsord

gut 1

substantiv hankjønn

Opphav

truleg same opphav som nederlandsk guit, opphavleg ‘skrytande ung mann’; samanheng med gøy (3

Tyding og bruk

  1. barn av hankjønn
    Døme
    • som gut var han vill av seg;
    • både gutar og jenter;
    • ho fekk ein gut
  2. ung mann;
    mann som er del av eit fellesskap
    Døme
    • han er berre guten enno;
    • siger til dei norske gutane i hopp
  3. i tiltale:
    Døme
    • kom, gutar!
    • å nei, gut, den går ikkje!

Faste uttrykk

  • dei gamle gutane
  • dei store gutane
    dei leiande på eit område
  • det er gut det
    han er ein grepa kar
  • gutane på golvet
    dei som arbeider på grunnplanet (2 i fabrikk eller annan arbeidsplass
  • gutane på skogen
    brukt om den norske motstandsrørsla (som låg i dekning i skogsområde) under andre verdskrigen
  • guten i seg
    det barnlege, gutevorne
    • han har enno mykje av guten i seg
  • guten sin
    grepa kar
    • han er jammen guten sin

gut 2

substantiv hankjønn

Uttale

gøtt; gutt

Opphav

frå engelsk ‘tarm, innvol’

Tyding og bruk

grann, sterk silketråd nytta til forsynd ved sportsfiske og til finsaum

rempling

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør eldre dansk rempling ‘kalv, halvvaksen gut’

Tyding og bruk

  1. ungt dyr av storfe, særleg ung okse (i alderen eitt til tre år)
  2. i overført tyding: unggut

gromgut

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut eller mann som er yndling
Døme
  • han er gromguten på hopplaget;
  • gromguten hans far

glunt

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med glant

Tyding og bruk

Døme
  • ein liten glunt;
  • ver no snille gluntar!

raudkinna

adjektiv

Tyding og bruk

som har raude kinn
Døme
  • ein raudkinna gut;
  • dei er raudkinna av sol og frisk luft

pueril

adjektiv

Opphav

av latin puer ‘barn, gut’

Tyding og bruk

barnsleg og truskuldig;

prygelknabe

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk opphavleg ‘gut som får pryl (i staden for den skuldige)'

Tyding og bruk

pyse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

jamfør svensk målføre pus, pys ‘liten gut’

Tyding og bruk

reddhare, feiging
Døme
  • han må slutte å oppføre seg som ei pyse

bruresvein, brudesvein, brursvein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

gut som følgjer brudgomen under bryllaupet;
jamfør brurejente