Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (

Betydning og bruk

omhyggelig, dyptgående, ordentlig

Eksempel

drøftingene er grundige og reflekterte;
gjøre et grundig forarbeid;
det kreves grundig kjennskap til engelsk

brukt som adverb
- bli grundig lurt;
- gå grundig til verks;
- ta grundig feil

Artikkelside

vel 3

adverb

Opphav

norrønt vel, trykktungt i betydning 1–5, trykklett i betydning 6–8; trolig beslektet med vilje

Betydning og bruk

godt (1, bra
Eksempel
- være vel og bra;
- gjøre vel mot noen;
- vel bekomme!
- vel møtt!
- føle seg vel;
- komme vel med;
- stå vel til
nøye (1, grundig
Eksempel
- tenke seg vel om;
- se vel etter
rikelig, fullt ut
Eksempel
- vente både vel og lenge;
- talen var vel lang – i lengste laget;
- 50 kg og vel så det;
- vel hundre deltakere – litt over hundre;
- lønnen var vel fortjent
riktignok, rett nok
Eksempel
- vel er det vanskelig, men ikke umulig
som konstatering, oppsummering
Eksempel
- hva er det dere har som de andre mangler? Entusiasme, vel!
- vel, så sier vi det slik;
- ja vel, som du vil;
- vel, har du mer å si?
for å uttrykke noe som synes opplagt: da (3, 5)
Eksempel
- hva er vel bedre enn at …;
- det ser du vel!
for å uttrykke det sannsynlige: nok (1, trolig, ventelig
Eksempel
- de greier det vel;
- slikt kan vel skje;
- det blir vel til at vi reiser
om noe en ønsker bekreftet, klarlagt
Eksempel
- du kommer vel i kveld?
- du er vel ikke syk?
- i utrop:
  det kan da vel aldri være dyrlegen!

Faste uttrykk

så vel som
like fullt som;
i tillegg til
kunnskapen er nyttig i jobben så vel som i dagliglivet;
kurset er nyttig for erfarne så vel som nybegynnere
vel å merke
legg særlig merke til dette
du kan gå ut og leke, vel å merke når du har ryddet på rommet ditt

Artikkelside

vaske

verb

Opphav

norrønt vaska

Betydning og bruk

gjøre ren med vann eller annen væske (og såpe);
tvette
Eksempel
- vaske klær;
- hun vasker hendene;
- han vasket seg i ansiktet;
- jeg har vasket over golvet
utvinne metall av løse jordarter ved hjelp av rennende vann
Eksempel
- vaske ut gull av elvesanden
skylle, strømme, fosse (over)
Eksempel
- bølgene vasket oppover svaberget;
- brottsjøen vasket flere mennesker over bord;
- mye rart var vasket i land;
- bølgene har vasket ut en hule i fjellet
fjerne eller rette på noe;
jamfør språkvaske
endre noe til å bli tilsynelatende lovlig eller bedre;
jamfør grønnvaske og hvitvaske (2)
Eksempel
- vaske svarte penger

Faste uttrykk

gutt som har vaska seg
noe til kar
vakse opp
vaske tallerkner, bestikk og annet;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp
vaske ned
vaske grundig;
ta storrengjøring
vaske ned leiligheten

Artikkelside

valse 3

verb

Opphav

av vals (

Betydning og bruk

danse vals
gå, løpe omkring;
streife
Eksempel
- valse rundt i bare pyjamas

Faste uttrykk

valse opp med
sette på plass;
ta grundig i skole

Artikkelside

tillegg

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

noe som legges til
Eksempel
- mot et tillegg i prisen kan en få enkeltrom
- - alderstillegg
  - driftstillegg
  - lønnstillegg
supplement til dokument, bokverk, tidsskrift eller lignende
Eksempel
- lovteksten med tillegg og kommentarer

Faste uttrykk

i tillegg
- som noe ekstra;
  ved siden av
  renter og omkostninger kommer i tillegg
- dessuten, attpåtil
  hun jobber raskt, og i tillegg er hun grundig
i tillegg til
ved siden av
ha mange omsorgsoppgaver i tillegg til arbeidet

Artikkelside

terreng

substantiv intetkjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Betydning og bruk

lende, (fri) mark
Eksempel
- ulendt terreng;
- huset lå fint til i terrenget
- - jaktterreng
  - turterreng
i overført betydning: saksområde, fagområde
Eksempel
- det politiske terrenget

Faste uttrykk

ligge lavt i terrenget
ikke markere seg
hun valgte å ligge lavt i terrenget for ikke å vekke anstøt
sondere terrenget
- undersøke et terreng (1) grundig
- skaffe seg oversikt over en situasjon eller et forhold
tape terreng
miste makt, popularitet eller lignende
tape terreng på verdensmarkedet
vinne terreng
ha framgang

Artikkelside

tenkeboks

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

lydtett avlukke som en konkurrent sitter i mens en annen svarer i en spørrekonkurranse

Faste uttrykk

gå i tenkeboksen
tenke grundig gjennom en sak
partiet gikk i tenkeboksen etter det dårlige valget

Artikkelside

summarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; fra latin, av summa ‘sum’

Betydning og bruk

i korte trekk;

sammentrengt (2), kortfattet

Eksempel

et summarisk referat;
nøye seg med en summarisk oversikt

Faste uttrykk

felle summariske dommer
ta stilling til noe uten grundig undersøkelse og vurdering

Artikkelside

stry

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt strý

Betydning og bruk

korte og grove trevler av hamp eller lin;

jamfør dyttestry

Faste uttrykk

lure/narre noen opp i stry
lure noen grundig (så hen får problemer)
læreren ble narret opp i stry;
bilkjøperen følte seg lurt opp i stry

Artikkelside

statarisk

adjektiv

Opphav

fra latin ‘faststående’, av stare ‘stå’

Faste uttrykk

statarisk pensum
ikke valgfri del av pensum (1) som en må sette seg grundig inn i;
obligatorisk (1) pensum;
til forskjell fra kursorisk pensum

Artikkelside

Nynorskordboka 102 oppslagsord

grundig

adjektiv

Opphav

av grunn (

Tyding og bruk

omhyggjeleg, djuptgåande, nøye

Døme

vere grundig i arbeidet sitt;
verksemda sette i gong ein grundig gjennomgang av produksjonen

brukt som adverb
- arbeide grundig;
- ta grundig feil;
- arbeidet er overtydande og grundig gjort

Artikkelside

leite med lys og lykt/lykte

Tyding og bruk

leite grundig;

Sjå: lykt

Døme

politiet leita med lys og lykt etter den sikta;
vi leitar med lys og lykte, men finn ikkje pengane

Artikkelside

verk 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt verk, samanheng med virke; vyrke ( og yrke (

Tyding og bruk

(det å gjennomføre eit) arbeid;
handling, gjerning
Døme
- leggje siste hand på verket
- - brotsverk
  - hærverk
resultat eller produkt av innsats eller (natur)kraft
Døme
- dette var éin manns verk;
- samla verk av Uppdal;
- grottene er naturens eige verk
- - bakverk
  - kunstverk
  - lappverk
  - livsverk
  - storverk
anlegg som leverer noko, til dømes vatn eller elektrisk kraft;
industrianlegg
Døme
- Løkken Verk;
- han arbeidde på verket heile sitt yrkesaktive liv
- - aluminiumsverk
  - jernverk
  - kraftverk
  - vassverk
mekanisme som driv noko;
maskineri
Døme
- verket driv visarane
- - teljeverk
  - treskjeverk
  - urverk
(offentleg) institusjon eller organisasjon som utfører tekniske eller praktiske samfunnsoppgåver;
stell (4)
- - kartverk
  - postverk
  - televerk
bygningsdel, konstruksjon (2)
- - reisverk
  - rekkverk
vare som er laga av naturprodukt;
jamfør pelsverk
heilskap sett saman av delar
- - avtaleverk
  - bladverk
  - bøyingsverk
  - flettverk
  - leseverk
  - nettverk

Faste uttrykk

gå til verks
- gå i gang
  dei gjekk til verks med dugnad
- gå fram på den nemnde måten
  dei gjekk grundig til verks;
  gå systematisk til verks;
  vi må gå hardare til verks
krona på verket
det som fullendar eit arbeid eller gjeremål
setje krona på verket med å vinne cupfinalen
setje i verk
få i gang;
realisere
setje i verk eit tiltak
skri til verket
ta til med noko;
byrje
dei skreid til verket med sag, kniv og navar

Artikkelside

vaske

vaska

verb

Opphav

norrønt vaska

Tyding og bruk

gjere rein med vatn eller anna væske (og såpe);
tvette (2, två
Døme
- vaske klede;
- han vaskar hendene sine;
- ho vaska seg i andletet;
- eg har vaska over golvet
vinne metall av lause jordartar med å bruke rennande vatn
Døme
- vaske ut gull frå elvesanden
skylje, strøyme, fosse (over)
Døme
- sjøane vaska over båten;
- bølgjene vaska oppover stranda
fjerne eller rette på noko;
jamfør språkvaske
endre noko til å bli tilsynelatande lovleg eller betre;
jamfør grønvaske og kvitvaske (2)
Døme
- vaske svarte pengar

Faste uttrykk

gut som har vaska seg
noko til kar
vaske ned
vaske grundig;
ha storreingjering
vaske ned huset
vaske opp
vaske tallerkar, bestikk og anna;
ta oppvasken
hjelpe til med å vaske opp

Artikkelside

valse 3

valsa

verb

Opphav

av vals (

Tyding og bruk

danse vals
gå, springe omkring;
streife
Døme
- valse rundt i berre underbuksa
i uttrykk

Faste uttrykk

valse opp med
setje på plass;
ta grundig i skule

Artikkelside

tillegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko som blir lagt til;
auke
Døme
- tillegg i løna
- - alderstillegg
  - lønstillegg
supplement til dokument, bokverk, tidsskrift eller liknande
Døme
- lovteksten med tillegg og kommentarar

Faste uttrykk

i tillegg
- som noko ekstra;
  ved sida av
  moms kjem i tillegg
- dessutan, attpåtil
  ho er rask, og i tillegg grundig
i tillegg til
ved sida av
dei har ni tilsette i tillegg til nokre innleigde

Artikkelside

til 1

preposisjon

Opphav

norrønt til, oftast med genitiv

Tyding og bruk

brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
- køyre til byen;
- reise til fjells, sjøs;
- kome til gards;
- gå til altars;
- gå, setje seg til bords;
- gå, leggje seg til sengs;
- søkke til botnar el. til botns;
- dra frå stad til stad;
- følgje (nokon) til døra;
- gå til dokteren;
- spele ballen til nokon
- brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
  vike til sides;
  ta av til høgre;
  vere festa til noko;
  gå heim, be, ha, få til middag(s);
  kome til (verda) – bli fødd;
  setje barn til verda;
  vakne til ein ny dag;
  gje noko til nokon;
  stille til disposisjon;
  tale til folket;
  bli til noko (stort);
  gå til verket – gå i gang;
  gå hardt til verks – fare hardt fram;
  vere kalla til misjonær;
  gjere nokon til lygnar, narr;
  lese, stryke til eksamen;
  kome til rette(s), til sin rett;
  ha tillit til;
  setje si lit til noko(n);
  ha, få kjennskap til;
  tiltjukning til snø
- som adverb:
  strøyme til;
  kome til;
  slå til – hende; godta eit tilbod;
  friskne til;
  isen frys til;
  lyte, måtte til – måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
- liggje til sengs;
- stå til rors;
- vere langt til havs;
- sitje til bords;
- vere til stades;
- reise til fots;
- stå til rådvelde;
- hus til leige;
- ha til eige
- stå lagleg til;
  det står bra til;
  vere glad til;
  halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
- utsyn til sjøen;
- snu ryggen til noko(n);
- ta til gråten, kniven;
- ta til beins;
- andlet til andlet;
- lytte, smile til noko(n);
- referere, syne til ei sak;
- vere villig til noko;
- teikn til betring;
- fryse til is;
- trollet vart til stein;
- bli kåra, utnemnd, vald til bisp;
- kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
- åkeren når ned til elva;
- stå i vatn til knes el. knea;
- eit oppgåvesvar til toppkarakter;
- her er rom til tolv;
- bli ferdig til våren;
- vente til seinare;
- flytte inn til jul;
- til dauden skil oss;
- kjøpe bil til hundre tusen;
- det kostar frå fem til ti tusen;
- frå 1972 til i dag;
- til same tid;
- alt til si tid;
- til alle tider;
- no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
- ta åkeren til veg;
- ordne alt til eigen fordel;
- få boka til gjennomsyn;
- kome til hjelp;
- reiskap til å grave med;
- rope inn til mat;
- rå til noko;
- duge til noko;
- kle seg til fest;
- ha graut til middag(s);
- ha pengar til bil;
- ha noko til merke;
- høve til bonde;
- vere noko, mykje til talar;
- til gagns – grundig; sjå gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
- vere dårleg til beins;
- i form til å sykle;
- vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg;
- ein skuff til å låse;
- grunn til å gråte;
- vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
- knyte seg til noko(n);
- drikke vatn til maten;
- høyre til;
- det ligg til slekta;
- bispen til Agder;
- bli rekna til familien;
- har du sett noko til det?
- ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
- for stor til å gråte;
- for god til å kaste;
- ho er klok til å vere så lita;
- ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
- mor til jenta;
- bror til snikkaren – åt, av;
- ha bispen til morbror – som;
- nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
- vere snar til å gå
i samansetningar med adverb:
Døme
- inntil;
- opptil el. opp til
som konjunksjon: til dess at
Døme
- eg blir her til ho kjem;
- han sprang til han stupte

Faste uttrykk

sleppe til
få plass;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast, eksistere

Artikkelside

terreng

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk terrain; jamfør latin terra ‘jord’

Tyding og bruk

lende, mark, område (særleg utanfor tettbygde strøk)
Døme
- i bratt terreng;
- huset låg fint til i terrenget
- - jaktterreng
  - turterreng
i overført tyding: saksområde, fagområde
Døme
- det politiske terrenget

Faste uttrykk

liggje lågt i terrenget
ikkje markere seg
ho låg lågt i terrenget for ikkje å irritere han
sondere terrenget
- granske eit terreng (1) grundig
- skaffe seg oversyn over ein situasjon eller eit tilhøve
tape terreng
miste makt, popularitet eller liknande
regjeringa tapar terreng i høve til opposisjonspartia
vinne terreng
ha framgang

Artikkelside

summarisk

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå latin, av summa ‘sum’

Tyding og bruk

i stutte drag;

samantrengd (2), stutt (1)

Døme

eit summarisk referat;
gje ei summarisk oversikt

Faste uttrykk

felle summariske dommar
ta stilling til noko utan grundig handsaming

Artikkelside

stry

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt strý

Tyding og bruk

korte og grove trevlar av hamp eller lin;

jamfør dyttestry

Døme

stry som låg att etter spinninga

Faste uttrykk

lure/narre nokon opp i stry
lure nokon grundig (så hen får vanskar)
kommunen lurer innbyggjarane opp i stry;
den tiltalte hevda han var narra opp i stry

Artikkelside

Side 1 av 11

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 108 oppslagsord

grundig

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

vel 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

vaske

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

valse 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tillegg

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

terreng

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tenkeboks

Betydning og bruk

Faste uttrykk

summarisk

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

stry

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

statarisk

Opphav

Faste uttrykk

Nynorskordboka 102 oppslagsord

grundig

Opphav

Tyding og bruk

Døme

leite med lys og lykt/lykte

Tyding og bruk

Døme

verk 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

vaske

vaska

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

vel 3

valse 3

verk 2

valse 3

til 1