Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
56 treff
Bokmålsordboka
32
oppslagsord
gripe inn
Betydning og bruk
gå imellom
;
ta affære
;
Se:
gripe
Eksempel
vi måtte gripe inn og skille partene
;
hun grep inn og fikk stoppet den nye ordningen
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
i stort og smått
Betydning og bruk
i alt
;
Se:
små
Eksempel
være mektig nok til å gripe inn i stort og smått
Artikkelside
i noens/noes navn
Betydning og bruk
Se:
navn
på vegne av noen
eller
noe
;
med den myndighet
eller
posisjon som er gitt av noen
eller
noe
Eksempel
i Guds navn døper jeg deg
;
i kongens navn befaler vi deg
;
gripe inn i lovens navn
;
si noe i sannhetens navn
brukt i forsterkende uttrykk
Eksempel
men i himmelens navn, gjør leksene nå!
i all verdens navn!
Artikkelside
gå mellom
Betydning og bruk
gripe inn (og mekle)
;
Se:
mellom
Artikkelside
forbeholde seg
Betydning og bruk
sikre seg
;
Se:
forbeholde
Eksempel
forbeholde
seg retten til forandringer i programmet
;
statene bør forbeholde seg muligheten til å gripe inn
Artikkelside
stikke hull på byllen
Betydning og bruk
gripe inn for å få fortgang i en vanskelig sak
;
Se:
byll
Eksempel
vi må snakke sammen og stikke hull på byllen
Artikkelside
bry seg
Betydning og bruk
Se:
bry
blande seg inn i utrengsmål
Eksempel
ikke bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
Eksempel
folk gidder ikke bry seg
;
det nytter å bry seg
Artikkelside
gå til aksjon
Betydning og bruk
ta affære
;
gripe inn
;
Se:
aksjon
Eksempel
politiet gikk til
aksjon
Artikkelside
ta affære
Betydning og bruk
gripe inn
;
gå til handling
;
Se:
affære
Eksempel
hun tok affære og ordnet opp
Artikkelside
Nynorskordboka
24
oppslagsord
gripe inn
Tyding og bruk
gå imellom
;
ta affære
;
Sjå:
gripe
Døme
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
Artikkelside
skure
skura
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
gni hardt mot noko
;
skrubbe
(
2
II)
Døme
skure golvet
;
båten skura mot fjøresteinane
Faste uttrykk
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
Artikkelside
mellom
preposisjon
Opphav
norrønt
milli
(
m
)
, mill
(
j
)
um
;
samanheng
med
middel-
og
mid-
Tyding og bruk
på ein stad som er avgrensa på to
eller
fleire sider
;
jamfør
imellom
Døme
dei gjekk med ungane mellom seg
;
det er langt mellom husa
;
Finse ligg mellom Oslo og Bergen
i tidsrommet som skil to tidspunkt eller hendingar frå kvarandre
Døme
mellom jul og nyttår
;
ete mellom måltida
;
det er lenge mellom kvar gong eg ser dei
i intervallet som er avgrensa av to storleikar
Døme
det kostar ein stad mellom 15 og 20 kr
i eit gjensidig forhold som femner om to eller fleire personar
Døme
usemja mellom far og son
;
dette får bli mellom oss
;
mellom oss sagt
;
det er noko mellom dei
brukt for å kontrastere to storleikar
Døme
velje mellom to ting
;
samanhengen mellom arv og miljø
;
sveve mellom liv og død
blant, i lag med
Døme
vere mellom vener
;
vere ute mellom folk
;
ho er mellom dei fremste på sitt felt
Faste uttrykk
falle mellom to stolar
passe til verken det eine eller det andre
gå mellom
gripe inn (og mekle)
lese mellom linjene
forstå noko som ikkje er direkte uttrykt
mellom anna
forutan, ved sida av
;
blant anna
;
forkorta
m.a.
mellom borken og veden
i ei vanskeleg stode
det er lett å hamne mellom borken og veden
Artikkelside
la
3
III
,
late
3
III
lata
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
late
(
1
I)
Tyding og bruk
gje lov
eller
høve til å
;
tillate å
;
ikkje hindre eller setje seg imot
Døme
vi får la henne gjere det
;
vi lèt dei sleppe fri
;
dei lét henne kome
;
vi har late dei drive på med sitt
;
du må la meg tenkje meg om
syte for at noko blir gjort
;
få til å
Døme
dei lét advokaten setje opp eit testament
brukt i imperativ for å kommandere eller oppmode til
Døme
la dette bli mellom oss!
la meg vere i fred!
la oss gå!
Faste uttrykk
ikkje la seg merke med
ikkje vise reaksjon
la bli
ikkje gjere
kan du la bli å forstyrre meg!
la det skure
ikkje gripe inn når noko går gale
la det stå til
ha von om at noko skjer på beste måte
la gå at
det får så vere at (noko er slik)
la gå!
om bord i båt: kast!
la ankeret gå!
ok, det får bli slik!
la høyre frå seg
seie ifrå, gje beskjed
;
gje lyd frå seg
ho har ikkje late høyre frå seg på ei stund
la seg ...
gje tillating eller moglegheit til å
la seg intervjue
;
ho lét seg ikkje skremme
;
dei lot seg ikkje lure
;
han vonar det lèt seg gjere å skaffe opplysningar
la vente på seg
kome seint
snøen lèt vente på seg
la vere
ikkje bry seg om
;
halde seg unna
;
avstå frå
eg klarer ikkje å la vere
;
dei lét vere å reise
Artikkelside
kjenne
2
II
kjenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
kenna
;
samanheng med
kunne
(
2
II)
Tyding og bruk
vite kven nokon er, identifisere
;
vite om noko
;
vere godt inne i
Døme
kjenne nokon godt
;
kjenne nokon på stemma
;
dei kjenner si plikt
;
ho kjende han att
;
dei kjende til saka
oppfatte med sansane
;
merke,
føle
(
1
I
, 2)
, bli var
Døme
kjenne kulde
;
dei kjende målingslukt
;
ho kjenner seg kvalm
sanse inni seg
;
oppleve
(2)
,
føle
(
1
I
, 3)
Døme
kjenne sorg
;
han kjenner på eit sinne
;
ho kjende seg nøydd til å gripe inn
;
få kjenne følgjene av det ein har gjort
røre ved, ta på,
føle
(
1
I
, 1)
;
undersøkje, prøve
Døme
kjenne på tøykvaliteten
;
kjenne nokon på pulsen
;
dei har kjent på ølet
døme
(
2
II
, 1)
;
rekne for
Døme
bli kjend skuldig
Faste uttrykk
kjenne etter
undersøkje med sansar eller kjensler
kjenne etter om det gjer vondt nokon stad
kjenne på seg
ha ei førekjensle om noko
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
Artikkelside
hand
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫnd
Tyding og bruk
kroppsdel ytst på arm, med fingrar som mellom anna kan gripe og halde
Døme
store hender
;
vaske hendene
;
bruke begge hendene
;
arbeide med hendene
;
ha hendene på ryggen
;
stå på hendene
;
klappe i hendene
;
vri hendene
;
spå i handa
brukt i uttrykk for helsing, semje
eller liknande
Døme
takke i handa
;
ta nokon i handa
brukt i
uttrykk
for arbeid, verksemd, medverknad
eller liknande
Døme
ikkje lyfte ei hand for å hjelpe
;
ikkje ta si hand i nokon ting
;
arbeidet er ferdig frå mi hand
brukt i
uttrykk
for eige, forvaring, makt, mynde, vern
eller liknande
Døme
ha mykje pengar mellom hendene
;
samle makta på få hender
;
vere i trygge hender
;
leggje noko i Guds hender
side, kant, plassering i høve til ein person
Døme
huset ligg ved vegen på venstre handa
;
sitje ved Guds høgre hand
samling av kort som kvar av spelarane har fått tildelt i kortspel
Døme
sitje med ei sterk hand
handskrift
(
1
I)
Døme
ha ei leseleg hand
Faste uttrykk
bere nokon på hendene
halde alt vondt borte frå nokon
;
forkjæle
døy for eiga hand
ta livet av seg
falle i hendene på nokon
kome inn under makta til nokon
han fall i hendene på fienden
for hand
med handa eller hendene
;
manuelt
bunaden er sydd for hand
;
skrive brev for hand
for handa
tilgjengeleg
nytte dei materialane ein har for handa
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
frå første hand
direkte frå opphavsperson eller kjelde
;
jamfør
førstehands
få noko frå handa
fullføre noko
;
bli ferdig med noko
få arbeidet frå handa
gje nokon ei hand
hjelpe nokon
gni seg i hendene
vere godt nøgd, særleg
på grunn av
stor vinning
gode kort på handa
gode argument, kvalifikasjonar
eller liknande
som gjer at ein stiller sterkt
gripe med begge hendene
ta imot med iver
eg greip sjansen med begge hendene
gå hand i hand
gå og halde kvarandre i hendene
gå føre seg samstundes
;
utvikle seg parallelt
;
følgjast
urbanisering og avfolking går hand i hand
gå nokon til hande
assistere nokon
ha ei heldig hand med
ha ein god framgangsmåte med noko
ha hendene fulle
ha mykje å gjere
;
vere travel
ha noko på handa
(i eit visst tidsrom) ha førsterett til noko
ha reine hender
vere uskuldig
halde handa si over
verne
i første hand
i byrjinga
;
i første omgang
i hende
til rådvelde
eg har nett fått avgjerda i hende
ikkje sjå handa framfor seg
ikkje sjå noko som helst
leggje hand på
gjere lekamleg vald mot
leggje siste hand på noko
avslutte noko
leggje siste hand på verket
lett på handa
som gjer noko varleg og nøye
leve frå hand til munn
leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
med handa på hjartet
for å vere heilt ærleg
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
med livet i hendene
med fare for når som helst å miste livet
med rund hand
rikeleg, raust
dele ut gåver med rund hand
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
med våpen i hand
med våpenmakt
forsvare landet med våpen i hand
på andre hender
hos andre eigarar
føretaket heldt fram på andre hender
på eiga hand
utan hjelp frå andre
;
for seg sjølv
;
sjølvstendig
greie seg på eiga hand
sitje med hendene i fanget
ikkje gjere noko
;
ikkje gripe inn
ei regjering som sit med hendene i fanget og lèt det forferdelege skje
slå handa av nokon
ikkje vilje ha noko å gjere med nokon
;
svike nokon
ta hand om
ta seg av
ta hand om pasienten
;
ta hand om oppgåvene
vere nokons høgre hand
vere ein uunnverleg hjelpar eller medarbeidar for nokon
vere sjefen si høgre hand
Artikkelside
gripe
gripa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
grípa
Tyding og bruk
ta tak i
;
trive
Døme
gripe øksa med hendene
;
gripe nokon i kragen
;
gripe ballen i lufta
;
gripe tak i noko
;
gripe om noko
fakke
Døme
gripe tjuven på fersk gjerning
;
gripe nokon i fusk
i overført tyding: gjere bruk av
Døme
gripe sjansen
gjere sterkt inntrykk på
;
røre, fengsle, skake opp
;
jamfør
gripande
og
gripen
Døme
filmen greip meg
;
vere sterkt gripen av noko
Faste uttrykk
grip dagen!
brukt for å oppmuntre nokon til å nyte dagen eller bruke dagen i dag godt
;
jamfør
carpe diem
gripe an
ta fatt på
;
gjere
no veit vi korleis vi skal gripe dette an
gripe etter
strekkje seg etter
gripe etter mobilen
kome med
;
nemne
gripe etter høvelege orsakingar
gripe inn
gå imellom
;
ta affære
dei vågar ikkje å gripe inn
;
han greip inn og fekk stoppa slåstkampen
gripe inn i kvarandre
passe inn i kvarandre
tannhjula grip inn i kvarandre
ha samanheng med kvarandre
dei to debattane grip inn i kvarandre
gripe om seg
breie seg
;
auke i omfang
finanskrisa greip om seg
gripe seg i noko
brått bli klar over at ein er eller gjer noko
han greip seg i å vere fæl mot dei
gripe til
ta i bruk
;
ty til
gripe til våpen
gripe ut av lufta
påstå noko ein ikkje har grunnlag for
argumentet er ikkje gripe ut av lufta
Artikkelside
byll
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
dansk
byld
;
samanheng med
ball
(
1
I)
og
bolle
(
1
I)
Tyding og bruk
betennelse med materiefylt opphovning
;
abscess
Døme
huda var full av verkjande byllar
Faste uttrykk
få hol på byllen
få fortgang i ei vanskeleg sak
heimelaget fekk endeleg hol på byllen
gå hol på byllen
bli fortgang i ei vanskeleg sak
no gjekk det hol på byllen, og ho fortalde kva som hadde skjedd
stikke hol på byllen
gripe inn for å få fortgang i ei vanskeleg sak
ho stakk hol på byllen og skapte debatt
Artikkelside
bry
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brüden
‘plage, erte’,
opphavleg
‘drive utukt med’
;
samanheng
med
brur
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
;
jamfør
brydd
Døme
kan eg bry deg litt?
er dette noko å bry hjernen med?
vere brydd med noko
Faste uttrykk
bry seg
blande seg inn i utrengsmål
ikkje bry deg!
vise omsorg
;
gripe inn
det nyttar å bry seg
;
folk kan døy på gata utan at folk bryr seg
;
godt å sjå at folk bryr seg
bry seg med
vise interesse for
;
umake seg med
ho har det for travelt til å bry seg med dette
bry seg om
vere interessert i
ingen brydde seg om dette
vere glad i
dei bryr seg om kvarandre
ta omsyn til
det er ikkje noko å bry seg om
Artikkelside
aksjon
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
aksjoˊn
Opphav
av
latin
actio
, av
agere
‘handle, setje i rørsle’
Tyding og bruk
organisert handling som har til føremål å gripe inn i eller endre ein situasjon
Døme
setje i gang ein aksjon for fleire sjukeheimsplassar
i
fysikk
: følgje av ei kraft;
motsett
reaksjon
Døme
Newtons lov om aksjon og reaksjon
Faste uttrykk
gå til aksjon
ta affære
;
gripe inn
politiet gjekk til aksjon
i aksjon
i verksemd
fotballspelarar i full aksjon
;
sjå ein kokk i aksjon over grytene
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100