Avansert søk

9 treff

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

grøtete, grautet, grautete, grøtet

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som ligner grøt;
  2. uklar, utydelig
    Eksempel
    • en grøtete stemme;
    • grøtete lyd
    • brukt som adverb
      • snakke grøtete

grøte, graute

verb

Faste uttrykk

  • grøte seg
    bli uklar
    • det begynte å grøte seg i hodet hans
  • grøte til
    gjøre uklar
    • høyttalere har en tendens til å grøte til lydsporene når det spilles høyt

Nynorskordboka 7 oppslagsord

grautete

adjektiv

Tyding og bruk

  1. liksom graut;
  2. uklar, utydeleg
    Døme
    • ha ei grautete røyst
    • brukt som adverb
      • snakke grautete

graute seg

Tyding og bruk

Sjå: graute
  1. om korn, gryn: bli grautete (1)
  2. bli uklar
    Døme
    • det grautar seg til for han

elte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av elte (2

Tyding og bruk

elta masse;
grautete masse

graute

grauta

verb

Tyding og bruk

  1. koke graut;
    elte, røre noko saman
  2. ete graut;
    fôre med graut

Faste uttrykk

  • graute seg
    • om korn, gryn: bli grautete (1)
    • bli uklar
      • det grautar seg til for han
  • graute til
    gjere uklar
    • tanken på at dei aldri meir skulle gjere noko i lag, grauta til stemma hennar

grautvoren

adjektiv

Tyding og bruk

grauten

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein grauten masse
  2. Døme
    • vere grauten i mælet

grautaktig

adjektiv

Tyding og bruk

liksom graut i konsistens;
Døme
  • ein grautaktig masse